Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis din hund hadde bitt..


Aya

Recommended Posts

Sitter og leser på hundebitt.no (jada, jeg er fullt klar over at endel av holdningene der er relativt langt ute på jordet sånn faktamessig), og jeg blir rimelig sjokkert over alle de hundeeierene som IKKE vil avlive hunden etter at den har bitt og skadet et annet menneske. Jeg må si det, at nesten uansett hva som hadde skjedd og hva som hadde vært bakgrunnen- hadde Felix bitt (selvsagt utenom i smerter, det er litt annerledes), så hadde han dratt rett til dyrlegen og jeg ville selv vært der mens han fikk sovne inn. Hva med dere? Ville dere avlivd hundene, eller skulle den fått leve videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en av mine hadde bitt ville jeg nok forsøkt å skjønne situasjonen først, og jobbet med grunnen. Hadde hun bitt igjen så hadde jeg nok reist den lange veien til dyrlegen..Hadde det derimot kommet helt uprovosert hadde veien til dyrlegen vært kort, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig på hvor alvorlig bittet hadde vært, og situasjonen. Mange mener jo at ett klyp eller et napp er et bitt, og hvis hunden min hadde kløpet/nappet hadde jeg definitivt ikke gått rett til dyrlegen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat slike spørsmål er alltid vanskelig å svare på, og det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Hadde før en hund hvor vi var inne på tanken om det var riktig å la den leve. Den ble plutselig etter mange år ikke særlig tolerant ovenfor barn. Hadde den virkelig bitt til så hadde det ikke vært diskusjon en gang. Da hadde det blitt en tur til veterinær. Det viste seg siden at hunden faktisk var syk, og det kan godt hende at dette var grunnen til at den ble litt barneaggressiv, men det vil vi jo aldri få vite.

Jeg vil si at det spørs helt på situasjonen. Har hunden vondt, eller blir plaget/presset når den biter, så vil jeg si at hunden har en unnskyldning. En hund som uprovosert biter vil nok dessverre bøte med livet her i huset.

Og når jeg sier at det er "greit" om hunden biter om den blir plaget(noe som selvsagt ikke skal skje!), så må det være mer en at en lugger den for å si det slik. De skal ha en høy terskel for å bite!

Men det er alltid så greit å si hva man vil gjøre, men når en først er i situasjonen så er det noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt ann på situasjon og på alvorligheten av skaden.

Folk har jo forskjellige meninger om hva som er et bitt og ikke.

Hvis et barn, eller voksen forsåvidt, hadde kommet og revet i Balder kan han fint finne på å ta kjeften over armen/hånda på vedkommende, når da denne personen trekker hånda vekk så kan det jo komme en skramme, han hadde ikke blitt avlivd for det. Jeg er vokst opp med en slik hund og det var egentlig ganske greit for hvis hunden ikke orket mer unger rundt seg la han kjeften over hånda på en av oss og da forstod vi ganske enkelt at nå vil ikke hunden mer og vi lot den være i fred.

Hadde min hund vist agresjon mot mennesker så hadde vi dratt til dyrlegen, jeg hadde ikke tatt sjansen på å være ansvarlig for f.eks et ødelagt ansikt. Hadde han bitt tilsynelatende uprovosert hadde vi også tatt turen til dyrlegen, jeg hadde prøvd å finne ut hvorfor men hunden hadde mest sannsynlig ikke vert med hjem igjen.

Min fars hund bet en ung gutt under lek med pinne(gutten hadde fått klar beskjed om å ikke leke med hunden for han var stor og ble litt vel gira) hunden ble ikke avlivet og det var heller ingen som krevde han avlivet, det var et ærlig uhell. Gutten hadde holdt pinnen høyt opp og hunden hadde da hoppet etter og truffet fingrene til gutten og han måtte rett til legevakten. Hunden bet aldri en gang til i løpet av sitt 12 år gamle liv.

