Gå til innhold
Hundesonen.no

Valptesting


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Av et kull på seks valper ønsker jeg den modigste, tryggeste valpen med masse jakt/kamplyst. Hvordan teste dette, og i hvilken alder bør de testes? De er nå tre uker.

EDIT: Jeg vil ikke oppsøke spesialister på området, men teste selv. Ønsker da tips om på hvilke måter man tester dette?

Skrevet

Dette lurer jeg også på.. Hvordan finne den neste IPO-stjerna i et kull? :wub:

Regner med jeg får masse hjelp av oppdretter, men greit å vite likevel. :wub:

Skrevet
Dette lurer jeg også på.. Hvordan finne den neste IPO-stjerna i et kull? :wub:

Regner med jeg får masse hjelp av oppdretter, men greit å vite likevel. :wub:

Ja- haha- om enn med noe ulike mål lurer vi vel på det samme..

Skrevet

Mener at oppdretteren min satt valpene i et hjørne, en om gangen. Så sjekket hun hvor godt de klarte seg alene og om de ble helt desperate etter mammaen sin.. Jeg fikk den tøffeste i kullet :wub:

Vet ikke om det var til så mye hjelp men :wub:

Skrevet

Jeg ville ikke valgt den tøffeste i kullet uansett formål. Grunnen til det er at det er mye annet som er viktigere for å få en samarbeidsvillig, modig hund enn kun det som fremstår som tøff atferd. Spesielt i valpestadiet.

Jeg ville sett etter lydvarhet (at hunden ikke reagerer på skarpe lyder, uforutsette lyder), interesse for mennesker, interesse for gjenstander, nysgjerrighet og vennlighet. Den skal også vise litt ydmykhet og evne til "refleksjon" - det vil si at den ikke ubetenksomt skal undersøke alt som er, men vurdere situasjonen og deretter våge å gå nærmere f.eks.

De mest supre arbeidshundene er ikke de som har pågangsmot og attitude så det holder - de kan ofte være for pågående og gå på en smell seinere (noe som kan gjøre dem utrygge), men jeg ville valgt nest modigste hund som viser litt vett blandet med mot. Mot er å gjøre noe selv om man er skeptisk, og vett vi si at jeg ikke vil ha en kamikazehund som ikke vurderer situasjonen før den går inn i den.

I tillegg må den være selvstendig, men samtidig menneskekjær. uten interesse for mennesker, vil den være særdeles vanskelig å samarbeide med. Det er lettere å trene opp selvstendighet enn motsatt.

Skrevet

Ja, jeg er enig med deg Terrier, formulerte meg litt dårlig i startinlegget. Faren til kullet er svært tøff, han gjeter både kyr og sau, og går rett på selv de mest vanskelige dyrene. Samtidig er han noe vanskelig å styre- men jeg tror dette kan ha litt med trening å gjøre også. Tispa er veldig myk, men trygg. Litt for veik i mine øyne. Ønsker ikke en dumdristig liten valp, men en modig og tøff hund i den forstand at den ikke er veldig myk og veik. Det er BC det er snakk om her, så det er ikke veldig myke vokterinstinkt og sånt å ta hensyn til. Jeg vil ha en hund med masse kamplyst og lekelyst, en hund som tør å gjør noe selv om den er skeptisk. Den må ha riktige porsjoner selvstendighet og samarbeidsvillighet. Muligens blir dette litt vanskelig? Hehe.. Tusen takk for svar!

