Er du ?

[puddellover]

Er du funksjonshemmet på noen måte?(adhd,ødlagte bein)

Alltid fint og høre om folk som er "i samma båt"

Jeg har så sterkt hørselstap at jeg må bruke høreapparater.

Noe jeg ikke akkurat er "happy" for! <_<

Men kunne hatt det værre..er faktisk født med det,så jeg har aldri hørt en lyd skikkelig oppdaget det først for 10 år siden da..

Men jeg har gode venner,foreldre som støtter meg, kjempeflott familie ja,kan ikke bli bedre(eller,bedre hørsel hadde gjort susen.. )

Jeg har aldri blitt mobbet/ertet sånn særlig.

Den største utfordringen er egentlig å få med meg hva folk sier i en samtale..,ikke lett.

også hater jeg at folk kaller hørseltapet mitt funksjonshemming...

Jeg har noen spørsmål,

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

2. har du folk som støtter deg?

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

4. Blir du mobbet på noen måte?

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

[BareLinn]

Er du funksjonshemmet på noen måte?(adhd,ødlagte bein)

Alltid fint og høre om folk som er "i samma båt"

Jeg har så sterkt hørselstap at jeg må bruke høreapparater.

Noe jeg ikke akkurat er "happy" for!

Men kunne hatt det værre..er faktisk født med det,så jeg har aldri hørt en lyd skikkelig oppdaget det først for 10 år siden da..

Men jeg har gode venner,foreldre som støtter meg, kjempeflott familie ja,kan ikke bli bedre(eller,bedre hørsel hadde gjort susen..

Jeg har aldri blitt mobbet/ertet sånn særlig.

Den største utfordringen er egentlig å få med meg hva folk sier i en samtale..,ikke lett.

også hater jeg at folk kaller hørseltapet mitt funksjonshemming...

Jeg har noen spørsmål,

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

2. har du folk som støtter deg?

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

4. Blir du mobbet på noen måte?

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

1: Den største utfordringen min kommer når jeg VET jeg må ut alene en dag..F.eks bare i posten

2: Samboern støtter meg,mamma,tante..og di som er syke selv, støtter meg

3: Jeg sliter med sosial angst, og angst generelt jeg..

4: Blir ikke "mobbet",men opplevd at folk er ute etter å ødelegge for meg..Ja det har jeg.. Spesielt når det gjelder mitt forhold til dyr.."klarer man ikke ta vare på seg selv, så klarer man ikke ta ansvar for en hund" har jeg fått slengt etter meg Men bryr meg lite om det nå..For folk vet stortsett ikke hva di snakker om når det gjelder andres problemer

5: Jeg hater å ikke tørre ting..Å ikke kunne gå i kjelleren alene..At jeg skvetter for den minste lille lyd, om jeg er alene hjemme..Og enkelte dager hater jeg, å ikke bare kunne leve innendørs... For noen dager er det så ille..At jeg skulle ønske jeg kunne leve innen leilighetens 4vegger, 24/7

Men så enkelt er det ikke gitt..

Men heldigvis finnes det behandlig som jeg forhåpentligvis kommer 100% igang med snart...

[Guest 2ne]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Alt fra å kneppe igjen bukser til å åpne brusflasker

2. har du folk som støtter deg?

Ja, nå som jeg har en diagnose, er folk veldig forståelsesfulle og støttende..

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

Leddgikt.. En aktiv en, for øyeblikket..

4. Blir du mobbet på noen måte?

Næh, blir ikke mobbet.. Selv om både jeg og andre har det morsomt på min bekostning innimellom

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

At alt skal være et pes - limer inn hva jeg har skrevet i bloggen min om funksjonshemninga jeg..

De aller fleste har jo fått med seg at leddgikt gir deg små-stive ledd. De aller fleste skjønner og at dette kan være litt ubehagelig.. Sånn utover det, så er det mange småting man kanskje ikke helt tenker over at kan være et tema, så sant man ikke har lignende plager selv da Jeg var nemlig innom ergoterapaut i dag, og i min søken etter hjelpemidler, ba damen meg om å gå igjennom en typisk dag for meg, fra jeg sto opp til jeg la meg.. Det blir vel omtrent noe sånt jeg gjør det her nå og..

