Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsnerver


Karina&Chica

Recommended Posts

Når jeg er i ringen, pleier nervene mine å ta litt overhånd slik at det går utover presentasjonen til hunden min også. Hun blir usikker, og sist gang rømte hun ut av ringen og oppførte seg veldig dårlig, og det endte desverre med KIP. Dette hadde nok også med at hun hadde en dårlig dag og hadde vært syk samme uka, for det har også gått bra og vi har fått HP og kommet til Vinnerklassen før. Men altså, er ganske redd for å gå ut i ringen nå, for jeg vet jeg får slike nerver. Egentlig er det jo ingenting å være redd for heller, så skjønner ikke helt hvorfor jeg blir nervøs..

Ja, uansett, poenget er..

Har du noen tips og råd for å få litt kontroll over nervene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk opplevd det samme selv ang å komme ut av båndet og ut av ringen, hun løpt til min mor som satt rett utenfor så jeg plukket henne opp og stilte henne opp forran dommeren. Hun hadde gått halverunden så vi fikk 1jk, 1jkk og hp vi da :P Men tilbake til sprøsmålet, du kan si det sånn at etter den peisoden var ikke nervene mindre... Var på to utstillinger etter dette der hun streiket, men jeg fikk henne med på et vis... Vårt problem var å gå mot dommeren... Vi fikk gjennombruddet etter at Caroline her inne gikk med henne i ringen på NKK Oslo. Da gikk hun kjempebra, og i tillegg var jo Caroline en fremmed. Dagen etter gikk jeg selv med henne på spesialen og da gikk hun som en drøm! Jeg viste da at hun kunne og hadde faktisk ikke så mye nerver, og det smittet nok over på henne og. Etter det har hun gått bra i ringe, jeg har roet meg, men har ennå nerver, og utstilling er blitt gøy igjen! Og i tillegg så har jeg sett flere hunder som nekter å gå i ringen, med erfarne eiere, så nå stresser jeg ikke så mye med det. Vil hun ikke gå så ok, da lokker jeg det jeg kan og prøver det beste jeg kan å få henne med... Og tenker på alle dem rundt ringen som får trekke litt på smilebåndet :P På det verste var jeg veldig usikker på om vi i det hele skulle fortsette med utstilling... Tror nok og det har noe med alder å gjøre...

Var vel ikke akkuratt svar på spørsmålet ditt, men dette er iallefall min erfaring :P

Her kan du si jeg var temmelig varm i toppen :P

11okt06.jpg

Edit: Var inne på siden din nå og leste på kommentarene dine fra utstillingene. Kom på en ting da. Noe av det jeg og har trent på er at hun skal se på meg nå vi går, vet at de igrunnen skal se rett frem når de går i ringen, men jeg føler iallefall selv at jeg fkk henne bedre med når hun konsentrerte seg om meg... Så etterom hunden og eier blir mer trygg i ringen vil hunden gå med hode rett frem og hevet... Vil jeg tro iallefall... Har bare vært aktiv på utstilling i 1 år så det er sikkert flere mer erfarne her inne som kan komme med tips :P

Ja, fikk og tips om å ha tyggi, eller helst en pastill, i munnen for da kjenner ikke hunden den "nervøse ånden " vår... Jeg bruker Frisk for det ser ikke så bra ut om man er nevøs og tygger masse på tyggien, og itillegg kanskje skal snakke med dommerne ...

Masse lykke til iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT: Men må bare si tusen takk for innlegget ditt Anne!

Sliter selv med hund som febrilsk prøver å komme seg ut av ringen. Sist utstilling vi var på , NKK Hamar, fikk jeg ei dame som heter Rina, til å gå med hunden, denne damen var helt fremmed for min hund. Og hun gikk faktisk! Helga før denne utstillingen hadde vi fått KIP!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresser alltid som en gal og er ALDRI rolig men det går nå bra, som regel :P

Virker ut i fra de andre innleggene som om det å la en annen gå med hunden er lurt så både du og hunden får sett "hvordan det skal gjøres" (om hunden går bra med en fremmed vel å merke!)