Da jeg var liten måtte vi avlive ei tispe fra dyrebeskyttelsen pga agresjon, jeg og broren min våknet og gikk ut av rommene våre en morgen og ble møtt av at vår egen hund stod og flekket tenner til oss, når moren min stod opp var hun seg selv igjen. Hun skiftet personlighet et par ganger til dagen etter det. Ble selvfølgelig avlivet. Dyrlegen mente hun antageligvis hadde svuls på hjernen eller pga den traumatiske oppveksten hennes.

Ellers er jeg ganske enig, ble ganske sjokkert når jeg leste i en annen diskusjon om samme tema på et annet forum. At folk er villige til å ha en tikkende bombe i hus som allerede har bitt opptil flere ganger.

Edit: skrev inn en setning som hadde fallt bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Felix hadde bitt dyrlegen under undersøkelser (som han jo må gjennom, og som er rimelig smertefulle), så hadde ikke det vært avlivningsgrunn. Men det hadde vært bekymringsfullt at han "så lett" tok til tennene, det vitner om en lavere biteterskel enn jeg liker. Hvis vi har drakamp, eller jeg girer han opp, og han bommer på draleke/vi kræsjer o.l., så regnes ikke det som bitt i mitt hode, det er som å si at hvis man sparker etter fotballen og kommer i skade for å treffe motspilleren, så har man sparket med vilje. Hvis det så blir en skramme av det, så er det jo bare min egen feil, og ingen barn eller ukjente får lov til å herje med han- han er ung, og herjer helst med munnen åpen:p

Hvis han hadde stått bundet og blitt plaget av en unge, så hadde han nok blitt avlivd. Hvis han har tydd til denne utveien ville jeg aldri kunne stole på han igjen, og jeg tror heller ikke han noen gang hadde blitt trygg på barn igjen = ergo, han skulle fått slippe. Hvis han hadde bitt uprovosert hadde det ikke vært et spørsmål engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer som tidligere sagt an på situasjonen. Selv har jeg førstehåndskunnskap da min tidligere hund bet sønnen min i ansiktet. Uprovosert og grusomt. Bikkja levde lenge nok til at vi fikk sjekket den ut hos veterinær for å utelukke fysisk årsak til angrepet. Deretter var avlivning neste steg - og det var noe av det tyngste jeg har gjort selv om det var det eneste rette.

Heldigvis er arrene mikroskopiske på gutten min (nå snart 17 år) og han har heller ikke blitt redd for hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke avlivd hunden hvis hunden bet fordi det forsvarte seg (hvis noen slo og sparket den) . Eller har smerte (feks. brukket fot og så skal noen løfte den) Min hund kan være skeptisk til noen. Og da vet jeg at hun sier ifra. Hun prøver først å gå unna, er hun bundet så bjeffer hun en gang eller to imot. Jeg vet ikke hvor langt grensen går før hun ville evnt. ha bitt, men jeg syns selv at grensen bør være stor. Hvis en hund står i bånd, og en feks. unge kommer gående rolig imot, hunden bjeffer, men ungen går fortsatt bort til hunden og vil stryke på den, og hunden biter da. Det syns jeg er "unødvendig" på en måte. Da ungen ikke gjør hunden noe vondt. Da ville jeg nok vurdert om jeg ville hatt en slik hund, som faktisk tyr til bitt ved slike situasjoner..

Men som sagt, slikt er vanskelig å si noe om, da mye spiller inn. Og som regel er det en grunn for at hunder biter, og da må man selv tenke over om dette var en "god" nok grunn for det, og om det er sjangs for at det vil skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt situasjone avhengig og dermed veldig vanskelig å svare på. Som andre har skrevet før ville jeg prøvd å finne ut om det var en grunn for at hunden beit for så å se ann om det var noe som kunne jobbes med eller ikke.

