Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis en hund biter etter deg


goJJo

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt litt og lurer igrunn litt på hva som er det rette å gjøre om en hund biter etter deg om du tar etter maten, kjøttbein, godbiter den har fått osv.

Hvordan skal du egentlig reagere første gang dette skjer? Du er jo helt sikkert ganske uforbredt første gang den biter etter deg, eller kanskje "bare" knurrer.

Hvis man blir paff og trekker til seg hendene, lærer den da at det lønner seg å bite etter deg neste gang?

Hvis du "tar igjen" med hunden, skaper det vel bare mere aggresjon?

Har heldigvis ikke det problemet med min hund, men satt bare å lurte på hva som egentlig er det riktige, om det er noe fasitsvar...?

Skrevet

Jeg har faktisk blitt bitt jeg av en ukjent hund. Jeg var bare 10-år gammel da det skjedde, gikk forbi huset til en elghund som glefset takk i armen min. Gikk heldigvis bra, men fikk et gedigent kjøttsår og blodet sprutet. Og det er ikke første gang den hunden har bitt unger. Måtte på sykehuset for å sy ett par sting, utrolig nok var det sykepleieren som eide hunden, og sa at det var "første" gangen den hadde bitt noen, og det var nok ikke med vilje. Begynte faktisk å le av det jeg. Menmen, vi valgte å ikke anmelde, men det er rart ingen andre har gjort det, hunden har bitt flere barn både før og etter meg. :unsure:

Skrevet

Jeg hadde gått fra stedet tror jeg og fikset såret før jeg med en gang hadde ringt en adferdsspesialist og fått akutthjelp med hunden :hmm: Sikkert ingen trivelig situasjon.. :unsure:

Skrevet

Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Skrevet

Nå ser jeg egentlig ingen grunn til å ta etter noe jeg har gitt hunden, enten det er mat eller bein. Dersom jeg ønsker beinet hunden har fått, så roper jeg på hunden og sier takk takk og gir en godbit som takk for at jeg får beinet.

Jeg er for bytting for å hindre matforsvar. Dersom man går inn og tar mat eller bein fra hunden uten å gi noe tilbake, så kan man fort øke bytteforsvaret.

Dersom hundene har tatt noe de ikke får ta, så tar jeg det fra dem. Knurrer dem til meg så ignorerer jeg dette og tar det med makt - jeg er den sterkeste uansett. Dette skjønner de, og da glefser/biter de ikke etter meg.

Hadde inne en hund som hadde stort bytteforsvar. Hun gir nå villig fra seg alt hun får dersom man ber om dette, nettopp fordi nye eieren har trent på bytting med henne. Sev ros er bra nok for henne når hun vet hun får det tilbake.

Skrevet
Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Skrevet
Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Skrevet
Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Skrevet
Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Skrevet
Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Har tenkt endel på det at det kan være lurt å trene opp hunden til å være vant til at man bytter ut ting. Har ikke gjort det med den jeg har nå, men kanskje jeg skal begynne med det. Har småbarn i huset og selv om man har fortalt de hva som ikke er lov, så vet man jo aldri. Da er det bedre at hunden er vant til at det pleier å komme noe godt ut ifra det hvertfall :hmm:

Det med å putte noe godt i matskåla når man går forbi er ikke dumt!

Skrevet

Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Skrevet
Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Ja, ikke bare bruke noe spiselig, men også rose med stemmen og seg selv :hmm: Skal huske på det også.

Takk for hjelpende svar, er litt klarere i tankegangen nå ;)

Skrevet

Heldigvis har de hundene vi har hatt, ikke hatt noe " eiertrang" på noe, verken på leker eller mat. Når valpen fikk mat, gikk jeg bort til matskålen og sa " takk" , holdt den bak ryggen og gav den tilbake etter ca 5 sek samtidig som jeg roste henne med lys stemme :hmm: Dette gjorde jeg i en ukes tid. Og da lærte hun at hun ville få maten sin tilbake ;) Dette har jeg gjort med alle hundene mine, og det har fungert helt greit.

Den eneste gangen må være boxer nr 2 som klikket da jeg skulle ta fra henne griseøret. :rolleyes: Hun rett og slett hang i armen på meg. Da hevet jeg stemmen, tok henne lett i nakkeskinnet og sa strengt " NEI ", og når hun da kom krypende til meg og logret forsiktig, fikk hun griseøret tilbake. Etter denne episoden har hun aldri gjort det igjen. Ikke med barna i huset heller ;)

Skrevet

Nå har jeg aldri fått inn en hund i hus med dette problemet, men så har jeg aldri hatt omplasseringshunder heller da. Med valpene har vi løst dette med å venne de til at en hånd kan rote i matskåla og også ta den vekk uten at de skal bry seg og de får den alltid tilbake. Nå får de jo stort sett alltid ha maten i fred men som det nevnes her så kan det være greit med tanke på barn i huset og også om man må ta fra de mat eller annet av andre årsaker. Hunden vet at den får maten tilbake og jeg har aldri opplevd at noen av de hundene jeg har hatt i hus har hatt matforsvar.

  • 2 weeks later...
Skrevet

hvis den som valp har hatt litt vanskelig for å få mat slik som min hadde så kan den vise tegn til aggresjon når den kommer i nytt hjem og maten blir servert. min pleide å knurre når jeg la hånden i skålen, så da klappet jeg den mens jeg rose og slapp deretter godbiter i matskålen. 1 gang så glefset den etter hånden, da tok jeg den i nakkeskinnet og snakket hardt nei og og siden det aldri gjort noen ting, men jeg sitter fortsatt ved matskålen og roser og gir den noen godbiter samt tar fra bein o.l. men gir det bestandig tilbake igjen så den vet at den ikke mister det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...