Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye er dere villige å betale for en hund?


dorab01

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Hmm rart det her egentlig vel jeg fikk jo min hund når hun var ca 7 måneder gammel. I kontrakten min som selvfølgelig fortsatt gjelder står det at om hunden utvikler utstillings feil så for jeg enten igjen pengene, for en ny hund og kan levere tilbake den med feil eller kan beholde den med feil og få en ny hund. Jeg synes denne dealen ikke akkurat bevitner useriøsitet. Hel søstra hennes ble nettop junior verdensvinner i polen. Jeg hadde valget men valgte henne her og oppdretteren behold hun andre Så jeg håper at jeg i vertfall for en litt vellyket hund:)

Men jeg blir jo lettere sjokert over de som ikke er villige til å betale mer ennn 10000 kroner for en hund. Når man faktisk kan få blandinger opp til 5000! Når jeg kjøpte min første hund betalte jeg 10000 og det var maange år siden og alt har steget i pris hvorfor ikke hund?

Jeg syns ikke det er sjokkerende i det hele tatt. Jeg ville aldri betalt mer enn 10 000 for en valp. For en voksen eller halvvoksen trent hund som skal brukes til noe spesielt blir det litt annerledes. Da betaler man for jobben som er gjort samt at man har en større garanti for at hunden blir som du ønsker og at den er frisk. Nå må jeg kanskje legge til at utstilling for meg betyr null og niks. Valpen er ikke mer verdt om den har pene foreldre (og der skiller vi oss fra hverandre tror jeg). Men jeg ville ikke betalt over 10 000 for en hund etter foreldre med akkurat de egenskapene jeg vil ha etter de linjene jeg vil ha heller. Det er en forutsetning for å kjøpe valp i det hele tatt, ikke noe som øker prisen.

At man får sånne kontrkter som du beskrev er jo flott! Det vitner om en seriøs oppdretter, men prisen på valpene sier ingenting om hvor seriøs oppdrettern er. Akkurat som evnen til å bla opp 20 000 for en valp ikke sier noe om hvor god eier valpekjøper vil bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor sjokket, jeg driver oppdrett av en rase som man fakisk selger på landsbasis under 10 000 kroner :wub: . Kanskje prisen på denne rasen er "billig", men jeg kan love deg at det ikke er lett å få kjøpt valp av meg :P . Jeg er veldig nøye med hvem som får kjøpe hund.

Når det gjelder spørsmålet i tråden her, så hadde jeg betalt det som skulle til for å få akkurat den hunden jeg ville ha. Problemet er heller ofte, at de "gode" linjene i England ikke er så lette å få tak i, uten at man har gode forbindelser :P

jeg tror du /dere har misforstått meg. grunnen til at jeg synes det er helt tragisk at prisene ikke øker i takt med alt annet i verden er at om man ønsker å drive oppdrett og det koster omtrent like mye å bare få chippet hunden som selve hunden (satt veldig på spissen da men håper dere skjønner hva jeg vil ut ifra ) så betyr det ikke bare at det ikke lønner seg å være oppdretter men at det er totalt bortkastet i lengdn. jeg synes det er greit at man ikke tjener stor epenger på å være opdretter de fleste vil jo heller ikke det men at man da skall betale for at noen skall hente valpen fra deg for alt rundt er blitt så dyrt at de 10000 kronene på laaangt nær dekker alle utgiftene ja da synes jeg det er helt tragisk.

jeg ønkser også å drive med opdrett og fjør det deffinitivt ikke på grunn av penger. men hadde jeg måtte betale mye penger for ett valpekull og fått igjen omtrent ingen ting ja da hadde jeg rett ogslett ikke hatt råd til ikke bare å ha hund men å stille, konkurere reise og ikke minst avle.