Fordi Mikey har hatt en tøff start på livet og er generelt utrygg på nye og/eller stressende situasjoner stoler jeg ikke 100% på at han aldri vil bite noen. Derfor lar jeg han aldri være aleine med folk han ikke kjenner, aldri alene med datter'n til samboer, og møter vi folk på tur som vil hilse må det gjøres på Mikey sine premisser.

Nei, jeg ville nok ikke dratt rett til veterinær for å avlive hunden. Jeg ville prøvd å se på hva som lå til grunn for at det skjedde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden min beit skikkelig stygt uten grunn så hadde jeg nok tatt en tur til dyrlegen. Men hvis den på noen måte ble presset eller redd ville jeg nok beholdt hunden. Jeg ser det som mitt ansvar å kjenne hunden så godt at jeg vet når hun føler seg truet, så er det opp til meg å passe på at hun ikke blir satt i en slik situasjon. Men skulle det skje og hun beskytter seg med et bitt da ville jeg ikke avlivet. Rabler det fullstendig for hunden og den biter seg fast til omtrent liv står på spill da er situasjonen annerledes. Det er så mange faktorer som kommer inn i bildet ved sånne situasjoner. Jeg syns det viktigste er å forhindre at det skjer igjen. Hvis man kan forhindre det uten å avlive så er det best. Avliving bør ikke være en straff, det bør brukes hvis hunden vurderes så ustabil at den kan bite igjen uten forvarsel eller grunn. Syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De flesta av oss verkar vara överens om att det beror på situationen.

Många säger också att det beror på vad man menar med ett bett.

Så då undrar jag vidare, vad anser ni att ett bett är?

Själv så skulle jag vilja säga att det är när hunden gör det med avsikt att skada och inte bara för att varna/försvara. Sen om man inte är på plats så kan det ju vara svårt att veta vad hunden menade. Då tycker jag att det är om det antingen börjar blöda, eller om hunden inte släpper utan man måste bända isär käkarna. Även ett hårdare bett som ger ett blåmärke tycker jag bara är ett varningsbett, hunden är farlig när den går in för att skada och vill den skada så blir det mer än bara ett blåmärke...

Jag misstänker att detta är en rätt tolerant syn på bett och antagligen kommer ni komma med flera synpunkter som jag inte har tänkt på...

Men vad tycker ni är ett bett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv ser for meg et bitt som når hunden biter igjennom huden og man begynner å blø og får sår. Men jeg syns også at snapping er skummelt. At en hund glefser mot noen, uten at den direkte biter dem. Det er en trunde adferd. (men forståelig i situasjoner ved skader etc)

Men ja, mange har ulikt syn på hva et bitt er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi avlivde rottweiler/dacsh blandingen vår for at hun glefset etter en gutt,vi ville ikke ta sjansen på at det kunne skje på nytt og kanskje være veldig alvorlig.

Hun var fra før av redd og sinna på andre hunder og har skadet en annen hunds bakbein,så vi tenkte at det kunne være sannsynlig at hun gjorde det en gang til.

Så hun vandret og jeg tror hun har det bedre,hun slipper og være redd for og bli tatt av andre hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke engang avlivd hundene mine om de hadde bitt av meg armen engang.

:rolleyes:

Et bitt, da er det et skikkelig sår.

Som alle andre (bortsett fra sonja), mener jeg at det kommer an på situasjonen. Det blir som i klikkertrening, der er det mange muligheter for hunden som ikke fører til noem og ofte bare en som gir belønning, med et bitt er det mange situasjoner han kan redde seg ut av etter bitt (der kommer det jo in på hvor alvorlig, selfølgelig), men bare få som gjør at jeg faktisk vurderer avlivning.