Ofte når hunden vet hva som skal gjøres med det båndet på er det jo enklere neste gang, og gangen etter det og gangen etter det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle forstette med utstilling for jeg lurte på om hunden gjordet dette fordi den var redd. Og til mer hun stritta imot til med nervøs ble jo jeg :Laugh: Men da jeg fikk se at hun faktisk ike var redd når hun gikk med Caroline fikk jeg jo sett at det faktisk var min skyld :P Og i tillegg så er det min første hund som blir stilt så jeg hadde jo tusen taker som gikk gjennnom hode hele tiden, og alt mulig :P

Ønsker dere masse lykke til! Og Bassset-eier, håper det går bedre for dere neste gang nå når du har sett at hunden kan og vil :P Når er den forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også litt startvansker, men nå er det bedre. Jeg har fortalt meg selv at "dette er ikke så farlig" for det første. Vi har fått så mange blå sløyfer det siste året at jeg har ikke de helt store forhåpningene, og da blir nervene deretter (altså fraværende). Jeg gjør det fordi jeg vil, og ønsker å få det til, og vil greie å få dem til champions med tiden. Det hjelper hundene at jeg ikke er nervøs, da er det så mye lettere å tenke over hva man gjør. Tidligere ødela jeg helt samarbeidet med hunden fordi jeg nesten ble Hitler i ringen, pga stress.

Jeg har innsett at når jeg går rundt i ringen, har jeg lov til å gå i det tempoet som passer oss best, jeg har lov til å gjøre det som skal til for at hunden vil være med å gå, og jeg har tre sekunder ekstra så jeg kan rette på bånd eller gi godbit istedet for å bli stressa. Å dra hunden hit eller dit er ikke særlig hjelpsomt, bruk stemmen og jobb og oppmuntre den, hele veien om det trengs. Øvelse gjør mester. Gjør det til en liten lek hjemme også, og få gjerne noen til å være "dommer" for deg innimellom. Det hjelper! Du kan jo også få andre til å handle hunden for deg, men det er absolutt morsomst å få det til selv :innocent: ! (...og sist helg ble det to cert og to bir...:)) )

Men for å si det sånn, så er det jo ikke alle hunder som takler utstilling, uansett hva man gjør. Det kan bli for mye å ta inn av masse hunder, folk og lyder, og all forventning fra eier osv. Noen hunder har det best om de får slippe. Men min Chili har som sagt kommet seg voldsomt det siste året, og nå er håpet tent på ny!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også litt startvansker, men nå er det bedre. Jeg har fortalt meg selv at "dette er ikke så farlig" for det første. Vi har fått så mange blå sløyfer det siste året at jeg har ikke de helt store forhåpningene, og da blir nervene deretter (altså fraværende). Jeg gjør det fordi jeg vil, og ønsker å få det til, og vil greie å få dem til champions med tiden. Det hjelper hundene at jeg ikke er nervøs, da er det så mye lettere å tenke over hva man gjør. Tidligere ødela jeg helt samarbeidet med hunden fordi jeg nesten ble Hitler i ringen, pga stress.

Jeg har innsett at når jeg går rundt i ringen, har jeg lov til å gå i det tempoet som passer oss best, jeg har lov til å gjøre det som skal til for at hunden vil være med å gå, og jeg har tre sekunder ekstra så jeg kan rette på bånd eller gi godbit istedet for å bli stressa. Å dra hunden hit eller dit er ikke særlig hjelpsomt, bruk stemmen og jobb og oppmuntre den, hele veien om det trengs. Øvelse gjør mester. Gjør det til en liten lek hjemme også, og få gjerne noen til å være "dommer" for deg innimellom. Det hjelper! Du kan jo også få andre til å handle hunden for deg, men det er absolutt morsomst å få det til selv :innocent: ! (...og sist helg ble det to cert og to bir...:)) )

Men for å si det sånn, så er det jo ikke alle hunder som takler utstilling, uansett hva man gjør. Det kan bli for mye å ta inn av masse hunder, folk og lyder, og all forventning fra eier osv. Noen hunder har det best om de får slippe. Men min Chili har som sagt kommet seg voldsomt det siste året, og nå er håpet tent på ny!

Lykke til!

