Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltien Buster :)


Bambings

Recommended Posts

Hihi, så overraskende at du har svart på denne tråden, Silje. :)

Gratulerer med kjempesøt valp! :)

Stiller meg uforstående til det utsagnet der! :icon_redface::lol:

Ingen hemmelighet at jeg er kronisk nysgjerrig på sheltier og deres linjer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster stammer fra kennelen Mainland's Sheltie. Faren er "Hillacre High on Style".

Jeg hentet ham forrige fredag, og da var ikke papirene klare..men jeg får stamtavlen i løpet av noen uker, og da vil jeg ha litt mer informasjon :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at man ikke får stamtavlen når man henter valp, så den kommer nok om en mndog to, alt etter hvor raske dem er i NKK :)

Kjenner godt til både kennelen og faren.... og er litt hissig hvorfor de ikke har lagt ut på hjemmesiden om det kullet... jeg er så nysgjerrig på hvem moren er! :lol::icon_redface: Vi har enda en mainland valp (eller han begynner vel å bli litt større nå men) her inne på hundesonen :)

(noen som vet om det finnes en kur for denne nyskjerrighetssyken min her?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :icon_redface: Han er søt ja!

Silje: Moren heter Vicki, (vet ikke om det er rett stavet), men jeg vet ikke hele navnet hennes. Skal poste det her nå jeg finner det ut! :lol: Hun er tricolor som valpene. Rart at kullet ikke er postet, men den er vel såkalt co-owned. Det var ikke selve oppdretteren som hadde tispen, men en gutt som hadde fått Vicki i voksen alder og fikk sette valper på henne. Må vel nevne at jeg ikke er noen ekspert på akkurat hvordan alt dette fungerer, er liksom mest interessert i selve hunden :) Men nå er jeg litt nysgjerrig, for han kommer visstnok fra bra linjer. Det hadde vært gøy å en gang få paret ham..

Jeg har elsket sheltie siden jeg fikk min første, Tico, på omplassering i 1999. Da var han 4 år, og han ble aldri helt frisk psykisk. Vet ikke helt om problemet var at han ikke fikk oppleve nok som liten eller om han ble mishandlet på noe vis, men han var veldig redd for fremmede.. Han var ikke bare reservert, men han kom i forsvarsposisjon til alle. Det var slitsomt, så nå er det veldig gøy med en valp! (Likevel ble jeg forferdelig, forferdelig glad i ham). Da Tico døde var jeg ikke i tvil om hvilken rase jeg skulle ha! Alt ved dem passer livsstilen min, og så er det jo verdens vakreste rase etter min mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre om Tico... men godt at han kom til et stabilt hjem.

Jeg skal ikke krangle med deg om at rasen er verdens vakreste, for der er vi nok veldig enige :D

Jeg ser du kaller deg Sola, du er vel ikke fra Sola og vel? For i så fall så må du jo bli med på sheltietreffene vi har på Hellestøe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jo ønske jeg var fra Sola nå da, men det er bare kallenavnet mitt :/ Sandefjord er litt langt unna... men kanskje det fins noe i nærheten her også? Når valpen blir eldre hadde det jo vært gøy å ta ham med dit på et treff da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :D Og han er litt av en mammadalt..

Kanskje litt for mye...så driver og trener på å være alene nå...Han begynte å hyle bare jeg viste tegn til å forlate ham...men jeg får lov å gå ned mens han sitter oppe nå da..selv om han er våken, det er fremskritt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :D Og han er litt av en mammadalt..

Kanskje litt for mye...så driver og trener på å være alene nå...Han begynte å hyle bare jeg viste tegn til å forlate ham...men jeg får lov å gå ned mens han sitter oppe nå da..selv om han er våken, det er fremskritt :D

Ja jeg kjenner til både oppdrettet og tispen :P Herlig jente det (trooor ikke jeg har møtt IRL, men skal ikke påstå noe så veldig bastant)

Ellers var det da veldig irriterende at du ikke var fra Sola da, du vurderer vel ikke å flytte dit vel :D

Men som Camilla sier, de har jo treff i vestfold også. Og om jeg ikke husker helt feil, så har sheltieklubben og treff der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nææ..har hus og job her, hehe.

Moren var en veldig fin hund...etter det jeg kan dømme i alle fall :D

Håper det blir noen treff i vestfold ja! Men både jeg og samboer liker å kjøre, så om det skjer noe andre steder i landet når valpen blir _litt_ eldre så er det ikke umulig at vi tar en tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...