Jeg håper dere skjønner hva jeg mener. Og til dere ja jeg vet jeg er fryktrelig dårlig til å utrykke meg skriftlig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
jeg tror du /dere har misforstått meg. grunnen til at jeg synes det er helt tragisk at prisene ikke øker i takt med alt annet i verden er at om man ønsker å drive oppdrett og det koster omtrent like mye å bare få chippet hunden som selve hunden (satt veldig på spissen da men håper dere skjønner hva jeg vil ut ifra ) så betyr det ikke bare at det ikke lønner seg å være oppdretter men at det er totalt bortkastet i lengdn. jeg synes det er greit at man ikke tjener stor epenger på å være opdretter de fleste vil jo heller ikke det men at man da skall betale for at noen skall hente valpen fra deg for alt rundt er blitt så dyrt at de 10000 kronene på laaangt nær dekker alle utgiftene ja da synes jeg det er helt tragisk.

jeg ønkser også å drive med opdrett og fjør det deffinitivt ikke på grunn av penger. men hadde jeg måtte betale mye penger for ett valpekull og fått igjen omtrent ingen ting ja da hadde jeg rett ogslett ikke hatt råd til ikke bare å ha hund men å stille, konkurere reise og ikke minst avle.

Jeg håper dere skjønner hva jeg mener. Og til dere ja jeg vet jeg er fryktrelig dårlig til å utrykke meg skriftlig :wub:

Du har et poeng der, oppdrettere skal ihvertfall ikke gå i underskudd, og om de sitter igjen med litt ekstra etter et kull syns jeg det er vel undt. For det er en stor jobb. Kanskje man her også skulle ta med i "tanke-regnestykket" hvor mange valper det er vanelig at rasen får også? Store kull kan bli lønnsomt, mens små kull neppe er det. Som f.eks. sheltien som scarlet forteller om.

Jeg kan vel gjøre om min 10 000 grense til å si at jeg ikke ville betalt mer enn normalpris for rasen. Det er vel mer riktig. Men jeg ville aldri betalt noe 30 000 for en hund med godt utstillingsmeriterte foreldre hvis normalprisen er 10 000. Det syns jeg blir helt feil. Er det eneste som betyr noe på en hund utseende? De fleste hunder som gjør det bra i ringen og gir bra avkom har vel eier betalt normalpris for? Og hunden er vel ikke noe mindre verdt forde om oppdretter ikke gidder å dra på mer enn to utstillinger i nærmiljøet isteden for å reise skandinavia rundt hver eneste helg for å stille? Hadde den andre eieren også gjort det kan det godt hende de to hundene hadde hatt like mange fine titler forran navnet sitt. De kan være like gode avlshunder som gir like bra avkom selv om den ene ikke gidder å kjøre tusenvis av mil for å bevise det. Og det er som oftest lange utstillingstitler som gjør at valper går enormt opp i pris.

En helt annen ting er at "alle" er så i mot avl på blandingshunder. Men hvis rasehundene etterhvert blir så dyre er det ikke usansynlig at det vil bli enklere å få solgt blandingshunder fordi de er enklere å få solgt. Og da er det ikke umulig at flere vil avle på blandingshundene sine. Det jeg prøver å si er at hvis rasehunder blir noe dyrt og eksklusivt vil det etterhvert kunne bli noe folk som bare vil ha en koselig familiehund styrer unna og ikke ser seg råd til å kjøpe. Da blir de heller å støtte et litt mindre planlagt og langt billigere blandingskull isteden.

Men nå glir jeg vel litt utenfor tema her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en rase er mindre populær, så er gjerne foreldrene relativt greit premiert - enten det er eksteriør eller de kan vise til resultater på jakt/bruks/etc. Når en rase blir superpopulær, avler man jo fritt frem på ALT. Ser på chihuahua, der kan noen oppdrettere ta 20-30.000 kroner for hunder etter foreldre som knapt er utstilt, og som ikke ville vært særlig vel ansett i avl ellers. Eller på raser som golden, der det kan ha gått generasjoner siden noen av hundene var i nærheten av en utstilling...

Samtidig er ikke utstillingsresultater alt heller. To av de beste hundene i en rase kom etter en hannhund som ikke var utstilt på grunn av skade, og som få turde å bruke - fordi da var greia at man for å få solgt valpene burde man kunne vise til noe. Men hannhunden var utrolig flott, og enda viktigere: Han nedarvet sine beste kvaliteter.... og "løftet" avkom selv etter ikke så bra tisper opp. Men de to oppdretterne som brukte ham, var jo flinke til å SE SELV, og visste hva hannhunden kom fra, og hva han burde kombineres med.