Jepp, veldig godt sagt! Jeg stresset rundt og styrte på for å ikke ta opp tid for dommeren, vi er jo stort sett alene i raseringen, men så fant jeg heldig vis ut at jeg har faktisk betalt for dette og kan ta de 3 sek ekstra om det er nødvendig :P Dette er veldig lurt å ha i bakhode :P Var faktis en av dommerene som sa det til meg. Jeg begynte å stresse og hun nektet å gå, dette var gangen etter at hun kom seg ut av båndet, så jeg fikk panikk for at det skulle skje igjen og plukket henne opp. Dommeren så nei nei, sett henne ned og ta den tiden dere trenger :P

Grattis med cert og BIR :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, veldig godt sagt! Jeg stresset rundt og styrte på for å ikke ta opp tid for dommeren, vi er jo stort sett alene i raseringen, men så fant jeg heldig vis ut at jeg har faktisk betalt for dette og kan ta de 3 sek ekstra om det er nødvendig :) Dette er veldig lurt å ha i bakhode :P Var faktis en av dommerene som sa det til meg. Jeg begynte å stresse og hun nektet å gå, dette var gangen etter at hun kom seg ut av båndet, så jeg fikk panikk for at det skulle skje igjen og plukket henne opp. Dommeren så nei nei, sett henne ned og ta den tiden dere trenger :P

Grattis med cert og BIR :P

Jess, men så er det akkurat det og klare det NÅR du er i ringen... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker dere masse lykke til! Og Bassset-eier, håper det går bedre for dere neste gang nå når du har sett at hunden kan og vil :hmm: Når er den forresten?

Neste gang vi stiller blir enten på Sunndalsøra i april eller på Oppdal i juni (?) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fine svar! Er godt å høre at det er flere som sliter med dette og har hatt de samme problemene som meg - og at det har gått bedre :D

Jeg har lest i gjennom svarene deres flere ganger, og har kommet frem til at jeg i alle fall ikke skal gi opp. Vi skal trene og trene - og dersom det etter hvert ser ut til at det ikke gir noen framgang, skal jeg la Chica slippe, for da betyr det sikkert at utstilling ikke er noe for henne. Men vi er ikke der ennå, nå er det først og fremst nervene mine som gjelder.. Så for at både Chica og jeg skal ha det bedre i ringen, for det er jo så utrolig artig de gangene det går bra, så ser jeg for meg en slags plan for at vi kan gjøre det bedre. Vet jeg at Chica har det bra i ringen, vil jeg også ha mer kontroll på nervene.

1) I dag har jeg bestilt trimmebord, slik at vi kan trene på at bordet ikke er farlig. Jeg tror nemlig Chica forbinder bordet i utstillingsringen som bordet hos dyrlegen, og i og med at dyrlegen har gitt henne chips og tempen i rumpa to ganger, så er hun ikke så glad i dyrlegen. hehe.. Dessuten blir dte jo så mye enklere å stelle henne da!

2) Vi skal trene masse på å ha henne i utstillingslinen, og jeg skal forsøke å gjøre det til noe morsomt og positivt! Jeg har fått et kurs i juniorhandling, så vet hvordan jeg bør gå med henne, og denne kunnskapen skal jeg bruke! Vi skal trene på å gå i lina på ulike steder, og ikke bare i sirkler.. jeg har alltid brukt taktikken om å ha blikkontakt med Chica når vi går i ringen, og det virker til en viss grad, men jeg skal trene enda mer på dette!

3) Jeg skal prøve å få fremmede folk til å se på tennene hennes, og se over henne..

4) skal melde henne på utstilling i mars.. Jeg skal se an treninga, og situasjonen den dagen.. Er nervene for ille, så skal en venninne av meg prøve å gå med henne! Å la en annen gå med henne, skal prøves uansett, men tror jeg vil prøve å gjør det en gang til først!

5) Jeg skal prøve trikset om det med å tygge på et drops..

Høres dette bra ut?

Det er forresten lov til å komme med enda flere tips og råd, hvis noen har ;)

Har noen erfaring med ustillingskurs?