Om morran.. Så ringer jo vekkerklokka, piper valpen, prater barnet eller så - en sjelden gang i blandt - våkner jeg helt av meg selv.. Av en eller annen merkelig grunn, så liker jeg å sove på ryggen med armene over hodet, hvilket er en teit ting å gjøre, når skulderene er så vonde at du ikke orker å løfte armene tilbake til normal posisjon igjen. Dagens første (pr)øvelse er derfor å få armene over hodet på minst mulig måte, sånn at det går an å stå opp. Dette foregår som oftest med at jeg først vrir meg til en side, drar armen ned, så vrir meg over på andre siden for å gjenta med den armen.. Når armene er på plass, er det på tide å komme seg opp i sittende stilling, ergo er det å rulle over på "sengekant-siden", dvs den siden som vender mot rommet og ikke inn i sengen.. Her setter jeg meg halvveis opp på albuen, mens jeg velter beina mine utfor kanten av senga - noe som er litt ubehagelig fordi de som regel er litt stive etter natten. Når jeg har kommet så langt, samler jeg meg litt på sengekanten før jeg tar sats og "reiser meg opp"..

"Reiser meg opp" i gåseøyne, for beina er jo fortsatt litt stive, så jeg er ikke helt sikker på om den kroppsstillingen kvalifiseres som "opp"? Men ihvertfall, vel "oppe" er det bare å sette kursen for doen, jeg MÅ nemlig på do når jeg står opp.. Og jeg vil gjerne understreke MÅ! Det å komme seg på do er interessant, for det å sette seg ned funker ikke helt med dårlige knær, så det som skjer er at jeg sikter på doen, drar ned buksa og "daler ned" på dosetet.. Med et smell Jeg har heldigvis ikke bomma på doen enda, og med det scenarioet jeg ser for meg OM det skulle skje en gang, så håper jeg at jeg fortsetter å være like treffsikker fremover..?

Når jeg har vært på do, så må man jo kle på seg.. Bukse går sånn nogenlunde greit, så sant den ikke er bittelitt trang og har knapper da, da kan det være at jeg må ha hjelp.. Det syns yngstebarnet mitt er morsomt da, at mamma som er OVER 30 år, må ha hjelp til å kneppe igen buksa.. Gensere er litt opp og ned hvor enkelt det er å få på seg.. Er den trang, sånn at armene blir "fanget" i genseren, så hender det jeg får litt sånn tvangstrøye-følelse (uten at jeg VEIT sikkert hvordan det er), men litt baling og slossing med armer og pupper og sånt, så har jeg som regel fått genseren på meg nogenlunde greit.. Og da er det egentlig skikkelig nedtur å oppdage at genseren er bak frem Sokker kan være litt slitsomt, jeg har jo ikke balanse, så sokker må påføres sittende.. Og hvor sitter jeg? På doen, selvsagt - og jeg fortalte jo hvordan jeg landet på den litt over her? Nå har jeg ikke all verden av styrke i hendene - det har jeg faktisk målt i dag - så det å få på seg sokker, er ikke sååååå enkelt det heller, så det må foregå i etapper.. Først drar vi sokken over tærne, så over hælen, også opp på ankelen.. Repeter! Og nå er jeg som regel klar for å lufte hundene..

Jeg må jo selvsagt ha på sko når jeg skal ut, og jeg har vært lur nok til å la joggeskoene være såpass åpne at det bare er å stikke beina nedi og gå. Jakke er omtrent like spennende som genser, det går bra så lenge armene ikke blir fanget i ermene, liksom.. Bånd på jakthund-Dina - det 8 meter lange flexibåndet åffkårs, tungt som et mordvåpen og aller helst med en noe gjenstridig knapp på bremsa.. Wee <_< Emma er heldigvis løshund fortsatt, så vi stavrer oss opp trappa (har DU prøvd å gå opp en trapp med stive bein?) og ut på plenen.. Jeg er stolt av gangen min, en pensjonist med rullator hadde vært misunnelig

Ute suser hundene frem og tilbake på plenen før de gjør sitt, så går vi inn for frokost.. Emma og Dina får før jeg lager mat til meg.. Mest fordi at det tar litt tid å lage frokost til meg, særlig om det skal løpe en liten belgervalp i beina på meg hele tiden.. Prøv å snuble med stive bein du, så skjønner du hva jeg mener.. hehe