Vet ikke så mye om det med hest, men der BØR jo foreldre ha noe å vise til, at de kommer fra de linjene, at de har slikt og så eldre helsøsken av samme kombinasjon, og så er det bare ÉN av dem da. Det er jo ikke hester etter uprøvde foreldrelinjer som går for høye priser.... Og så gir jo noen hester avkom som ikke er bra, uansett hvor bra de selv er, og det ryktes også fort - da er det ut.

I et kull med åtte valper kan det bli ÉN stjerne og resten rimelig dårlig. Da burde forøvrig ikke den ene heller avles på... I andre kull kan alle bli fra meget gode til eksepsjonelle, og det er jo det man håper på da! Man betaler for "risikoen" for at den valpen man får, blir den dårligste - eller den beste, og så blir det jo opp til ens vurdering av oppdretteren og de hundene vedkommende har fått frem før, om man har valgt rett.

Noen klarer jevnt å få frem greie hunder. Andre tar litt sjanser, og kan "krasje" med et kull - som blir dårligere enn forventet, mens en annen sjanse kan vise seg verdt det. Ser på det med kennelen jeg har hund fra; de har kull der alle er blitt topphunder (mentalt), mens andre kull ikke er blitt noe særlig. Det er jo risikoen man tar, når man prøver å ta ting videre. Husker en oppdretter som prøvde ny, spennende hannhund i kombinasjon med sine linjer; vedkommende fikk et helt kull som alle var litt fryktaggressive allerede i valpekassen, og valgte faktisk heller å avlive dem, så merkelig så det ut. Kanskje passet ikke kombinasjonen, men den hannen var ut for den oppdretteren, og h*n gikk tispelinjen også kritisk etter i sømmene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har et poeng der, oppdrettere skal ihvertfall ikke gå i underskudd, og om de sitter igjen med litt ekstra etter et kull syns jeg det er vel undt. For det er en stor jobb. Kanskje man her også skulle ta med i "tanke-regnestykket" hvor mange valper det er vanelig at rasen får også? Store kull kan bli lønnsomt, mens små kull neppe er det. Som f.eks. sheltien som scarlet forteller om.

Jeg kan vel gjøre om min 10 000 grense til å si at jeg ikke ville betalt mer enn normalpris for rasen. Det er vel mer riktig. Men jeg ville aldri betalt noe 30 000 for en hund med godt utstillingsmeriterte foreldre hvis normalprisen er 10 000. Det syns jeg blir helt feil. Er det eneste som betyr noe på en hund utseende? De fleste hunder som gjør det bra i ringen og gir bra avkom har vel eier betalt normalpris for? Og hunden er vel ikke noe mindre verdt forde om oppdretter ikke gidder å dra på mer enn to utstillinger i nærmiljøet isteden for å reise skandinavia rundt hver eneste helg for å stille? Hadde den andre eieren også gjort det kan det godt hende de to hundene hadde hatt like mange fine titler forran navnet sitt. De kan være like gode avlshunder som gir like bra avkom selv om den ene ikke gidder å kjøre tusenvis av mil for å bevise det. Og det er som oftest lange utstillingstitler som gjør at valper går enormt opp i pris.

En helt annen ting er at "alle" er så i mot avl på blandingshunder. Men hvis rasehundene etterhvert blir så dyre er det ikke usansynlig at det vil bli enklere å få solgt blandingshunder fordi de er enklere å få solgt. Og da er det ikke umulig at flere vil avle på blandingshundene sine. Det jeg prøver å si er at hvis rasehunder blir noe dyrt og eksklusivt vil det etterhvert kunne bli noe folk som bare vil ha en koselig familiehund styrer unna og ikke ser seg råd til å kjøpe. Da blir de heller å støtte et litt mindre planlagt og langt billigere blandingskull isteden.

Men nå glir jeg vel litt utenfor tema her...