Lykke til videre alle sammen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til å være en bra slagplan :D

Shaylee var og redd bordet pga dyrlegen og ei som nappet og styrte vell mye rett før vi skulle i ringen! En av mine nybegynner tabber det der :glare: Men vi rettet det opp ved å fore på masse godbiter på bordet hjemme, og det gikk mange mnd før jeg hadde henne oppå pga pelsstell. Ennå bruker jeg det kun når jeg skal klippe rundt potene o.l. Napping skjer på gulvet/bakken. Men tilbake til vår trening, masse godbiter og i starten var det bare samborene min som tok på henne, helt til jeg såg at dette var greitt, så økte vi til besøkende før vi tilslutt gikk på ringtrening.

Ønsker dere masse lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jo, er vel på en måte det! Målet med denne utstillingen var å prøve å kontrollere nervene og at Chica skulle gå pent uten å stritte i mot. Begge deler gikk veldig bra, så er ganske fornøyd egentlig=) Tenkte ikke så mye på resultatene, men å gjøre så godt som mulig og få det til å bli noe gøy!

Dessuten er det en ting at omtrent alle de andre tibbeeierne har god og bred erfaring innen utstilling, og der har jeg også en utfording, så blir glad for alle erfaringene jeg får!

Vi kommer til å prøve videre ja, hun får så alt for mye oppmerksomhet pågrunn av utseendet sitt at det blir for leit å gi opp. Vi skal trene, trene og trene, dra på utstillinger og jeg har også bestemt meg for å melde oss på ringtrening, for da kan jeg få masse tips og Chica kan kanskje bli noe mer vant til at fremmedefolk ser på henne:)

Takker for støtten folk gir meg, det er hyggelig, og gjør dette enda mer artig å drive med=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulere med flotte fremskritt :wub: Var det ikke gøy å se at treningen hjelper :getlost: Ang bordet så er det bare å trene masse på det og. Kan ikke huske om jeg har skrevet noe om det, men ta det helt fra starten av. Begynn med at en hun kjenner godt tar på henne mens hun står på et bord. Og så noen hun ikke kjenner så godt og så en fremmed. Bara pass på at dere ikke går for fort frem! Kunsten er å avslutte før hun blir utilpass...

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresser alltid som en gal og er ALDRI rolig men det går nå bra, som regel :getlost:

Virker ut i fra de andre innleggene som om det å la en annen gå med hunden er lurt så både du og hunden får sett "hvordan det skal gjøres" (om hunden går bra med en fremmed vel å merke!)

Ofte når hunden vet hva som skal gjøres med det båndet på er det jo enklere neste gang, og gangen etter det og gangen etter det :wub:

Litt OT, men..: Kathrine du kan umulig være stressa inne i ringen, du virker alltid så rolig! Nei, det der tror jeg ikke noe på!

Til saken, jeg husker veldig godt aller første gangen jeg skulle inn i ringen, jeg gruet meg sånn! Jeg var super stressa i ringen og gjorde masse feil! MEN hvis du gjør det et par ganger med godt hell, kommer det garantert til å forandre seg. Etter den første gangen jeg var i ringen har jeg aldri grua meg og vært helt cool! Skjønner at ikke det skjer for alle, men: gå inn der med hevet hode og VIS dommeren at "dette har vi gjort tusen ganger før, hunden min er best og jeg vet det" (men ikke bli for "jeg er best da" haha) Dommere liker selvsikre handlere!

Tren masse hjemme, øv på ulike situasjoner!

Husk at det viktigste er at det skal være gøy, for deg og hunden! Utstilling er ikke noe man skal gå å grue seg til, da blir en del av meningen borte synes jeg! Hvis du prøver og prøver, men fortsatt synes det er "skummelt" å være der inne, skaff deg en handler! :closedeyes:

EDIT: så ikke at det hadde gått så bra, Grattis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver ikke med utstilling, men har nerver så det holder når jeg skal starte i LP. Det har tatt tid for å finne ut hvordan jeg trenger å tenke og være før jeg skal inn. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som er best, mer her følger oppskrift som har vært best hittil:

1. Før dagen, skriver en plan om hvordan jeg har tenkt at dagen etter skal se ut.

2. Pakker sekken ferdig (har sjekkliste, ingenting skal overlates til tilfeldighetene)

3. Stevnedagen, leser igjennom det jeg skrev i går.

4. dobbelsjekker sekken

5. bilen blir fylt av gladmusikk og mantra *flir* "jeg kan dette, jeg vil dette" osv

6. Stevneplassen, her har jeg en del rutiner som er tilpasset hunden og meg. Sånn for å håndtere mine nerver, så velger jeg å sette meg vekk fra andre. Ønsker jeg kontakt, kan jeg heller gå bort å prate skit.

