Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


goklumpen

Recommended Posts

Jeg har lest litt om seperasjonsangst for hunder og det kan minne meg om Oscar og hvordan oppfører seg når jeg går fra han hjemme. I flg naboen bjeffer/uler han hysterisk i opptil en halvtime etter at jeg har gått. Min rutine er å lufte han skikkelig, kaste ut litt godbiter før jeg går. Han kjenner mine signaler for når jeg skal gå.. spes når vi har gått tur sitter han og ser på at jeg tar av meg sko og jakke. Når jeg har gjort kan han f.eks finne leker etc. Hvis jeg ikke gjør det stresser han litt. Han får lov å være i sofaen. Han sover i sin egen seng på sovrommet, men i løpet av natta hopper han opp i senga mi. Han fotfølger meg i leieligheten.

Når har jeg begynt å gjøre om på vanene våre, jeg bestemmer når han får være i sofaen, løfter han ned fra senga når han hopper opp (så lenge jeg merker at han er der). Setter meg på sovrommet i noen minutter og lukker døra så han er alene i stua (er det riktig?). Når jeg går fra han legger jeg ikke ut godbiter, men han får når jeg kommer hjem. Er dette lurt? I dag startet vi treningen med at jeg gjør som jeg pleier, men gir ikke godtbiter når jeg går, står utenfor døra i noen minutter- går inn når det er stille, roser med godbit. venter litt og går ut igjen. Venter litt lenger, går tilbake etc. Jeg går ikke inn hvis han bjeffer. Idag gikk det veldig fint. Han hadde bare 3 bjeff og ellers stille. Sto utefor max 10 minutter. Men senere i kveld skal jeg prøve lenger.

Når han er med på jobb står han i line, når jeg går og han ikke ser meg piper og/eller bjeffer han.

Oscar er snart 2 år og har vært alene hjemme i over 1 år. men er ofte med meg på jobben.

Noen som har andre gode råd for trening? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min , Misty, har spearesjons angst.

Hun er nok hakket mer ekstrem enn din hund. Hun kan rett og slett ikke være alene uansett. Det begynner med at hun skriker, uler og hyler som en gal. Dette er noe hun kan gjøre i oppimot en time. Etter dette så stresser ho seg opp og blir destruktiv. Hun ødlegger ALT som kan ødelegges. Gulv tepper, dørkarmer, aviser, puter, ledninger osv. Når hun var på det helt ekstreme så gjorde hun i fra seg innendørs og tråkket det utover.

Løsningen på dette ble alene trening. 2 minutter alene i et egent rom (i dette tilfellet toalettet oppe, da det er der det er minst ting å ødlegge), oppførte ho seg bra så førte det til godbit lek og morro. Dette er noe vi har gjort siden November, og nå kan hun faktisk være på doen (sammen med den andre hunden vår da) alene en helt natt - Mot at hun får ha et fast sovested(yndligs teppet) og leker + vann.

Vi må alltid være bestemte, hver eneste gang hun skal være alene, f.eks når vi er i butikken og ikke kan ta henne med så skal hun være inne på rommet "sitt". men hvis vi skal være borte over tid, f.eks i selskap må vi ha noen til å være "barnevakt for henne".

Dette funker iallefall på Misty, kanskje det funker på din hund også?:hmm: Hadde det ikke vært for at far min er i mot hundebur, hadde jeg vent henne til bur fra starten av .. Da hadde nok ikke ting vært som de er nå... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...