Som et eksempel så har broren min en måte å "leke" med Ask på som jeg ikke liker i det hele tatt. Kort sagt plager han hunden for å se hvor langt han kan strekke han før Ask sier nok. Det har han også gjort plenti ganger, men aldri med tennene. Så den dagen Ask blir så j*vla lei av broren min, og etter å ha sagt fra så mange ganger på høfflig vis og han biter, så nei, han blir ikke avlivet. Om Ask derimot en dag kaster seg over feks. et barn, uten at det tilsynelatende har gjort han noe hverken sykisk eller fysisk, og jeg vet Ask aldri har vært, eller er redd for barn, og bittet var kraftig, da vurderer jeg avliving sterkt. Men Han skal uansett og anytime få en fare "rettsak" før han blir avlivet etter bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et eksempel så har broren min en måte å "leke" med Ask på som jeg ikke liker i det hele tatt. Kort sagt plager han hunden for å se hvor langt han kan strekke han før Ask sier nok. Det har han også gjort plenti ganger, men aldri med tennene. Så den dagen Ask blir så j*vla lei av broren min, og etter å ha sagt fra så mange ganger på høfflig vis og han biter, så nei, han blir ikke avlivet. Om Ask derimot en dag kaster seg over feks. et barn, uten at det tilsynelatende har gjort han noe hverken sykisk eller fysisk, og jeg vet Ask aldri har vært, eller er redd for barn, og bittet var kraftig, da vurderer jeg avliving sterkt. Men Han skal uansett og anytime få en fare "rettsak" før han blir avlivet etter bitt.

Det där tycker jag du ska vara försiktig med. Märker Ask att det är det enda medlet som verkligen hjälper så tror jag det finns stor risk att han i framtiden går direkt på bitning utan att varna först (det hjälpte ju ändå inte att varna). Jag tycker att DU ska bita din bror istället, gärna så det blöder... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det där tycker jag du ska vara försiktig med. Märker Ask att det är det enda medlet som verkligen hjälper så tror jag det finns stor risk att han i framtiden går direkt på bitning utan att varna först (det hjälpte ju ändå inte att varna). Jag tycker att DU ska bita din bror istället, gärna så det blöder... :wub:

Jeg vet alt det der jeg, men jeg har foreldre med bomull i øra som mener det er greit :) Jeg har bitt broren min ufattelig mange ganger, men foreldrene mine klikkertrener oss ikke akkurat, så jeg har sluttet å kjefte på broren min for å unngå skyllebøtte fra foreldre...Hadde det vært opp til meg skulle jo broren min fått samme behandling, han hadde ikke holdt på lang nær så lenge som Ask. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bitt, da er det et skikkelig sår.

--

- Om Ask derimot en dag kaster seg over feks. et barn, uten at det tilsynelatende har gjort han noe hverken sykisk eller fysisk, og jeg vet Ask aldri har vært, eller er redd for barn, og bittet var kraftig, da vurderer jeg avliving sterkt. Men Han skal uansett og anytime få en fare "rettsak" før han blir avlivet etter bitt.

Vel.. hvis det hadde skjedd akkurat slik du skriver her, at han angriper et barn uten grunn, og bittet var kraftig (og et bitt er etter din definisjon "skikkelig sår"), så hadde du nok uansett ikke hatt så mye valg. Hvis det var sønnen min som hadde blitt kraftig bitt, så hadde ihvertfall jeg anmeldt forholdet og krevd avliving.

Utdrag fra hundeloven, www.lovdata.no :

§ 18. Avliving eller omplassering av en hund etter en eller flere uønskede hendelser

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.

Hvis hundeholdet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan vedtak om avliving eller omplassering omfatte alle andre hunder som hundeholderen har hånd om.

Følgende særlige bestemmelser gjelder foran de generelle reglene i første og annet ledd:

a) En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives.

b) En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det.

c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

En hund som har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år, kan avlives eller omplasseres av politiet. Dette gjelder uten hensyn til om advarselen gjelder samme hund. Vedtaket kan omfatte alle de hunder som hundeholderen har hånd om. Advarselen regnes ikke som enkeltvedtak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke engang avlivd hundene mine om de hadde bitt av meg armen engang.

