Gå til innhold
Hundesonen.no

Diva ble påkjørt.


SoppenCamilla

Recommended Posts

Kjenner deg ikke men vil alikevel gi deg min kondolanse og støtte. Dette er helt forferdelig å oppleve.

Mistet selv tispa mi i høst på riksvei 3. Heldigvis døde hun momentant, så tror nesten det må være tyngre for deg.

Føler med deg, det finnes ikke ord som kan veie opp. Men du har iallefall mange her som kan støtte deg.

Måtte Diva hvile i fred og kose seg på de evige "jaktmarker".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Og en ting, Lill, ikke la dette triste avskrekke deg fra å bli glad i nye hunder - at du blir redd for å bli ordentlig glad i en ny hund. Jeg har hatt hund i mange, mange år, og bare én gang har jeg mistet en ung hund, en valp, i en ulykkeshendelse. De andre har vært gamle, og selv de to som var syke og som måtte avlives var gamle hunder. Dét er på en måte det normale, som man må tenke på - ellers tør man til slutt knapt slippe hunden løs, eller la den ute av syne, eller... i det hele tatt HA hund.

Du har hatt det ekstremt tøft nå, men det er ikke "det normale", det som har skjedd; husk det. For blir man så redd for å miste hundene, at man ikke orker å ta sjansen på flere firbeinte, så er det en selv som lider det største tapet. Jeg har som oftest hatt flere hunder, og da er det alltid en hund som står der og logrer med halen og vil ut og leke og gå tur - så man blir dratt avgårde likevel, selv om ting er tunge. Du glemmer likevel aldri de hundene som er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig trist dette her! Føler virkelig med deg Lill. Det er så forferdelig når det skjer så fort. Er ikke mer enn ett år siden jeg mistet min hund etter en påkjørsel. Det er helt forferdelig, men heldigvis blir det bedre etter hvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig, utrolig urettferdig!

Husker når jeg traff henne første gang på Hamar, hu var såå skjønn og du var så stolt og glad for å ha fått den vesle tuppa.. Livet er ikke rettferdig!

IMG_8161.jpg

Diva på Hamar-06

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyf**n så urettferdig!! Leste det når jeg satt på skolen tidligere idag, fikk tårer i øynene. Så ****** urettferdig, miste TO hunder på engang, huff så trist! Sender deg mange trøsteklemmer til både deg og lille Shakil. R.I.P lille Diva. Rest in peace!<33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nei? ;)

Fikk sjokk når jeg leste det, og Lill, vi føler med deg!

To hunder på så kort tid, ufattelig trist! :D

Kondolerer igjen, si i fra om du trenger noen å snakke med..Stiller opp for deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist. Ikke noe moro å miste en hund på en slik måte.

taran: Er du sikker på at det der er bilde av Diva? Synes jeg ser en tissefant der jeg.

Syns faktisk jeg også så det. Men det er ligner sikkert bare på ett eller annet, for det er Lille Diva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...