Det er riktig at Sheltien ikke gir store kull, og skal man tjene mye penger her bør man ha en del hunder og ikke beholde noen igjen fra kullene ;) Hvis jeg regner alle kullene jeg har hatt i huset, så har jeg gått i pluss. Rik har jeg ikke blitt, men det har aldri vært min intensjon heller :ahappy: . Men jeg har truffet mange kjekke valpekjøpere som tar vare på valpene sine.

Eller er jeg litt enig med deg her, bortsett fra dette med direkte planlagt avl på blandingshunder (kull etter kull). Ikke på grunn av at jeg synes disse hundene ikke er verd noe, men har opplevd en del triste episoder gjennom årene. Mange har lyst å ha kull på sin blandingstispe og stuper oppi det med begge beina, uten å ha undersøkt hva som egentlig kreves av en gjennom både fødsel, dyrlege, komplikasjoner og ikke minst å finne en skikkelig god eier til valpene. Garantier har man selvsagt heller ikke om man har rasehunder :P .

Dette er ikke kritikk til de som setter kull på blandingshunder altså ;)

Når det gjelder dette med å ha råd til å kjøpe seg en rasehund, er det alltid oppdrettere som er på jakt etter gode forverter. Da betaler man ikke for hunden, men forplikter seg med kontrakt til oppdretter. Bare pass på at ikke oppdretter blir for "grådig". Har jo hørt om forvertkontrakter der oppdretter skal ha 3 kull på tispen :P (et av disse var på ei Toller tispe, og de får visstnok en del valper) før den blir registrert på forvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Eller er jeg litt enig med deg her, bortsett fra dette med direkte planlagt avl på blandingshunder (kull etter kull). Ikke på grunn av at jeg synes disse hundene ikke er verd noe, men har opplevd en del triste episoder gjennom årene. Mange har lyst å ha kull på sin blandingstispe og stuper oppi det med begge beina, uten å ha undersøkt hva som egentlig kreves av en gjennom både fødsel, dyrlege, komplikasjoner og ikke minst å finne en skikkelig god eier til valpene. Garantier har man selvsagt heller ikke om man har rasehunder :ahappy: .

Dette er ikke kritikk til de som setter kull på blandingshunder altså ;)

Når det gjelder dette med å ha råd til å kjøpe seg en rasehund, er det alltid oppdrettere som er på jakt etter gode forverter. Da betaler man ikke for hunden, men forplikter seg med kontrakt til oppdretter. Bare pass på at ikke oppdretter blir for "grådig". Har jo hørt om forvertkontrakter der oppdretter skal ha 3 kull på tispen ;) (et av disse var på ei Toller tispe, og de får visstnok en del valper) før den blir registrert på forvert.

Det med blandingshundavl missforsto du kanskje litt hva jeg mente? Forklarer meg dårlig her... Tanken min var (helt teoretisk) at hvis rasehunder blir for dyre vil det gi et større marked for blandingshunder fordi det da blir det folk ha råd til. Og det vil kunne føre til økt blandingsavl. Og myeblandingsavl er dårlig/lite gjennomtenkt som du beskriver. Og ettersom dette er noe de fleste seriøse oppdrettere vil unngå vil jeg tro at det er et argument for å ikke heve prisen på rasehunder altfor høyt. Raseoppdretterne vil vel at folk flest også skal ha råd til rasehund? Ikke bare de med særinteresser for utstilling? Derfor syns jeg det blir risikabelt og feil å presse prisene for mye opp.

Veldig OT: Nå er dette å banne i kirka, men jeg har ikke noe i mot planlagt blandingsavl jeg da. Men stiller isåfall minst like høye krav til et blandingskull som et rasekull, og det er som kjent ikke mange seriøse oppdretter av blandingser. Men hadde jeg funnet en og et kull med de egenskapene jeg ønsker så hadde jeg ikke hatt noen større motforestillinger mot det. Men som sakt, like strenge krav som til en rasehund (dette har det vært diskusjoner på før, så ingen grunn til å svare meg på dette her. Klarte bare ikke dy meg...)

