Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis en hund biter etter deg


goJJo

Recommended Posts

Jeg har tenkt litt og lurer igrunn litt på hva som er det rette å gjøre om en hund biter etter deg om du tar etter maten, kjøttbein, godbiter den har fått osv.

Hvordan skal du egentlig reagere første gang dette skjer? Du er jo helt sikkert ganske uforbredt første gang den biter etter deg, eller kanskje "bare" knurrer.

Hvis man blir paff og trekker til seg hendene, lærer den da at det lønner seg å bite etter deg neste gang?

Hvis du "tar igjen" med hunden, skaper det vel bare mere aggresjon?

Har heldigvis ikke det problemet med min hund, men satt bare å lurte på hva som egentlig er det riktige, om det er noe fasitsvar...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk blitt bitt jeg av en ukjent hund. Jeg var bare 10-år gammel da det skjedde, gikk forbi huset til en elghund som glefset takk i armen min. Gikk heldigvis bra, men fikk et gedigent kjøttsår og blodet sprutet. Og det er ikke første gang den hunden har bitt unger. Måtte på sykehuset for å sy ett par sting, utrolig nok var det sykepleieren som eide hunden, og sa at det var "første" gangen den hadde bitt noen, og det var nok ikke med vilje. Begynte faktisk å le av det jeg. Menmen, vi valgte å ikke anmelde, men det er rart ingen andre har gjort det, hunden har bitt flere barn både før og etter meg. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg egentlig ingen grunn til å ta etter noe jeg har gitt hunden, enten det er mat eller bein. Dersom jeg ønsker beinet hunden har fått, så roper jeg på hunden og sier takk takk og gir en godbit som takk for at jeg får beinet.

Jeg er for bytting for å hindre matforsvar. Dersom man går inn og tar mat eller bein fra hunden uten å gi noe tilbake, så kan man fort øke bytteforsvaret.

Dersom hundene har tatt noe de ikke får ta, så tar jeg det fra dem. Knurrer dem til meg så ignorerer jeg dette og tar det med makt - jeg er den sterkeste uansett. Dette skjønner de, og da glefser/biter de ikke etter meg.

Hadde inne en hund som hadde stort bytteforsvar. Hun gir nå villig fra seg alt hun får dersom man ber om dette, nettopp fordi nye eieren har trent på bytting med henne. Sev ros er bra nok for henne når hun vet hun får det tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Har tenkt endel på det at det kan være lurt å trene opp hunden til å være vant til at man bytter ut ting. Har ikke gjort det med den jeg har nå, men kanskje jeg skal begynne med det. Har småbarn i huset og selv om man har fortalt de hva som ikke er lov, så vet man jo aldri. Da er det bedre at hunden er vant til at det pleier å komme noe godt ut ifra det hvertfall :hmm:

Det med å putte noe godt i matskåla når man går forbi er ikke dumt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Ja, ikke bare bruke noe spiselig, men også rose med stemmen og seg selv :hmm: Skal huske på det også.

Takk for hjelpende svar, er litt klarere i tankegangen nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har de hundene vi har hatt, ikke hatt noe " eiertrang" på noe, verken på leker eller mat. Når valpen fikk mat, gikk jeg bort til matskålen og sa " takk" , holdt den bak ryggen og gav den tilbake etter ca 5 sek samtidig som jeg roste henne med lys stemme :hmm: Dette gjorde jeg i en ukes tid. Og da lærte hun at hun ville få maten sin tilbake ;) Dette har jeg gjort med alle hundene mine, og det har fungert helt greit.

Den eneste gangen må være boxer nr 2 som klikket da jeg skulle ta fra henne griseøret. :rolleyes: Hun rett og slett hang i armen på meg. Da hevet jeg stemmen, tok henne lett i nakkeskinnet og sa strengt " NEI ", og når hun da kom krypende til meg og logret forsiktig, fikk hun griseøret tilbake. Etter denne episoden har hun aldri gjort det igjen. Ikke med barna i huset heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri fått inn en hund i hus med dette problemet, men så har jeg aldri hatt omplasseringshunder heller da. Med valpene har vi løst dette med å venne de til at en hånd kan rote i matskåla og også ta den vekk uten at de skal bry seg og de får den alltid tilbake. Nå får de jo stort sett alltid ha maten i fred men som det nevnes her så kan det være greit med tanke på barn i huset og også om man må ta fra de mat eller annet av andre årsaker. Hunden vet at den får maten tilbake og jeg har aldri opplevd at noen av de hundene jeg har hatt i hus har hatt matforsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hvis den som valp har hatt litt vanskelig for å få mat slik som min hadde så kan den vise tegn til aggresjon når den kommer i nytt hjem og maten blir servert. min pleide å knurre når jeg la hånden i skålen, så da klappet jeg den mens jeg rose og slapp deretter godbiter i matskålen. 1 gang så glefset den etter hånden, da tok jeg den i nakkeskinnet og snakket hardt nei og og siden det aldri gjort noen ting, men jeg sitter fortsatt ved matskålen og roser og gir den noen godbiter samt tar fra bein o.l. men gir det bestandig tilbake igjen så den vet at den ikke mister det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...