Jeg er selvsagt værst om morran, før leddene får gått seg til og sånt, så bare det å åpne kjøleskapdøra krever et ordentlig tak og litt vilje i røsket i døra.. Og en liten bønn om at den ikke glir igjen sånn med en gang, for det vakumet som suger til seg døra da, er litt verre å håndtere enn det vanlige suget i døra, liksom.. hehe - Jeg kjøper selvsagt ferdig oppskjært brød, for om jeg skal skjære brød sjøl, blir ei skive omtrent 4 skiver tjukk, og så sulten er jeg ikke.. hehe

La oss nå si at jeg må på butikken - og jeg kjører selvsagt bil - for å kjøpe brus.. Jeg er jo glad i brus, jeg drikker en del i døgnet, så Rimis 6packs med halvannen liter Cola Light er det jeg kjøper når jeg skal ha brus.. Og på veien må jeg fylle bensin..

Escorten er en fin bil, den er som regel ganske grei å ha med å gjøre og, men noen ganger så er det vanskelig å få opp låsen.. Nøkkelen er ikke så stor, og det er ikke finmotorikken heller, så innimellom så har jeg og nøkkelen en liten diskusjon om hvor ***** vanskelig en morragretten dør skal være.. Og jeg veit det funker, for plutselig så går låsen opp! Jeg vant jeg vant Dørhåndtaket er litt tregt med stive fingre, og vi gjentar prosedyren vi har med kjøleskapdøra, et godt tak og litt vilje i røsket, så døra åpner seg! Weee Så kommer prosedyren fra do-nedsittet seg, jeg sikter og daler ned i setet, før beina løftes like omhyggelig inn i bilen som jeg løftet de ut av senga for bare en stund siden! Way to go, Tone, NÅ er vi klare.. Eller?

Av en eller annen merkelig grunn, klarer jeg alltid å vri rattet sånn at rattlåsen slår inn, noe som gjør tenninga litt hardere å vri rundt, og er det noe jeg ikke trenger, så er det litt hardere tenning å vri rundt.. Så jeg lirker og lokker litt, jeg hører et knepp, så kan jeg starte vidundermaskina mi! Giret lirkes i revers, jeg begynner å ratte cm for cm, før clutchen slippes sakte ut.. Så blir det samme lirking inn i førstegir, før vi begynner å ratte cm for cm igjen, sånn at vi kan kjøre forover.. Juhu.. Nå er vi igang

På bensinstasjonen er det pes, for nøkkelen må inn i bensinlokket og vris om for å kunne ta dette av, og det er hardt.. Å holde inne pumpa til jeg har fylt ønsket mengde bensin, likeså.. Men det aller største problemet er å få inn bensinlokket og låse den igjen på, for DET er hardt det.. Og jeg føler meg bare litt teit der jeg står og dytter og dytter og febrilsk prøver å vri nøkkelen på plass sånn at jeg kan ta den ut - selv unger får til sånt, det veit jeg, for mine barn har måtte hjelpe meg.. Med det og..

Samme omstendige start av bil-prosessen som hjemme, så er vi på vei til butikken.. Jeg skal som sagt ha brus, 6pack med halvannen liter cola light.. Det er tungt det, når hendene ikke funker, så jeg føler meg som en skikkelig svekling der jeg sliter med å få min dyrebare brus opp på båndet sånn at dama kan finne strekkoden.. Jeg betaler, sliter med å få brusen av båndet igjen, og bærer 6packen så det ser ut som om den veier 50 kg ut til bilen..

Å lage middag er morsomt.. Mine søte små bestiller stadig kjøttdeig og spaghetti.. Selve tilbredelsen går greit, da tilfører man jo litt etter litt.. Så kommer tiden for å helle vannet av spaghettien Igjen, jeg bærer kjelen som jeg bar brusen - det ser ut som om det veier 50 kg.. Kjelen settes på kanten av vasken, jeg tipper kjelen sakte mot dørslaget, og når jeg ser jeg treffer rett, så "vipper" jeg resten av kjelen over sånn at alt forhåpentligvis havner i dørslaget og ikke i vasken.. Det går som regel bra, det er som oftest mer spaghetti i dørslaget enn i vasken *stolt* Å tømme kjøttdeigen ut av stekepanna har jeg droppa, her blir maten servert i panna - og sånn er det bare.. Den er for uhåndterlig for meg, selv om den egentlig er både liten, lett og nusselig..

