Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis en hund biter etter deg


goJJo

Recommended Posts

Jeg har tenkt litt og lurer igrunn litt på hva som er det rette å gjøre om en hund biter etter deg om du tar etter maten, kjøttbein, godbiter den har fått osv.

Hvordan skal du egentlig reagere første gang dette skjer? Du er jo helt sikkert ganske uforbredt første gang den biter etter deg, eller kanskje "bare" knurrer.

Hvis man blir paff og trekker til seg hendene, lærer den da at det lønner seg å bite etter deg neste gang?

Hvis du "tar igjen" med hunden, skaper det vel bare mere aggresjon?

Har heldigvis ikke det problemet med min hund, men satt bare å lurte på hva som egentlig er det riktige, om det er noe fasitsvar...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk blitt bitt jeg av en ukjent hund. Jeg var bare 10-år gammel da det skjedde, gikk forbi huset til en elghund som glefset takk i armen min. Gikk heldigvis bra, men fikk et gedigent kjøttsår og blodet sprutet. Og det er ikke første gang den hunden har bitt unger. Måtte på sykehuset for å sy ett par sting, utrolig nok var det sykepleieren som eide hunden, og sa at det var "første" gangen den hadde bitt noen, og det var nok ikke med vilje. Begynte faktisk å le av det jeg. Menmen, vi valgte å ikke anmelde, men det er rart ingen andre har gjort det, hunden har bitt flere barn både før og etter meg. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg egentlig ingen grunn til å ta etter noe jeg har gitt hunden, enten det er mat eller bein. Dersom jeg ønsker beinet hunden har fått, så roper jeg på hunden og sier takk takk og gir en godbit som takk for at jeg får beinet.

Jeg er for bytting for å hindre matforsvar. Dersom man går inn og tar mat eller bein fra hunden uten å gi noe tilbake, så kan man fort øke bytteforsvaret.

Dersom hundene har tatt noe de ikke får ta, så tar jeg det fra dem. Knurrer dem til meg så ignorerer jeg dette og tar det med makt - jeg er den sterkeste uansett. Dette skjønner de, og da glefser/biter de ikke etter meg.

Hadde inne en hund som hadde stort bytteforsvar. Hun gir nå villig fra seg alt hun får dersom man ber om dette, nettopp fordi nye eieren har trent på bytting med henne. Sev ros er bra nok for henne når hun vet hun får det tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bytteforsvar det er snakk om går det fint ann å trene bort dette. Begynn gradvis, ha alltid noe bedre enn det hunden har, f.eks, har hunden et griseøre, så bytter du med kylling. Dessuten er det viktig å la hundene vite at de er i fred og slipper og føle seg truet over maten sin. Hvis du vil bygge opp under bytteforsvaret til hunden din kan du for eksempel ta fra den maten mens den spiser.. Hvis det først går galt og hunden knurrer, så ville jeg vist at dette ikke er lov, men du kan gjøre mye ved å ligge i forkant og jobbe for å unngå slike situasjoner.

Hvis en hund biter uprovosert så mener jeg at hunden skal avlives og obduseres.

Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tenker sånn; si du får en omplasseringshund som virker helt snill og grei. Også tenker du å gi den et bein når den har kommet hjem til deg. Så kommer du tilfeldigvis borti hunden mens den spiser også knurrer den/biter etter deg. At det er en situasjon som kommer helt uventa.

Skal du bare trekke deg bort? Er jo sannsynligvis det man gjør, om man ikke forventer at det kommer til å skje. Og det er kanskje det beste?

Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får inn omplasseringshunder titt og ofte. Spør alltid om hunden har bytteforsvar. Dette er jo en grei ting å vite. Men, noen ganger får jeg inn hunder hvor eieren ikke sier noe om hunden, eller det er en hittehund, og da må man bare teste det ut. Så sånn tilfeldigvis kommer jeg aldri borti det den spiser på. Jeg gir den bein eller griseøre og så sjekker jeg hvor langt jeg kan gå før hunden knurrer eller glefser. Rykker da ikke til meg hånden, men så er jeg også forberedt på at noe kan skje, men snakker rolig tilo hunden og trekker hånden forsiktig tilbake. Også forsøker jeg bytte med den.

Har vært tilfeller hvor det har kommet brått på meg og jeg har vært uforberedt da, men har heldigvis klart å ikke hoppe tilbake selv om jeg skvetter.

Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :hmm: Så man burde egentlig være forberedt på at sånt _kan_ skje om man er borti fremmede hunder. Selv om jeg vet man ikke skal røre maten, røre de når de spiser osv. så kan det være greit å ha i bakhodet hva som kan være det beste å gjøre.

Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man burde være obs på at slikt kan skje med fremmede hunder. Derfor er det greit å teste ut hvordan de er, og ha en godbit på lur slik at man kan bytte fremfor å trekke seg brått tilbake.

Jeg har hunder som jeg fint kan ta mat/bein/leker i fra. dette har jeg trent en del på, jeg tar ikke fra dem maten, men jeg sier takk og får det, også får de beølnning for dette.

En grei måte å lære hunden på at den får ha maten sin i fred er å gå forbi matskålen og slippe noe godt oppi. Jeg pleier stikke hånda i maten til hunden, legge en leverbit der og rose hunden fordi jeg får putte hånda oppi der. Er greit i tilfelle man må ta fra hunden maten av en eller annen grunn.

Har flere hunder i hus, og har også en sønn, og han kan fint ta fra hundene det de måtte ha, men han får ikke lov - og det vet han. Men, man vet aldri med barn, derfor har jeg lært hundene at det er greit å gi fra seg det de har, for de får det alltid tilbake (unntatt ting de plukker opp i naturen som de absolutt ikke skal tygge i seg).

Har tenkt endel på det at det kan være lurt å trene opp hunden til å være vant til at man bytter ut ting. Har ikke gjort det med den jeg har nå, men kanskje jeg skal begynne med det. Har småbarn i huset og selv om man har fortalt de hva som ikke er lov, så vet man jo aldri. Da er det bedre at hunden er vant til at det pleier å komme noe godt ut ifra det hvertfall :hmm:

Det med å putte noe godt i matskåla når man går forbi er ikke dumt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dog viktig å trene på etter hvert, når hunden skjønner at den får igjen det den har eller får noe bedre sm takk for at den gir fra seg det den har, at den etter hvert gir fra seg og får kos, slik at du ikke er avhengig av å gi fra deg noe hver gang, for det kan skje at du en dag er ute på tur og bikkja hiver i seg en dau mus eller fugl som du vil ta fra den.

Greit at hunder vet det ikke er farlig om noen kommer nær mat og bein når man har barn, for, som du også nevner, med barn vet man ikke, selv om de vet de ikke får lov.

Ja, ikke bare bruke noe spiselig, men også rose med stemmen og seg selv :hmm: Skal huske på det også.

Takk for hjelpende svar, er litt klarere i tankegangen nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har de hundene vi har hatt, ikke hatt noe " eiertrang" på noe, verken på leker eller mat. Når valpen fikk mat, gikk jeg bort til matskålen og sa " takk" , holdt den bak ryggen og gav den tilbake etter ca 5 sek samtidig som jeg roste henne med lys stemme :hmm: Dette gjorde jeg i en ukes tid. Og da lærte hun at hun ville få maten sin tilbake ;) Dette har jeg gjort med alle hundene mine, og det har fungert helt greit.

Den eneste gangen må være boxer nr 2 som klikket da jeg skulle ta fra henne griseøret. :rolleyes: Hun rett og slett hang i armen på meg. Da hevet jeg stemmen, tok henne lett i nakkeskinnet og sa strengt " NEI ", og når hun da kom krypende til meg og logret forsiktig, fikk hun griseøret tilbake. Etter denne episoden har hun aldri gjort det igjen. Ikke med barna i huset heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri fått inn en hund i hus med dette problemet, men så har jeg aldri hatt omplasseringshunder heller da. Med valpene har vi løst dette med å venne de til at en hånd kan rote i matskåla og også ta den vekk uten at de skal bry seg og de får den alltid tilbake. Nå får de jo stort sett alltid ha maten i fred men som det nevnes her så kan det være greit med tanke på barn i huset og også om man må ta fra de mat eller annet av andre årsaker. Hunden vet at den får maten tilbake og jeg har aldri opplevd at noen av de hundene jeg har hatt i hus har hatt matforsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hvis den som valp har hatt litt vanskelig for å få mat slik som min hadde så kan den vise tegn til aggresjon når den kommer i nytt hjem og maten blir servert. min pleide å knurre når jeg la hånden i skålen, så da klappet jeg den mens jeg rose og slapp deretter godbiter i matskålen. 1 gang så glefset den etter hånden, da tok jeg den i nakkeskinnet og snakket hardt nei og og siden det aldri gjort noen ting, men jeg sitter fortsatt ved matskålen og roser og gir den noen godbiter samt tar fra bein o.l. men gir det bestandig tilbake igjen så den vet at den ikke mister det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.     
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...