Gå til innhold
Hundesonen.no

Nikki druknet nesten


sonja027

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Idag hadde jeg en veldig skummel opplevelse. Jeg var ute å gikk tur i fjæra, tok bare med meg Nikki. Vi gikk en stund, og det var iskaldt ute, skulle ta med dekken, men ombestemte meg, for vi skulle bare gå en liten tur. Slapp Nikki løs i fjæra å der sprang han en stund. Etterhvert begynte han å løpe etter fuglene der nede, og plutselig ble han sporløst borte. Så han ikke engang, jeg fikk helt panikk, viste ikke hva jeg skulle gjøre, plutselig så jeg han, han sto nede på en stor stein i fjæra. Jeg sprang ned til han, kanskje 500meter, er ikke sikker. Når jeg kom ned var han borte, jeg sprang helt ut til vannet, og Nikki var sporløst borte, så han ikke noe sted. Jeg sto å ropte, og begynte nesten å gråte, har hatt en par helt j****** dager i det siste. Plutselig så jeg han, han kom opp under vannet, og klarte å komme seg på en liten stein (?) ting. Han hadde vært under vann noen sec, det var ca. 150cm med vann akkurat der, jeg ble så lettet når jeg endelig så han. Han sto på den steinen, og kom seg ikke tilbake. Jeg var så fortvilt at jeg rett og slett hoppet i vannet, og dro han med meg opp igjen, og det var jammen meg ikke lett, de små fjellveggene var full av is, og ganske glatt, men vi kom oss heldigvis opp. Det verste var at vi var helt alene i fjæra, og det kunne gått riktig galt, men det gikk heldigvis bra. Det var veldig kaldt i vannet, tempraturen ute var litt over -10. Og kaldere var det i vannet. Vi kom oss hel skinnet hjem, og det første vi gjorde var å dusje Nikki i varmt vann før jeg tok meg en dusj. Nå ligger Nikki her i sengen min og sover. Er bare så takknemlig at alt gikk bra, vet ikke hva jeg hadde gjort uten den lille gutten min. Neste gang jeg drar i fjæra tar jeg med meg både langline, og pappa eller noen venner. Drar aldri mer alene dit.

Hilsen Sonja A.

Skrevet

Bra det gikk bra med dere :-)

Var nok plussgrader i vannet, men vannet suger varma ut av deg mye raskere enn luft, derfor det føles så kaldt. Dere får passe dere i fremtiden.

Skrevet

Huff :P Sånt er IKKE gøy. Flaks at det gikk så bra som det gjorde! Husker en gang jeg og ei venninne gikk tur med bikkjene i fjæra, så slapp vi de, og de stod ute på en stein siden det var fjære, og det var ikke så langt ut til steinen, men de var borte på den steinen lenge, og så kom floen, og det var ekkelt, ingen av bikkjene er spessielt glad i vann, så det endte med at vi måtte plaske uti å hente de.

De er en så ekkel følelse, og jeg er takknemlig for at du handlet så raskt som du gjorde. Tenk bare på hva som kunne skje :S men men (: NÅ slapper Nikki av :wub: Langline er ikke noe å skamme seg over heller, :wub: bruker den støtt å stadig jeg :P

Skrevet

Huff :shocked: Bra det gikk så bra som det gjorde :D Tør ikke tenke på hva som kunne sjedd hvis du ikke hadde handlet raskt nok!! :)

Den gamle Schæferhunden til pappa hoppet uti isen etter en fugl en gang på en kai, isen var veldig tynn så den knuste rett i stykker. Pappa hadde henne løs, og det var vanskelig å nå henne helt ned til vannet. Heldigvis klarte han å nå henne, men det var vanskelig å få henne opp. . Men han klarte det til slutt og kjørte hjem i hui og hast..heldigvis gikk det bra da.

Du burde fått en stor pris og pokal for du var så flink :D:wub: banana

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...