Å åpne brusflasker er ikke lenger så enkelt som jeg mente det var før, men jeg har fått en egen teknikk for det og.. Jeg setter flaska mellom beina, holder fast, lager skiftenøkkel av høyrehånda, trer den på flaska, klemmer til med venstrehånda og vrir.. Det pleier å funke! Av en eller annen merkelig grunn, er det lettere å åpne halvannen litere enn halvlitere da Her i sommer kjøpte jeg meg grønn iste på vei hjem fra Askim, det var kjempevarmt og jeg holdt på å dø av tørst.. Og grønn iste, det er godt når man er halvdød av tørst! Så jeg "hopper" inn i bilen og prøver å åpne flaska.. Neeeeh.. Gikk ikke det gitt.. Prøver igjen, frustrert og fortsatt tørst.. Funker fortsatt ikke.. ***** drit Nå er jeg dessverre litt for stolt for mitt eget beste, så det var ikke snakk om å gå inn igjen og spørre noen der, så jeg kjørte jeg.. I en time kjørte jeg, tørst og varm og sur, med den grønne iskalde isteen liggende i setet ved siden av meg, uten å få av korken.. Og jeg drakk vann når jeg kom hjem!

Å gå tur med hundene går heldigvis greit.. Dina er grei i bånd, Emma foreløpig for liten til å være ugrei..Å plukke opp bæsj, derimot, kan være små-interessant.. For det første så er det jo plastposer man plukker opp driten med, og det er ikke sånn at de bare åpner seg når man skal tre de på hånda, liksom, så litt kløning blir det jo.. Dina spiser jo en del om dagen, hvilket man ser på mengden hun legger igjen.. Så der står jeg, med en liten sort en på stive hånda og prøver å grave opp hundebæsj på størrelse med kukaker.. Det er ikke enkelt det..

Å legge seg går stort sett greit.. Jeg har jo elektrisk tannbørste, og avkledning er enklere enn påkledning.. Jeg lander i senga, graver meg inn i dyna, slukker lyset og sovner.. Forholdsvis fort, heldigvis.. hehe

Når det er sagt, har jeg fått en hel haug med hjelpemidler siden den gang, som knappeknepper, korkopptrekker, forhøyet dosete, nøkkelforlenger osv.. Og begge hundene driter normalt og går pent i bånd

[ellish]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Å gå ute blant masse folk og "skitne" ting

2. har du folk som støtter deg?

Familien, typen og såklart gode venner

3. hvilken type "funksjonshemming" har du

OCD ( tvangshandlinger, tvangstanker) og Angst

4. Blir du mobbet på noen måte?

Nope, men vi har det alltid litt moro med det:P

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

Er så vant med det.. Hatt OCD og angst siden jeg var 3-4 år gammel. Var skikkelig syk før vi fikk Tassen, da var jeg 11 år. Når jeg følte meg skitten (fobi mot bakterier altså ) Så gravde jeg hendene mine ned i pelsen han og da ble jeg ren og pen Det jeg hater er vel egentlig mest det å ikke klare å være spontan, alt må planlegges å skrives på lapper Vaske hendene i en evighet etter å ha henta posten er vel heller ikke så kjekt Men det har vært mye verre, sovna jo i dusjen på barneskolen så har det egentlig godt jeg

[Lemen]

Etter litt frem og tilbake, har jeg tenkt til å svare på denne tråden, siden jeg venner meg til min status som "funksjonshemmet"

1. Hva er den største utfordringen i hverdagen?

Å holde samme tempo som de rundt meg, bokstavelig talt - lungesyke går saaakte i oppoverbakke blant annet. Agility er derfor ikke et satsingsområde lenger...

2. Har du folk som støtter deg?

Jepp, jeg har en fantastisk familie og veldig gode venner.

3. Hvilken type "funksjonshemming" har du?

Jeg ble akutt lungesyk for snart 4 år siden, selvfølgelig midt i eksamenperioden på universitetet..

Lungekapasiteten er svært redusert, mellom 40 og 50% av normalen, kommer ann på vær, vind, luftforurensing..

Ironisk nok fikk jeg røyke"hater" nr 1 en svært sjelden lungesykdom som heter Konstriktiv peri-bronkiolitt, også kjent som "Post viral constrictive bronchiolitis". Sykdommen har mange likhetstrekk som KOLS, men kommer ikke av røyking. Det har vært under 5 tilfeller registrert ved Rikshospitalet, noensinne.. Det finnes ingen medisiner for sykdommen, den er altfor sjelden og sær, så det blir neppe utviklet medisiner med det første heller. Heldigvis er det mye flott innen astma og KOLS medisiner.

