Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis en hund biter etter deg


goJJo

Recommended Posts

Jeg har tenkt litt og lurer igrunn litt på hva som er det rette å gjøre om en hund biter etter deg om du tar etter maten, kjøttbein, godbiter den har fått osv.

Hvordan skal du egentlig reagere første gang dette skjer? Du er jo helt sikkert ganske uforbredt første gang den biter etter deg, eller kanskje "bare" knurrer.

Hvis man blir paff og trekker til seg hendene, lærer den da at det lønner seg å bite etter deg neste gang?

Hvis du "tar igjen" med hunden, skaper det vel bare mere aggresjon?

Har heldigvis ikke det problemet med min hund, men satt bare å lurte på hva som egentlig er det riktige, om det er noe fasitsvar...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk blitt bitt jeg av en ukjent hund. Jeg var bare 10-år gammel da det skjedde, gikk forbi huset til en elghund som glefset takk i armen min. Gikk heldigvis bra, men fikk et gedigent kjøttsår og blodet sprutet. Og det er ikke første gang den hunden har bitt unger. Måtte på sykehuset for å sy ett par sting, utrolig nok var det sykepleieren som eide hunden, og sa at det var "første" gangen den hadde bitt noen, og det var nok ikke med vilje. Begynte faktisk å le av det jeg. Menmen, vi valgte å ikke anmelde, men det er rart ingen andre har gjort det, hunden har bitt flere barn både før og etter meg. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg egentlig ingen grunn til å ta etter noe jeg har gitt hunden, enten det er mat eller bein. Dersom jeg ønsker beinet hunden har fått, så roper jeg på hunden og sier takk takk og gir en godbit som takk for at jeg får beinet.

Jeg er for bytting for å hindre matforsvar. Dersom man går inn og tar mat eller bein fra hunden uten å gi noe tilbake, så kan man fort øke bytteforsvaret.

Dersom hundene har tatt noe de ikke får ta, så tar jeg det fra dem. Knurrer dem til meg så ignorerer jeg dette og tar det med makt - jeg er den sterkeste uansett. Dette skjønner de, og da glefser/biter de ikke etter meg.

Hadde inne en hund som hadde stort bytteforsvar. Hun gir nå villig fra seg alt hun får dersom man ber om dette, nettopp fordi nye eieren har trent på bytting med henne. Sev ros er bra nok for henne når hun vet hun får det tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Har tenkt endel på det at det kan være lurt å trene opp hunden til å være vant til at man bytter ut ting. Har ikke gjort det med den jeg har nå, men kanskje jeg skal begynne med det. Har småbarn i huset og selv om man har fortalt de hva som ikke er lov, så vet man jo aldri. Da er det bedre at hunden er vant til at det pleier å komme noe godt ut ifra det hvertfall :hmm:

Det med å putte noe godt i matskåla når man går forbi er ikke dumt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Ja, ikke bare bruke noe spiselig, men også rose med stemmen og seg selv :hmm: Skal huske på det også.

Takk for hjelpende svar, er litt klarere i tankegangen nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har de hundene vi har hatt, ikke hatt noe " eiertrang" på noe, verken på leker eller mat. Når valpen fikk mat, gikk jeg bort til matskålen og sa " takk" , holdt den bak ryggen og gav den tilbake etter ca 5 sek samtidig som jeg roste henne med lys stemme :hmm: Dette gjorde jeg i en ukes tid. Og da lærte hun at hun ville få maten sin tilbake ;) Dette har jeg gjort med alle hundene mine, og det har fungert helt greit.

Den eneste gangen må være boxer nr 2 som klikket da jeg skulle ta fra henne griseøret. :rolleyes: Hun rett og slett hang i armen på meg. Da hevet jeg stemmen, tok henne lett i nakkeskinnet og sa strengt " NEI ", og når hun da kom krypende til meg og logret forsiktig, fikk hun griseøret tilbake. Etter denne episoden har hun aldri gjort det igjen. Ikke med barna i huset heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri fått inn en hund i hus med dette problemet, men så har jeg aldri hatt omplasseringshunder heller da. Med valpene har vi løst dette med å venne de til at en hånd kan rote i matskåla og også ta den vekk uten at de skal bry seg og de får den alltid tilbake. Nå får de jo stort sett alltid ha maten i fred men som det nevnes her så kan det være greit med tanke på barn i huset og også om man må ta fra de mat eller annet av andre årsaker. Hunden vet at den får maten tilbake og jeg har aldri opplevd at noen av de hundene jeg har hatt i hus har hatt matforsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hvis den som valp har hatt litt vanskelig for å få mat slik som min hadde så kan den vise tegn til aggresjon når den kommer i nytt hjem og maten blir servert. min pleide å knurre når jeg la hånden i skålen, så da klappet jeg den mens jeg rose og slapp deretter godbiter i matskålen. 1 gang så glefset den etter hånden, da tok jeg den i nakkeskinnet og snakket hardt nei og og siden det aldri gjort noen ting, men jeg sitter fortsatt ved matskålen og roser og gir den noen godbiter samt tar fra bein o.l. men gir det bestandig tilbake igjen så den vet at den ikke mister det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...