Gå til innhold
Hundesonen.no

Valptesting


Aya

Recommended Posts

Av et kull på seks valper ønsker jeg den modigste, tryggeste valpen med masse jakt/kamplyst. Hvordan teste dette, og i hvilken alder bør de testes? De er nå tre uker.

EDIT: Jeg vil ikke oppsøke spesialister på området, men teste selv. Ønsker da tips om på hvilke måter man tester dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg også på.. Hvordan finne den neste IPO-stjerna i et kull? :wub:

Regner med jeg får masse hjelp av oppdretter, men greit å vite likevel. :wub:

Ja- haha- om enn med noe ulike mål lurer vi vel på det samme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at oppdretteren min satt valpene i et hjørne, en om gangen. Så sjekket hun hvor godt de klarte seg alene og om de ble helt desperate etter mammaen sin.. Jeg fikk den tøffeste i kullet :wub:

Vet ikke om det var til så mye hjelp men :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke valgt den tøffeste i kullet uansett formål. Grunnen til det er at det er mye annet som er viktigere for å få en samarbeidsvillig, modig hund enn kun det som fremstår som tøff atferd. Spesielt i valpestadiet.

Jeg ville sett etter lydvarhet (at hunden ikke reagerer på skarpe lyder, uforutsette lyder), interesse for mennesker, interesse for gjenstander, nysgjerrighet og vennlighet. Den skal også vise litt ydmykhet og evne til "refleksjon" - det vil si at den ikke ubetenksomt skal undersøke alt som er, men vurdere situasjonen og deretter våge å gå nærmere f.eks.

De mest supre arbeidshundene er ikke de som har pågangsmot og attitude så det holder - de kan ofte være for pågående og gå på en smell seinere (noe som kan gjøre dem utrygge), men jeg ville valgt nest modigste hund som viser litt vett blandet med mot. Mot er å gjøre noe selv om man er skeptisk, og vett vi si at jeg ikke vil ha en kamikazehund som ikke vurderer situasjonen før den går inn i den.

I tillegg må den være selvstendig, men samtidig menneskekjær. uten interesse for mennesker, vil den være særdeles vanskelig å samarbeide med. Det er lettere å trene opp selvstendighet enn motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig med deg Terrier, formulerte meg litt dårlig i startinlegget. Faren til kullet er svært tøff, han gjeter både kyr og sau, og går rett på selv de mest vanskelige dyrene. Samtidig er han noe vanskelig å styre- men jeg tror dette kan ha litt med trening å gjøre også. Tispa er veldig myk, men trygg. Litt for veik i mine øyne. Ønsker ikke en dumdristig liten valp, men en modig og tøff hund i den forstand at den ikke er veldig myk og veik. Det er BC det er snakk om her, så det er ikke veldig myke vokterinstinkt og sånt å ta hensyn til. Jeg vil ha en hund med masse kamplyst og lekelyst, en hund som tør å gjør noe selv om den er skeptisk. Den må ha riktige porsjoner selvstendighet og samarbeidsvillighet. Muligens blir dette litt vanskelig? Hehe.. Tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere er forksjellige, men det er mange oppdrettere som er dyktige på å se sånt helt fra valpekassa. I Vicky sitt kull kunne oppdretter si nøyaktig hvordan hver av dem ville bli(allerede ved 6 uker), og jammen ble alle akkurat sånn hun sa de ville bli :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bommet totalt på en "testing" selv, jeg skulle ha en villig hund, og valgte den mest tjenestevillige valpen, som ble nesten FOR tjenestevillig... og oppmerksom på meg, noe som har vært krøkkete i ringen. Mens den andre jeg lurte på, som var mer "seg selv nok", ble en glimrende arbeidshund - mer selvstendig og ikke så avhengig/påvirkelig av førers sinnsstemning. Fordi disse hundene i utgangspunktet var avlet for å være tjenestevillige og førerorienterte, så ble mitt utgangspunkt litt "too much"! Men samtidig ble jo også min en bra hund, fordi de er avlet så kyndig at de nærmest ALLE har masse nysgjerrighet, guts, gåpå, og avreaksjon... det var liksom "med på kjøpet" uansett... Men jeg skulle nå liksom på død og liv velge selv, og det var dumt, viste det seg... det var en liten "seinskade" etter gamlerasen, der oppdretterne gjerne ikke var særlig interessert i det som var inni hodet, bare profilen og antall tenner!!

Derfor vil jeg påstå at dette kan være nokså vanskelig å se, dersom du ikke OGSÅ kjenner linjene bak disse to hundene godt. På gamlerasen kunne noen valper virke mer forsagte enn andre på samme alder, mens det ikke holdt stikk over tid - de ble senere modne og "på".

Så "forsk" litt rundt tidligere avkom etter disse hundene, hør hva som blir sagt om dem, og kanskje du kan få noen som "kan" rasen/disse linjene litt med deg i utvelgelsen? Eller at du er der så mye som du kan, så du kan få observert dem over tid, se dem i samspill med hverandre - noe som jeg personlig synes jeg får mye ut av, når jeg titter på andres hunder. Eller ved å stille oppdretter spørsmål som er konkrete, men som kan si DEG mye, dersom du vet hva du ser etter.

Valpetester KAN være interessante de, men jeg tror det handler om å vite hva man skal se etter - og tolke det rett. For man kan mistolke endel, hvis man ikke helt kjenner rammen rundt.