(EDIT: Om noen kommer i skade for å google sykdommen min så har jeg ikke den dødelig sykdommen BOOP/Obliterans. Jeg har en mye sjeldnere variant som har en mer positiv prognose)

]4. Blir du mobbet på noen måte?

Hvorfor skal noen mobbe meg for lungene mine ikke fungerer optimalt? Men galgenhumor.. det har jeg og mine næmeste heldigvis nok av.

5. Hva hater du med "funksjonshemmingen"?

Jeg hater å ha lunger som jeg ikke kan stole på.

Vennene min sier alltid om meg at "Jeg er altfor frisk i hue til å ha en slik syk kropp.."

[Havana]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Å holde seg våken. Husarbeid. Å få gjort ting som ikke inngår i den daglige rutinen min.

2. har du folk som støtter deg?

Har kjempeflotte venner og familie som stiller opp.

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

Narkolepsi.

4. Blir du mobbet på noen måte?

Hadde det tøft da jeg gikk på ungdomsskolen før jeg fikk diagnosen. Ble ikke direkte mobbet, men det var mye baksnakking fordi ingen trodde på at jeg faktisk var dårlig. Ble stemplet som hypokonder. Etter at jeg ble voksen og fikk diagnosen har folk vært forståelsesfulle.

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

- Å aldri være utvilt.

- At jeg bare får gjort en brøkdel av alle de tingene jeg har lyst til å gjøre.

- At det er så vanskelig å planlegge ting fordi jeg aldri vet om jeg kommer til å være våken nok eller ikke.

De daglige turene med hundene er utrolig viktige for å holde meg i gjenge. Det at jeg går og prater/leker/trener med dem, og hele tiden må følge med på hva de driver med, gjør at jeg klarer å holde meg våken. Når jeg gjør andre ting i løpet av dagen er hundene også til stor hjelp for at jeg skal holde meg våken. Isak har også den viktige og krevende oppgaven med å vekke meg hver morgen. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem

[linniogamy]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Prate med andre.

2. har du folk som støtter deg?

Japp, har foreldra mine.

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

Jeg har ADD og angst og deprisjon.

4. Blir du mobbet på noen måte?

Ble mobet fra 1-9 klasse.

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

Det at jeg ikke klarer og konsentrere meg lenge omgangen.

At jeg har vanskligheter for å prate med andre.

Også at det er slitsomt å gå rundt og være "lei seg" hele tiden.

[janne&kenny]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Å lese et ord høyt.

2. har du folk som støtter deg?

kjæresten min er kjempe god å ha! Han hjelper meg når jeg sliter med lekser.

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

Dysleksi , allergi og astma

4. Blir du mobbet på noen måte?Nei

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

Å ikke være sikker på at jeg toler hunder

Kan egentlig ikke ha de dyra jeg vil rundt meg, men driter litt i det...

Jeg kan ikke lese høyt, fordi jeg vet aldri om jeg leser ordet riktig.

Lese til prøve er grusomt

Andre leser seg til kunnskaper om hund, det er veldig vanskelig for meg. Har lest ei bok om hund..

Dette var en veldig god tråd. Føler meg litt bedre etter å ha lest at andre også sliter...

Jeg har også depresjon, men den begynner å bli bedre å jeg går ikke på piller. Jeg sliter litt i sosiale sammenhenger men klarer meg!

[bitteliten]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Komme meg ut/få gjort ting

2. har du folk som støtter deg?

Ja har ett stort nettverk rundt meg nå, både venner/familie og psykiatriteamet i kommunen.

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

Bipolar lidelse type 2 (manisk depressiv) og angst. Dette innebærer mye småting som migrenelignende hodepine, muskel/skjellettlidelser, svingninger i humøret mm.

4. Blir du mobbet på noen måte?

Ikke nå som voksen

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

Aldri å vite hva slags form jeg er i

[Anettex]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

slappe av når jeg er alene hjemme

2. har du folk som støtter deg?

ja, samboeren min, og foreldrene hans..

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

angst for å være alene

4. Blir du mobbet på noen måte?

nei er så få som vet om det

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

at jeg føler meg til hinder når samboeren vil ut på noe hele natta.. så er jeg flau over det så jeg våger ikke være hos foreldrene hans og mine foreldre vet ikke om det så... jeg sleit veldig før hele dagene men jeg har bedret meg enormt så nå er det kun natta som er den delen jeg ikke klarer alene..