7. Lar hunden være mest mulig i fred. Mine nerver smitter noe veldig, så han får heller ligge i bilen eller i buret sitt. Så da maser jeg han ikke sliten heller.

8. Når jeg skal inn i ringen, sørger jeg for å finne frem boblen eller orkanen min. Orkanen er lettest å forklare: Den har jo ett stille senter, når jeg er nervøs fyker hele meg rundt sammen med alle de andre i et kaos. Her velger jeg å stille meg i sentrum sammen med hund og ringsektrær. Dette krever litt øving, men gjør det hjemme noen ganger, eller når du går du tur. Da fyker alt annet rundt meg og jeg deltar ikke i det tullet. Like overrasket hver gang jeg går ut av ringen, for der inne funker jeg fin fint! Det artige er når du oppdager at du faktisk klarer å tenke der inne.

Jeg er sikkert himla rar, men dette funker for oss. Kanskje noen kan nyte godt av mine tips. Nerver er vondt!

Ser du har gått nå, men håper det gikk fint :getlost:

Takk Anne for godt tips ang "Frisk" :wub: Skal testes neste gang. Uannsett er det godt med frisk smak i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver ikke med utstilling, men har nerver så det holder når jeg skal starte i LP. Det har tatt tid for å finne ut hvordan jeg trenger å tenke og være før jeg skal inn. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som er best, mer her følger oppskrift som har vært best hittil:

1. Før dagen, skriver en plan om hvordan jeg har tenkt at dagen etter skal se ut.

2. Pakker sekken ferdig (har sjekkliste, ingenting skal overlates til tilfeldighetene)

3. Stevnedagen, leser igjennom det jeg skrev i går.

4. dobbelsjekker sekken

5. bilen blir fylt av gladmusikk og mantra *flir* "jeg kan dette, jeg vil dette" osv

6. Stevneplassen, her har jeg en del rutiner som er tilpasset hunden og meg. Sånn for å håndtere mine nerver, så velger jeg å sette meg vekk fra andre. Ønsker jeg kontakt, kan jeg heller gå bort å prate skit.

7. Lar hunden være mest mulig i fred. Mine nerver smitter noe veldig, så han får heller ligge i bilen eller i buret sitt. Så da maser jeg han ikke sliten heller.

8. Når jeg skal inn i ringen, sørger jeg for å finne frem boblen eller orkanen min. Orkanen er lettest å forklare: Den har jo ett stille senter, når jeg er nervøs fyker hele meg rundt sammen med alle de andre i et kaos. Her velger jeg å stille meg i sentrum sammen med hund og ringsektrær. Dette krever litt øving, men gjør det hjemme noen ganger, eller når du går du tur. Da fyker alt annet rundt meg og jeg deltar ikke i det tullet. Like overrasket hver gang jeg går ut av ringen, for der inne funker jeg fin fint! Det artige er når du oppdager at du faktisk klarer å tenke der inne.

Jeg er sikkert himla rar, men dette funker for oss. Kanskje noen kan nyte godt av mine tips. Nerver er vondt!

Ser du har gått nå, men håper det gikk fint :getlost:

Takk Anne for godt tips ang "Frisk" :wub: Skal testes neste gang. Uannsett er det godt med frisk smak i munnen.

Thank you, Margrete.. Jeg sliter skikkelig med nerver, har konkurrert myye før- men ikke i hundesport- og jeg ender ofte med å ødelegge for meg selv.. Fant en god oppskrift da jeg drev med kaninhopping (hehe), men rakk aldri å finne det med hest. Jeg har et tips i tillegg som har fungert fint for meg; les litt om enkle pusteøvelser i yoga. Konsentrer deg om disse, og kjenn at de hjelper kroppen til å slappe av. Når kroppen slapper av og hodet har noe å fokusere på smitter man ikke nerver over på hunden.. Lykke til videre=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
×
×
  • Opprett ny...