Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig syn? Usikkerhet


Recommended Posts

Bajas virker som en frisk og rask gutt, MEN da jeg gikk tur i dag måres spurta (løp) han mot noen middels store steiner, men stoppa et hakk før han traff de og snudde seg og gikk videre... hmm...?

Ellers har han problemer med usikkerhet med andre hunder, så kanskje det er mulig at han ser dårlig og dermed føler seg usikker og bjeffer?? Han kan også bjeffe på barn som er langt fra eller hvis noen bærer på en koffert. Når han feks. bjeffer på et barn som ligger på bakken, og vi går rett mot, stopper han å bjeffe når vi er ca 4 meter fra barnet, og går fint forbi uten å snuse på barnet en gang! Også når vi er på trening og han hører en bildør smelle så bjeffer han uten at noen hund kommer ut, og slutter dermed å bjeffe.. Også når vi skal inn i innkjørselen er det veldig ofte (i en periode) at han skulle bjeffe på noe nedi veien.. Jeg brudde meg somregel ikke, og gikk hjem.. Når jeg gikk videre mot det han bjeffa på, så stoppa han plutselig... Så tenker jeg.. Etter alt dette som har skjedd og den usikkerheten, kan det skyldes dårlig syn?

Hvordan kan jeg teste synet hans?

Tror jeg kanskje må ringe vetrinæren...

---------------------------------------------------------

Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ringt til vetrinæren, og hun husket igjen Bajas etter sist han var inne. Hun mente at han var en typisk prate hund, som lager mye lyd og at han er redd ting som feks. koffert, fordi han ikke vet hva det er, og må da gi beskjed til meg om kofferten. Selv føler jeg ikke det er det som er problemet. Fordi han går fint i stavanger, som er en stor by med mye folk og rare ting som han kanskje aldri har sett før. Han er jo 4 år nå, og jeg har ikke sett han reagere på andre ting som er nye (men jeg vet jo ikke hva som er nytt og gammelt for han) men han kan så lett reagere på ting som står på bakken og er på høyde med en hund. De sa at jeg måtte til stavanger for å øyenlyse han...

Så jegringte til stavanger og de sa de ville tatt noen tester på han.. Noen som jeg kunne gjøre selv, men jeg forstod ikke helt hvordan jeg kunne gjøre det.. kanskje dere vet? Er det normalt å bjeffe på vanlige ting som steiner, barn osv før han nermer seg det?

Det er helt normalt at det er forskjell på atferden i byen hvor det er maaaange ting å konsentrere seg om (og ofte fører det til at man ikke legger merke til detaljene slik som kofferter etc), og uvanligheter man observerer på tur der man møter kun èn ting av gangen. Min hund er en byhund og enser ikke folk, men går vi langt inn i de dype skoger og vi møter ett menneske, så blir hun vaktsom og må gi meg beskjed om at det kommer noen. Fordi det er sjeldent og uvanlig, kommer brått på i forhold til byen som vrimler av ulike inntrykk. Vanlig oppførsel er at hundene løper mot objektet, bjeffer, stopper brått opp og går ikke videre før gjenstanden eller personen er "identifisert".

Som med oss mennesker kan hunder misforstå synsinntrykk på lang avstand. Vi vet hvordan en koffert ser ut på lang avstand, men hunder må ofte varsle og se ann objektet før de avreagerer og går videre. At hunden avreagerer og går videre innen 4 meters rekkevidde er helt normalt. Det er i tillegg heeeeelt vanlig at hunder bjeffer på, for oss, helt normale ting.

Ut i fra hva du beskriver, syns jeg ikke det høres uvanlig ut i det hele tatt, og jeg tviler på at en synshemning er årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nja, vet ikke jeg. Hunden min kan også reagerer på f.eks. folk som bærer på kofferter o.l. som kan se ut som en hund på avstand. Hun løfter riktignok bare litt på ørene og blir mer oppmerksom/"stiv" i gangen uten å bjeffe eller noe - altså akkurat som hun reagerer når hun ser en annen hund. Men når vi kommer nærmere og hun ser det bare er en koffert bryr hun seg ikke mer. Samme kan jeg se når vi kommer hjem og hun er løs i hagen. Hvis vindretningen går fra henne og vi ikke sier noe kan hun reagere som om vi er fremmede helt til vi kommer litt nærmere og hun enten kjenner oss igjen med synet eller skrittene våre, stemmer eller lukter oss. Altså, når det bare er synet hun kan gå på på lang avstand er hun elendig. Og det er vel ingen hemmelighet at hunder generelt ikke har så godt syn? Så det trenger ikke være noe galt selv om han ikke ser detaljer på lang avstand.

Men er du usikker kan du jo teste han. Selv om det sikkert ikke er så mye å gjøre med selv om han skulle vise seg å se litt dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springeren min er blind på det venstre øyet, og vi holder det andre under oppsyn ved å til tider sjekke hvordan han reagerer. F.eks hvis hunden ser rett frem, la en bomullsdott dale ned ved siden av/litt bak øyet. En hund med synet godt i behold reagerer på dette, mens en hund uten fullt så godt syn, merker det ikke så godt.

Du kan også sjekke ved å føre håndflata halvraskt mot øyet flere ganger for å sjekke refleksen.

Dette kan jo gi en liten pekepinn på om det er synet det kanskje er noe i veien med, men ellers kan også en veterinær finne ut av dette ved å lyse inn i øyet dens og se på pupillen, samt netthinna. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freyas mor ble helt blind før de egentlig fant ut at hun var det. Hørsel og luktesans var det jo ingenting i veien med og hjemme kunne ingen merke at det var noe galt fatt med synet. De sjekket det ved å holde hunden hos en person, sette opp en hindring midt på og den andre sto i andre enden av rommet og kalte henne til seg. Hun gikk bent på hindringen.

Hun ble til slutt avlivet pga dårlig allmentilstand i tillegg til blindheten. De fant aldri ut av årsaken men dyrlegen mente det sannsynligvis var en svulst i hodet som skapte trykk og dermed reduserte allmenstilstanden samt at synet forsvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også fullt mulig å dra til veterinær og øyenlyse.. Jeg anbefaler det fremfor å drive med hjemmetesting med å sette opp hindre osv, fordi at da kan man få vite hva eksakt som feiler hunden, ikke bare at det kanskje feiler hunden noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...