Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis en hund biter etter deg


goJJo

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt litt og lurer igrunn litt på hva som er det rette å gjøre om en hund biter etter deg om du tar etter maten, kjøttbein, godbiter den har fått osv.

Hvordan skal du egentlig reagere første gang dette skjer? Du er jo helt sikkert ganske uforbredt første gang den biter etter deg, eller kanskje "bare" knurrer.

Hvis man blir paff og trekker til seg hendene, lærer den da at det lønner seg å bite etter deg neste gang?

Hvis du "tar igjen" med hunden, skaper det vel bare mere aggresjon?

Har heldigvis ikke det problemet med min hund, men satt bare å lurte på hva som egentlig er det riktige, om det er noe fasitsvar...?

Skrevet

Jeg har faktisk blitt bitt jeg av en ukjent hund. Jeg var bare 10-år gammel da det skjedde, gikk forbi huset til en elghund som glefset takk i armen min. Gikk heldigvis bra, men fikk et gedigent kjøttsår og blodet sprutet. Og det er ikke første gang den hunden har bitt unger. Måtte på sykehuset for å sy ett par sting, utrolig nok var det sykepleieren som eide hunden, og sa at det var "første" gangen den hadde bitt noen, og det var nok ikke med vilje. Begynte faktisk å le av det jeg. Menmen, vi valgte å ikke anmelde, men det er rart ingen andre har gjort det, hunden har bitt flere barn både før og etter meg. :unsure:

Skrevet

Jeg hadde gått fra stedet tror jeg og fikset såret før jeg med en gang hadde ringt en adferdsspesialist og fått akutthjelp med hunden :hmm: Sikkert ingen trivelig situasjon.. :unsure:

Skrevet

Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Skrevet

Nå ser jeg egentlig ingen grunn til å ta etter noe jeg har gitt hunden, enten det er mat eller bein. Dersom jeg ønsker beinet hunden har fått, så roper jeg på hunden og sier takk takk og gir en godbit som takk for at jeg får beinet.

Jeg er for bytting for å hindre matforsvar. Dersom man går inn og tar mat eller bein fra hunden uten å gi noe tilbake, så kan man fort øke bytteforsvaret.

Dersom hundene har tatt noe de ikke får ta, så tar jeg det fra dem. Knurrer dem til meg så ignorerer jeg dette og tar det med makt - jeg er den sterkeste uansett. Dette skjønner de, og da glefser/biter de ikke etter meg.

Hadde inne en hund som hadde stort bytteforsvar. Hun gir nå villig fra seg alt hun får dersom man ber om dette, nettopp fordi nye eieren har trent på bytting med henne. Sev ros er bra nok for henne når hun vet hun får det tilbake.

Skrevet
Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Skrevet
Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Skrevet
Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Skrevet
Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Skrevet
Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Har tenkt endel på det at det kan være lurt å trene opp hunden til å være vant til at man bytter ut ting. Har ikke gjort det med den jeg har nå, men kanskje jeg skal begynne med det. Har småbarn i huset og selv om man har fortalt de hva som ikke er lov, så vet man jo aldri. Da er det bedre at hunden er vant til at det pleier å komme noe godt ut ifra det hvertfall :hmm:

Det med å putte noe godt i matskåla når man går forbi er ikke dumt!

Skrevet

Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Skrevet
Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Ja, ikke bare bruke noe spiselig, men også rose med stemmen og seg selv :hmm: Skal huske på det også.

Takk for hjelpende svar, er litt klarere i tankegangen nå ;)

Skrevet

Heldigvis har de hundene vi har hatt, ikke hatt noe " eiertrang" på noe, verken på leker eller mat. Når valpen fikk mat, gikk jeg bort til matskålen og sa " takk" , holdt den bak ryggen og gav den tilbake etter ca 5 sek samtidig som jeg roste henne med lys stemme :hmm: Dette gjorde jeg i en ukes tid. Og da lærte hun at hun ville få maten sin tilbake ;) Dette har jeg gjort med alle hundene mine, og det har fungert helt greit.

Den eneste gangen må være boxer nr 2 som klikket da jeg skulle ta fra henne griseøret. :rolleyes: Hun rett og slett hang i armen på meg. Da hevet jeg stemmen, tok henne lett i nakkeskinnet og sa strengt " NEI ", og når hun da kom krypende til meg og logret forsiktig, fikk hun griseøret tilbake. Etter denne episoden har hun aldri gjort det igjen. Ikke med barna i huset heller ;)

Skrevet

Nå har jeg aldri fått inn en hund i hus med dette problemet, men så har jeg aldri hatt omplasseringshunder heller da. Med valpene har vi løst dette med å venne de til at en hånd kan rote i matskåla og også ta den vekk uten at de skal bry seg og de får den alltid tilbake. Nå får de jo stort sett alltid ha maten i fred men som det nevnes her så kan det være greit med tanke på barn i huset og også om man må ta fra de mat eller annet av andre årsaker. Hunden vet at den får maten tilbake og jeg har aldri opplevd at noen av de hundene jeg har hatt i hus har hatt matforsvar.

  • 2 weeks later...
Skrevet

hvis den som valp har hatt litt vanskelig for å få mat slik som min hadde så kan den vise tegn til aggresjon når den kommer i nytt hjem og maten blir servert. min pleide å knurre når jeg la hånden i skålen, så da klappet jeg den mens jeg rose og slapp deretter godbiter i matskålen. 1 gang så glefset den etter hånden, da tok jeg den i nakkeskinnet og snakket hardt nei og og siden det aldri gjort noen ting, men jeg sitter fortsatt ved matskålen og roser og gir den noen godbiter samt tar fra bein o.l. men gir det bestandig tilbake igjen så den vet at den ikke mister det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...