Joa, forvert er selvfølgelig en mulighet om man ikke har råd til å betale prisen for selve hunden, men alle som bare vil ha en koselig collie som familiehund kan jo ikke bli forverter, så det syns jeg blir litt utenfor selve diskusjonen. Men, det er jo selvfølgelig en mulighet for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man ønsker seg er også med på å bestemme prisen, blandingshunder f.eks er ikke dyre(mange er ikke det, men det sier jo seg selv at de med papirer har en annen prisklasse - i mange tilfeller)

Jeg hadde et begrenset hundevalg, allergivennlige hunder fins, rasehunder som oftest pleier å være dyre. Det måtte jeg betale selv men jommen om den var dyerere enn forventet. 13 000 betalte jeg for min Portugisiske vannhund, men har selfølgelig funnet mye praktisk med rasen, og var absolutt verdt det.

Poenget mitt er at de med få valg må oftest ut med mer, grunnet stor populæritet for "allergivennlige" raser, noe de gjør med GLEDE for å få gleden av å eie en av våre prisverdige dyr :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs vel egentlig, når jeg skal kjøpe meg en Shæfer en eller annen gang i fremtiden, hadde jeg ikke hatt noe imot å betale litt mer en vanlig for en hund som som hadde linjer med fysisk og psykisk friske hunder langt bak i stamtavla, en en hund som var billigere.

Da jeg var innom rasen Chihuahua, var jeg villig til å betale 20.000 kr for en hund med papirer og alt i orden, av en oppdretter som var seriøs og brukte tid på å venne valpen til ulike miljøer og slikt.

Men for en bc hadde jeg nok bare betalt max 10000kr for en hund med gode linjer, som jeg var svært intressert i.

Så det meste jeg ville betale for en hund spørs hva jeg har tenkt å bruke den til, og hva prisen til rasen ligger på.

Max 20000altså. Men synes det er utrolig mye, men så lenge folk kjøper er prisene ofte høye.... :wub:

Men er idiotisk å betale 15/20 tusen for en blandinghund synes jeg, hvis det ikke er en trekkhund eller slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med blandingshundavl missforsto du kanskje litt hva jeg mente? Forklarer meg dårlig her... Tanken min var (helt teoretisk) at hvis rasehunder blir for dyre vil det gi et større marked for blandingshunder fordi det da blir det folk ha råd til. Og det vil kunne føre til økt blandingsavl. Og myeblandingsavl er dårlig/lite gjennomtenkt som du beskriver. Og ettersom dette er noe de fleste seriøse oppdrettere vil unngå vil jeg tro at det er et argument for å ikke heve prisen på rasehunder altfor høyt. Raseoppdretterne vil vel at folk flest også skal ha råd til rasehund? Ikke bare de med særinteresser for utstilling? Derfor syns jeg det blir risikabelt og feil å presse prisene for mye opp.

Veldig OT: Nå er dette å banne i kirka, men jeg har ikke noe i mot planlagt blandingsavl jeg da. Men stiller isåfall minst like høye krav til et blandingskull som et rasekull, og det er som kjent ikke mange seriøse oppdretter av blandingser. Men hadde jeg funnet en og et kull med de egenskapene jeg ønsker så hadde jeg ikke hatt noen større motforestillinger mot det. Men som sakt, like strenge krav som til en rasehund (dette har det vært diskusjoner på før, så ingen grunn til å svare meg på dette her. Klarte bare ikke dy meg...)

Joa, forvert er selvfølgelig en mulighet om man ikke har råd til å betale prisen for selve hunden, men alle som bare vil ha en koselig collie som familiehund kan jo ikke bli forverter, så det syns jeg blir litt utenfor selve diskusjonen. Men, det er jo selvfølgelig en mulighet for noen.

