Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet noe om den rasen?


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus
Skrevet

Jeg har blitt ganske intressert i en rase som heter Cairn terrier og jeg lurte på om det var noen som visste en del eller litt om den rasen og kan fortelle litt om den av hva den trenger og hvordan rasen kan være i gemytte o.s.v.

Skrevet

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cairn terrieren ble opprinnelig brukt til jakt på bl.a rev, oter og rotter. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet, i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.

Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har sterk egenvilje. Dette er en fordel i bl.a lydighetsdressur, dersom den mestres riktig.

Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper; sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdene. Til tross for at de liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemme familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. De varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne i mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig. Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.

Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egenvilje. Dette fører igjen til at den til tider kan utfordre sin eier til reneste stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser.

Rasestandard:

Cairn terrieren er kvikk og våken, energisk, modig og hardfør. Den er uredd, glad og selvsikker, men aldri aggressiv.

Kopiert i fra canis.no

Her er siden der du også kan gå inn på opdretter sider som ofte også har mere informasjon om rasen.

Skrevet

Hei,

Cairn terrieren er en av de roligste terrierrasene vi har. Ikke den som krever mest, men heller ikke minst. Jaktinstinktet er ikke like mye tilstede som andre jaktende terrierraser (tysk jaktterrier, parson, border etc), men selvsagt finnes det litt igjen i rasen.

Helsemessig tror jeg den er nokså sunn, gemyttmessig opplever jeg dem som rolige og harmoniske i møte med andre hunder og mennesker.

Absolutt en fin rase for de som søker familiehund, og den er utholdene uten å kreve alt for mye.

Skrevet

Eneste problemet slik jeg ser det er at rasen har blitt så populær de siste årene at det avles på alt og alle. Skulle jeg kjøpt meg Cairn så hadde jeg i alle fall sett grundig på oppdretteren.

Skrevet

Jeg har en Cairn Terrier gutt på 11 uker :wub: Han er utrolig herlig.. Han elsker mennesker og han er full av liv.. Gemyttet er altså bare herlig.. Jeg har også utrolig flinke oppdrettere i ryggen som vil hjelpe meg når jeg begynner å stille han, de hjelper også til med napping om jeg trenger det. Som hun over meg skrev så er det viktig å sjekke hvem du kjøper av.. Den første kennelen som virket interessant for meg viste seg å avle på 1 år gamle tisper så den kennelen la jeg fort fra meg..

Jeg kunne uansett ikke vært mer fornøyd med rase.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...