[vipsen]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Komme meg ut/få gjort ting

2. har du folk som støtter deg?

Ja har ett stort nettverk rundt meg nå, både venner/familie og psykiatriteamet i kommunen.

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

Bipolar lidelse type 2 (manisk depressiv) og angst. Dette innebærer mye småting som migrenelignende hodepine, muskel/skjellettlidelser, svingninger i humøret mm.

4. Blir du mobbet på noen måte?

Ikke nå som voksen

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

Aldri å vite hva slags form jeg er i

Bare siterer deg, godt å se man ikke er alene... Er også bipolar2 og sliter periodevis med en del angst, konsentrasjonsproblemer og ting som følger med det.

[Renate A]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Må være mye hjemme når jeg har utbrudd, alltid nær et toalett

2. har du folk som støtter deg?

Mamma, Mormor, Bror og venner

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

Ulcerøs Colitt, enkelt forklart en betennelse i tykktarmen.

Har hatt sykdommen i snart 17år så tarmene begynner å bli litt "slitne" nå, derfor får jeg oftere utbrudd.

4. Blir du mobbet på noen måte?

Nei, ikke som barn heller.

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

Hater egentlig ikke så mye med den, er liksom blitt så vant med å ha sykdommen nå at jeg tilpasser hverdagen fra dag til dag etter dagsformen min.

Jeg har lært meg å se på livet med litt annen glede enn andre tror jeg.

Det er en ting jeg hater og det er når folk skal ta veldig mye hensyn og dille med meg, det er jeg ikke så flink til å takle, liker å leve som normalt også er jeg heller hjeme år sykdommen til sier at det er "hjemmedag"

[Marianne&Java]

Har egentlig aldri sett på det som noen funksjonshemming, men kan jo slenge meg på, når jeg ser hva dere andre skriver!

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

Å gjøre ting som krever konsentrasjon, orke å gjøre ting(ikke hver dag da! Var værre før egentlig), situasjoner jeg må stå mye!

2. har du folk som støtter deg?

Jada! Spesielt mamma da!

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

En nevrologisk sykdom som heter Polynevropati og Skoliose (skeiv rygg). Hatt polynevropatien i 2 år og ryggproblemene i 4-5 år!

4. Blir du mobbet på noen måte?

Neida! Men som 2ne så har jeg og venner det morsomt på min bekosting noen ganger! Hehe! Er jo helt utrolig hvor mange rare skavanker en kropp klarer å ha!

Har noen venner da, som egentlig aldri har trodd at jeg har vært/er syk!

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

Jeg hater at jeg ikke kan gjøre akkurat det jeg vil! Polynevropatien er grunn til at jeg ikke er ferdig med skolen og ikke kommer til å bli det på en stund! Det hater jeg!

Kommer ikke til å klare drømmejobben min pga ryggen! Det hater jeg aller mest egentlig! Og at den bare blir vondere! Er litt redd for hva jeg kan klare å jobbe med og hvor lenge jeg kan klare det egentlig! Men men! Får ta tingene som det kommer!

[siljestokka]

1. hva er den største utfordringen i hverdagen?

hm.. Muntlige prøver, snakke med fremmede. Tåler veldig lite, treng ikkje mange dårlige ord før eg kjenner gråten i halsen. Komme i samtaler med folk å få mer bekjentskap.

2. har du folk som støtter deg?

far, venner, hunden min;)

3. hvilken type "funksjonshemming" har du?

Vet ikke om eg har noen spesiele funksjonshemninger. Sliter med dårlig sjølvtillit og deperisjoner. I tillegg så har eg ein låg stemme og eit dårligt syn. har god blodtilførsel i hodet, så rødmer veldig lett=/.. Det irriterer meg mye. Slekta vår har alltid fått hørt fra det ja. Liker å være alene

4. Blir du mobbet på noen måte?

Neh.. vet at folk baksnakker meg. Har fått hørt litt om utseende mitt og stemmen. Litt om rødfargen. Ellers ikkje så mye. Noen Folk er bare frekke og overlegne mot meg. Men får vell bare leve med det.

5. hva hater du med "funksjonshemmingen?

At noen tar seg til rette og bruker dem til å snakke drit til deg. Tror de er så mye bedre enn alle andre(inkludert meg).