Misforsto deg nok litt ja, sorry :wub: Det må å presse prisene for høyt, er jeg enig med deg i. Det ender ofte med raser som blir veldig populære og får en del "oppdrettere" som bare vil tjene penger mens denne "bølgen" er høy. Jeg har iallefall ingen intensjoner med å presse prisen for høyt når det gjelder den rasen oppdretter. Det eneste må da være at kostnadene blir så store at vi er nødt til å øke prisen. :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Misforsto deg nok litt ja, sorry :P Det må å presse prisene for høyt, er jeg enig med deg i. Det ender ofte med raser som blir veldig populære og får en del "oppdrettere" som bare vil tjene penger mens denne "bølgen" er høy. Jeg har iallefall ingen intensjoner med å presse prisen for høyt når det gjelder den rasen oppdretter. Det eneste må da være at kostnadene blir så store at vi er nødt til å øke prisen. :P:P

Selvfølgelig må jo valpeprisen dekke normale utgifter på et normalt kull (da får vi jo diskusjonen hva ligger under utgifter da). Og det er ikke noe galt i om oppdretter tjener litt på å ha kull heller. Men det er det med den gyldne middelvei da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig må jo valpeprisen dekke normale utgifter på et normalt kull (da får vi jo diskusjonen hva ligger under utgifter da). Og det er ikke noe galt i om oppdretter tjener litt på å ha kull heller. Men det er det med den gyldne middelvei da...

Når jeg snakker om utgifter, mener jeg de reelle utgiftene som paringspenger til hanhundeier, registrering, helseattest, øyelysing, vaksine, ormekur, valpetepper, permer og valpefor. Ved normale kull går jeg i pluss :P . Om man regner dette ut i timepris, har man en dårlig betalt jobb, men blir "rik" på erfaringer :P . Så er det jo utrolig kjekt å ha valper i huset :P:P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Summen jeg er villig til å betale går mest på hva normalprisen på rasen er. Denne vil jo endre seg i alle år. og bli dyrere og dyrere. MEN jeg ville aldri kjøpt en rase som skiller seg så mye ut at det er snakk om 10 000 kr i forskjell. For så mye syns jeg det er latterlig å ta (sikter til chihuahua). Men så lenge folk er villig til å betale det, så holder prisen seg der.

Så å betale 10 000 nå for en hund er jo egentlig bare normalt, så det er jeg villig til å betale nå.

Og si når jeg kjøpte bc kostet den 5000 +/- og jeg ville da aldri kjøpt fra en som skulle hatt 10 000 f.eks da. Tror ikke jeg ville fått en bedre hund av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sammenlikningen med hest tidligere i tråden blir helt feil. Et føll koster mye mindre enn en innridd hest. Og desto mer en hest står inne for, jo mer koster den. Og akkurat det samme gjelder hunder! Snakket med en hundetrener her i går, og han selger elghunder for over tretti tusen, topp premierte og ferdig trent. Det er en del mer enn valpeprisen.

Det er som nevnt før at det skal være noe spesielle valper som selges for mer enn normal valpepris for samme rase, for man vet jo ikke hva som ligger i dyret før den har blitt eldre. Det spiller ingen rolle hva som ligger bakover, for man vet ikke hva som kommer frem i akkurat det kullet eller den "beste" hunden. Det har jeg hørt flere eksempler på. At rasen er "moderne"| og kan selges til drømmepriser, viser heller hvor useriøse oppdretterne er. De bør heller bruke energien på å velge ut rett kjøper enn å selge til høystbudende. Border terrieren er ingen jålerase, men allikevel en rase som er litt vanskelig å få tak i her i landet. Men de selges til normale priser allikevel, og oppdretterne har den fine situasjonen at de kan selv velge og vrake blandt kjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg Chili.. F.eks. foreldrene til valpen jeg får ble kjøpt inn for 25000 pr stk- halvtrent. De har vært verdt sin vekt i gull begge to. Men der er det både gode stamtavler og lagt ned mange timer i trening. Synes igrunn hunder er dyre nok som det er, og jeg ville aldri betalt mer enn veiledende valpepris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sammenlikningen med hest tidligere i tråden blir helt feil. Et føll koster mye mindre enn en innridd hest. Og desto mer en hest står inne for, jo mer koster den. Og akkurat det samme gjelder hunder! Snakket med en hundetrener her i går, og han selger elghunder for over tretti tusen, topp premierte og ferdig trent. Det er en del mer enn valpeprisen.

Selvfølgelig skal en trent og voksen hund koste mye mer enn en valp. Man kan ikke gi garantier med valper. Jeg har ikke og vil ikke gi noen garantier for at en valp f.eks blir en flott utstillingshund. Derfor selges min valper som familiehunder :innocent: . Men en voksen hund som har gjort det bra på utstilling og har de kvaliteter som skal til, selges for mye mer, på samme måte som en ferdigtrent jakthund eller gjeterhund.