Når det finnes hundeeiere som deg er jeg jammen glad for den nye hundeloven igrunn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det finnes hundeeiere som deg er jeg jammen glad for den nye hundeloven igrunn!

Litt OT: Men nå er det jo MIN arm det er snakk om, hadde de bitt noen annen hadde vell saken vært veldig annerledes. Jeg dreper ikke "barna" mine uansett hva de gjør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått avlivet en hund som bet :wub: Jeg kan love dere at det er en skikkelig tøff avgjørelse å ta. Slet i mange år med den avgjørelsen, men vet at jeg gjorde det rette. Det er ikke alltid man forstår hvorfor slikt skjer. Har prøvd å finne svar i mange år...

I dette tilfellet "smånappet" hunden flere ganger i halvstore unger som var "bråkete". Denne hunden var også utrolig godt dressert. Hun oppnådde høy poengsum både på bronsemerket og sølvmerket. Hun var alltid ved min side.

Grunnen til avliving er flerdelt. Det første var at hun plutselig uten forvarsel sprang fra meg og ned på vår plen, der hun bare jumpet rett i magen til min nevø (hun rispet). Hadde dette vært en gutt som var "bråkete" hadde jeg nok ikke reagert så kjapt, men har er en utrolig rolig ov avbalansert unge som er veldig rolig med dyr. Den andre grunnen er at jeg ikke kunne stole på henne mer. Jeg konfererte lenge med dyrlegen og andre oppdrettere/lydighetsinstruktører før jeg bestemte meg 100% for dette.

Jeg håper ikke noen får oppleve en slik situasjon. Skulle jeg være så uheldig å komme opp i dette igjen, vil jeg ta den samme avgjørelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT: Men nå er det jo MIN arm det er snakk om, hadde de bitt noen annen hadde vell saken vært veldig annerledes. Jeg dreper ikke "barna" mine uansett hva de gjør!

Enda mer OT: og når den først hadde bitt deg- eieren sin- uprovosert, så kunne den vel like gjerne ha bitt noen andre uprovosert også.. Jeg dreper ikke "barna" mine jeg heller for de minste ting, men hvis han virkelig hadde gjort det, så hadde han nok fått slippe.. For hunder som biter uprovosert har ikke noen plass i denne verden, i vårt samfunn, og de har det nok ikke særlig bra med seg selv heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT: Men nå er det jo MIN arm det er snakk om, hadde de bitt noen annen hadde vell saken vært veldig annerledes. Jeg dreper ikke "barna" mine uansett hva de gjør!

Dette høres ut som min bror for mange år siden :wub: Hunden der i huset bet både meg, min datter, og hans kone (det var når hun skulle flytte på tyggebeinet til hunden). Da han selv ble bitt ble hunden HELDIGVIS avlivet samme dag.

Så jeg tror ikke du er anderledes enn folk flest, du hadde nok avlivet den om den hadde bitt av deg halve armen, ganske enkelt fordi du ikke ville ha stolt på hunden etter en slik hendelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Nå er vel jeg for liten til å ta en sånn avgjørelse, men sammen med foreldrene mine ville vi nok funnet den riktige løsningen (som trolig ville vært avlivning), uansett hvor grusomt det er.

Tanten min avlivde tvert schæferen sin da den bet barn uprovosert, det syns jeg var tøft gjort av henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hunden min bitet noen, så hadde jeg personlig blitt lei meg, og spurt om de ville ha den avlivet.. Om jeg hadde blitt bitet av en annen hund, hadde jeg ikke villet latt de avlive den, det er en sak som kan tas opp igjen og igjen, og jeg synes ikke det er riktig å ta en hund om den biter, for da skal den liksom være dødsfarlig? Vi mennesker som dreper mennesker, får sitte i fengsel? Æsj, det er kvalmt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...