Skrevet

Oppdrettere er forksjellige, men det er mange oppdrettere som er dyktige på å se sånt helt fra valpekassa. I Vicky sitt kull kunne oppdretter si nøyaktig hvordan hver av dem ville bli(allerede ved 6 uker), og jammen ble alle akkurat sånn hun sa de ville bli :wub:

Skrevet

Ja.. *Kremt* Sånn er nok ikke min, så jeg tror jeg skal ta meg av den jobben selv:p

Skrevet

Jeg har bommet totalt på en "testing" selv, jeg skulle ha en villig hund, og valgte den mest tjenestevillige valpen, som ble nesten FOR tjenestevillig... og oppmerksom på meg, noe som har vært krøkkete i ringen. Mens den andre jeg lurte på, som var mer "seg selv nok", ble en glimrende arbeidshund - mer selvstendig og ikke så avhengig/påvirkelig av førers sinnsstemning. Fordi disse hundene i utgangspunktet var avlet for å være tjenestevillige og førerorienterte, så ble mitt utgangspunkt litt "too much"! Men samtidig ble jo også min en bra hund, fordi de er avlet så kyndig at de nærmest ALLE har masse nysgjerrighet, guts, gåpå, og avreaksjon... det var liksom "med på kjøpet" uansett... Men jeg skulle nå liksom på død og liv velge selv, og det var dumt, viste det seg... det var en liten "seinskade" etter gamlerasen, der oppdretterne gjerne ikke var særlig interessert i det som var inni hodet, bare profilen og antall tenner!!

Derfor vil jeg påstå at dette kan være nokså vanskelig å se, dersom du ikke OGSÅ kjenner linjene bak disse to hundene godt. På gamlerasen kunne noen valper virke mer forsagte enn andre på samme alder, mens det ikke holdt stikk over tid - de ble senere modne og "på".

Så "forsk" litt rundt tidligere avkom etter disse hundene, hør hva som blir sagt om dem, og kanskje du kan få noen som "kan" rasen/disse linjene litt med deg i utvelgelsen? Eller at du er der så mye som du kan, så du kan få observert dem over tid, se dem i samspill med hverandre - noe som jeg personlig synes jeg får mye ut av, når jeg titter på andres hunder. Eller ved å stille oppdretter spørsmål som er konkrete, men som kan si DEG mye, dersom du vet hva du ser etter.

Valpetester KAN være interessante de, men jeg tror det handler om å vite hva man skal se etter - og tolke det rett. For man kan mistolke endel, hvis man ikke helt kjenner rammen rundt.

Så det beste HADDE vært å få med deg noen som faktisk har gjort dette før, som ikke har samme engasjement som deg i å finne "riktig hund" (følelser kan villede litt!), og som du kan kaste litt ball med. Oppdretter PLEIER å være svært nyttig i denne prosessen, så det er litt synd. Særlig fordi at det er synd om du lærer deg å valpeteste på denne måten, learning by doing, men kanskje velger feil i samme slengen :wub:

Best er det jo å gjøre dette med oppdretter... og jeg hadde kanskje undret litt, dersom oppdretter har så lite peiling som du antyder her? MÅ du kjøpe herfra? Får valpene det andre de trenger av stimulering og sosialisering, dersom oppdretter er såpass "lite dreven" at hun/han ikke klarer å se personlighetstype på valpene? Særlig når du har såpass spesifikke krav... hadde det vært ok om du kunne fått med en som hadde sett litt flere kull, gjerne etter lignende linjer/kombinasjoner, eller samme "type" hunder.

Skrevet

Takk for godt svar Akela! Joda, oppdretter har peiling på sine tingj, men dette er begge to arbeidshunder på gård, altså har ingen av foreldrene hverken premiering eller prøve. Men begge kommer fra gode, velkjente arbeidslinjer, og begge er veldig gode hunder. Jeg kjenner hundene veldig godt, oppdretter er i familien, og jeg har både passet og hatt mye å gjøre med både mor og far. I tillegg bor de rett ved meg, så jeg "bor" jo i valpekassa. Dette er et kull jeg har god tro på vil gi gode hunder, foreldrene til foreldredyrene har gitt mye bra avkom, men de har først og fremst gått som gjeterhunder. Nå er det først og fremst gjeterhund jeg og vil ha, men vil også trene lp og bruks, og på det området har ikke oppdretter noe erfaring. Jeg skal se hva jeg kan skrape sammen av dyktige hundefolk i området (*ler*), og også stole på magefølelsen. Tror nok ingen av valpene i kullet blir en "lavmålshund", men det hadde jo vært kjekt å få den beste også:wub: Takk igjen for svar :wub:

Skrevet

Kan du ikke tenke litt på hva som er en "god gjeterhund" da, og se hva av det som lar seg "oversette" til egenskaper som du vil ha i bruks og lydighet? Eller høre med noen som har drevet med begge deler, og som kanskje gi deg noen tips på veien - om hvilken egenskap på det ene området, som gjerne gir deg et hint på de andre også? Hva du bør se etter?

Det finnes det jo oppdrettere som har prøvd begge deler, og ringer man og er litt høflig og blid... så kan man kanskje få noen nyttige svar, selv om man ikke kjøper hund fra dem, og selv om de ikke vil være villige til å ønske å hjelpe deg rent praktisk?

Rustet med det, kan du jo gjerne "forhøre" eierne av foreldrene litt mer - og få svar som for deg vil være relevante... selv om eierne ikke skjønner hva du EGENTLIG spør om!

Ellers får du jo tenke litt på dette med kullgjennomsnittet; om de er ganske jevne, eller ikke, og hvor gjennomsnittet ligger. I et forsiktigere kull vil jo den mest frempå virke VELDIG frempå, men kanskje den ikke ville vært det i et mer "ovenpå" kull? Jevnfør med det Terrier skriver. Samtidig... selvstendighet ER vel ikke SÅ lett å trene opp, dersom uselvstendigheten egentlig handler om en viss usikkerhet, hvis du skjønner. Hunden min er utrolig selvstendig i noen situasjoner, som i skogen, men ikke i LP-ringen; det er en pussig greie.

Hunder har jo dessuten personlighetstrekk. Den andre hunden jeg har er kullets barsking, men med solid trening er han utrolig omgjengelig og grei - mye bedre enn brødrene. Men han var også "sær", og tenker seg godt om - og det er en pussig greie også å trene med - han kaster seg aldri begeistret ut i noe, som den andre hunden stort sett gjør og som JEG merker jeg liker best... han tenker seg om, og så gjør han det. Og han ble veldig positivt trent... så det er ikke dét heller... det er rett og slett i personligheten hans, han er en nøye kar. Det synes jeg er ganske artig, og det kan du jo forøvrig lese om på Kenth Svartbergs sider (www.svartbergs.se) - han tok doktorgraden på personlighet hos hund!

Sånn apropos det med gjeteegenskaper kontra bruks/LP: Svartberg skriver også om hvordan/om man kan se på MH-resultater for å se etter gode arbeidshunder, om man kan se noen mønstre der.

Der står det også bra ting å tenke på som fører. Tenk om hundene våre kunne lett etter sin "drømmefører" i konkurranser hehe :wub:

En ting også som er verdt å ta med, du som "sitter i valpekassen" så mye som du sikkert vil gjøre: Se hvordan ANDRE hunder reagerer på valpene, hvilken valp som moren er mest opptatt av å "drive" med, hvordan andre voksne hunder behandler dem. Mine to voksne hunder bryr seg VELDIG om noen valper, men overser andre - det er de mest selvsikre valpene de gjerne vil "drive" litt med, og få lekt inn litt dominans i kanskje, mens de mer usikre/forsiktige/"snille"... lar de rett og slett være eller er veldig pusete og greie mot.

Husker fra gamlehunden at mye ble avslørt da vi tok småtassene ut til fotografering en tidlig vårdag som var sur og kald; brødrene ville ikke være ute, søsteren (som var sin brors evige "skygge") kunne være ute hvis han var, og den jeg tok - var den virkelystne karen som bare ville være ute, gjerne på egenhånd. Jiha, det ble et interessant liv; han var nesten raseutypisk i sin nysgjerrighet og virkelyst. De andre ble... "normale"!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...