Så det beste HADDE vært å få med deg noen som faktisk har gjort dette før, som ikke har samme engasjement som deg i å finne "riktig hund" (følelser kan villede litt!), og som du kan kaste litt ball med. Oppdretter PLEIER å være svært nyttig i denne prosessen, så det er litt synd. Særlig fordi at det er synd om du lærer deg å valpeteste på denne måten, learning by doing, men kanskje velger feil i samme slengen :wub:

Best er det jo å gjøre dette med oppdretter... og jeg hadde kanskje undret litt, dersom oppdretter har så lite peiling som du antyder her? MÅ du kjøpe herfra? Får valpene det andre de trenger av stimulering og sosialisering, dersom oppdretter er såpass "lite dreven" at hun/han ikke klarer å se personlighetstype på valpene? Særlig når du har såpass spesifikke krav... hadde det vært ok om du kunne fått med en som hadde sett litt flere kull, gjerne etter lignende linjer/kombinasjoner, eller samme "type" hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar Akela! Joda, oppdretter har peiling på sine tingj, men dette er begge to arbeidshunder på gård, altså har ingen av foreldrene hverken premiering eller prøve. Men begge kommer fra gode, velkjente arbeidslinjer, og begge er veldig gode hunder. Jeg kjenner hundene veldig godt, oppdretter er i familien, og jeg har både passet og hatt mye å gjøre med både mor og far. I tillegg bor de rett ved meg, så jeg "bor" jo i valpekassa. Dette er et kull jeg har god tro på vil gi gode hunder, foreldrene til foreldredyrene har gitt mye bra avkom, men de har først og fremst gått som gjeterhunder. Nå er det først og fremst gjeterhund jeg og vil ha, men vil også trene lp og bruks, og på det området har ikke oppdretter noe erfaring. Jeg skal se hva jeg kan skrape sammen av dyktige hundefolk i området (*ler*), og også stole på magefølelsen. Tror nok ingen av valpene i kullet blir en "lavmålshund", men det hadde jo vært kjekt å få den beste også:wub: Takk igjen for svar :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke tenke litt på hva som er en "god gjeterhund" da, og se hva av det som lar seg "oversette" til egenskaper som du vil ha i bruks og lydighet? Eller høre med noen som har drevet med begge deler, og som kanskje gi deg noen tips på veien - om hvilken egenskap på det ene området, som gjerne gir deg et hint på de andre også? Hva du bør se etter?

Det finnes det jo oppdrettere som har prøvd begge deler, og ringer man og er litt høflig og blid... så kan man kanskje få noen nyttige svar, selv om man ikke kjøper hund fra dem, og selv om de ikke vil være villige til å ønske å hjelpe deg rent praktisk?

Rustet med det, kan du jo gjerne "forhøre" eierne av foreldrene litt mer - og få svar som for deg vil være relevante... selv om eierne ikke skjønner hva du EGENTLIG spør om!

Ellers får du jo tenke litt på dette med kullgjennomsnittet; om de er ganske jevne, eller ikke, og hvor gjennomsnittet ligger. I et forsiktigere kull vil jo den mest frempå virke VELDIG frempå, men kanskje den ikke ville vært det i et mer "ovenpå" kull? Jevnfør med det Terrier skriver. Samtidig... selvstendighet ER vel ikke SÅ lett å trene opp, dersom uselvstendigheten egentlig handler om en viss usikkerhet, hvis du skjønner. Hunden min er utrolig selvstendig i noen situasjoner, som i skogen, men ikke i LP-ringen; det er en pussig greie.

Hunder har jo dessuten personlighetstrekk. Den andre hunden jeg har er kullets barsking, men med solid trening er han utrolig omgjengelig og grei - mye bedre enn brødrene. Men han var også "sær", og tenker seg godt om - og det er en pussig greie også å trene med - han kaster seg aldri begeistret ut i noe, som den andre hunden stort sett gjør og som JEG merker jeg liker best... han tenker seg om, og så gjør han det. Og han ble veldig positivt trent... så det er ikke dét heller... det er rett og slett i personligheten hans, han er en nøye kar. Det synes jeg er ganske artig, og det kan du jo forøvrig lese om på Kenth Svartbergs sider (www.svartbergs.se) - han tok doktorgraden på personlighet hos hund!

Sånn apropos det med gjeteegenskaper kontra bruks/LP: Svartberg skriver også om hvordan/om man kan se på MH-resultater for å se etter gode arbeidshunder, om man kan se noen mønstre der.

Der står det også bra ting å tenke på som fører. Tenk om hundene våre kunne lett etter sin "drømmefører" i konkurranser hehe :wub:

En ting også som er verdt å ta med, du som "sitter i valpekassen" så mye som du sikkert vil gjøre: Se hvordan ANDRE hunder reagerer på valpene, hvilken valp som moren er mest opptatt av å "drive" med, hvordan andre voksne hunder behandler dem. Mine to voksne hunder bryr seg VELDIG om noen valper, men overser andre - det er de mest selvsikre valpene de gjerne vil "drive" litt med, og få lekt inn litt dominans i kanskje, mens de mer usikre/forsiktige/"snille"... lar de rett og slett være eller er veldig pusete og greie mot.

Husker fra gamlehunden at mye ble avslørt da vi tok småtassene ut til fotografering en tidlig vårdag som var sur og kald; brødrene ville ikke være ute, søsteren (som var sin brors evige "skygge") kunne være ute hvis han var, og den jeg tok - var den virkelystne karen som bare ville være ute, gjerne på egenhånd. Jiha, det ble et interessant liv; han var nesten raseutypisk i sin nysgjerrighet og virkelyst. De andre ble... "normale"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
×
×
  • Opprett ny...