Det samme gjelder jo import fra andre land.

Det er som nevnt før at det skal være noe spesielle valper som selges for mer enn normal valpepris for samme rase, for man vet jo ikke hva som ligger i dyret før den har blitt eldre. Det spiller ingen rolle hva som ligger bakover, for man vet ikke hva som kommer frem i akkurat det kullet eller den "beste" hunden. Det har jeg hørt flere eksempler på. At rasen er "moderne"| og kan selges til drømmepriser, viser heller hvor useriøse oppdretterne er.

Kan ikke være mer enig :) . Med det er ikke alle oppdrettere av disse rasene som er useriøse, de følger bare prisnivået for ikke å slippe til alle de useriøse :P . Som førstegangskjøpere, er det gjerne ikke så lett å skille mellom de som er seriøse og de "andre".

De bør heller bruke energien på å velge ut rett kjøper enn å selge til høystbudende. Border terrieren er ingen jålerase, men allikevel en rase som er litt vanskelig å få tak i her i landet. Men de selges til normale priser allikevel, og oppdretterne har den fine situasjonen at de kan selv velge og vrake blandt kjøpere.

Kan ikke snakke om andre oppdrettere, men jeg er iallefall så heldig at jeg nå før valpene er kommet til verden kan velge å vrake blandt valpekjøpere. Det er jeg utrolig glad for, rett og slett fordi da kan jeg lettere finne rett valp til rett kjøper (forhåpentligvis da :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få den type hund jeg har forelsket meg i så må jeg enten importere fra England eller Sverige, og da kommer kjøpesummen på 25% mer enn de i utgangspunktet koster. Jeg ville ikke kjøpt fedigtrent hund, jeg vil gjøre arbeidet selv for å lære hunden å kjenne, og for å kunne handle den på riktig måte og for å få med meg valpetiden og unghundsperioden, UK-prøver som EK-prøver. Uansett, jeg betaler gladelig 10-15.000 for valp fra de rette linjene. Noe særlig mer enn det er jo ikke noe vits i, da man aldri kan garantere at det blir noe jakthund ut av en 8 uker gammel liten valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
    • Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Voksen omplasseringshund som eier har hatt noen få måneder, hund har knurret på eier noen få ganger tidligere. På tur så havner båndet bak beinet på hunden, eier bøyer seg ned for å løfte opp beinet og fjerne båndet, hunden knurrer da på eier. Igjen havner båndet bak beinet og eier bøyer seg ned og da biter hunden såpass at hånd måtte sys 15 sting.  Hunden er stresset ute når den møter andre hunder men rolig hjemme. Ikke vist aggression tidligere, knurret noen få ganger når feks blir holdt for å fjerne flått, klippe klo.  Eier har vært streng tidligere på tur, gjentar kommandoer med streng stemme flere ganger helt til hunden hører etter. lagt hunden i bakken 3x tidligere for å "vise" hunden hvem som er sjefen når den har hatt stress reaksjon i møte med andre hunder.  Kan det være en reaksjon på en allrede stresset hund som ikke håndterer ny eiers strenge væremåte ? Eier er også kosete og mild så ikke kun streng altså.  Kan eier stole på hunden igjen ? Blir det lettere for hunden å bite igjen nå ? Kan hunden snus med positiv belønnings basert trening uten streng tone og sjefete trenings metode ?  Litt spent på svar da jeg har ment at eier har skapt mer stress i hunden med denne strenge "jeg er sjefen" metoden og selvom dette er en rase som kan prøve seg på rang stigen så mener jeg dette er basert mer på frykt og stress hos hunden en dominant oppførsel.  Hva ville du ha gjort i situasjonen ? Vurdert omplassering, avliving da hunden har bitt et menneske ? Forsøkt positiv hundetrening med fokus på mental trening ? Ville du tørt å ha denne hunden rundt en tenåring ?   
    • Vet beds kan man enkelt klippe til selv og er veldig populært for bruk i bilbur. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...