Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til bolig og skole


janne&kenny

Recommended Posts

Hei!

Håper dere kan gi meg noen tips ang bolig...

Planen er at jeg skal kjøpe mormor sitt hus. Hun flytter om ca 1 år. Mine foreldre skal kjøpedet først, så skal jeg kjøpe det av dem igjen (de kjøper det fordi jeg vil ha det) når jeg har mulighet for det. Men jeg har en kjærest som bor i Stavanger, og må bo der noen år. Han har fått studiekompetanse, og skal studere videre (vet bare ikke helt hva enda) i Stavanger. Jeg bor nå hjemme hos mine foreldre med en liten hund, og kjenner jeg har behov for å flytte på rompa! Men jeg har begynt på grunnkurs igjen på helse og sosialfag på Tau, ca 1/2 t fra stavanger og 1 t fra mine foreldre, der jeg bor nå. Jeg skal gå helsefagarbeider til neste år. Men jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Jeg vil egentlig gå på Tau, som jeg allerede går fordi der er det trykt, og jeg kjenner lærere. Men så sitter jeg å lengter etter min kjære som bor i Stavanger.

Om 1 år, når foreldrene mine kjøper huset til mormor, så kan jeg bo i det huset og betale leie til jeg får egen jobb og kan få meg skikkelig lån. Meg og Eirik er ikke gift, så vi vil ikke kjøpe huset sammen så lengen vi ikke vet, og vi er så unge enda, men jeg vil ha huset uansett. Så lenge jeg har foreldre som støtter meg økonomisk og kan være sponsorer (eller hva det nå heter) satser jeg på at jegkommer tilå kjøpe det.

Men det er en god stund til jeg skal kjøpe huset, og jeg vet ikke helt om jeg vil leie der, fordi jeg må bo med en veninde for å dekke utgifter, og det er jeg litt redd for, men det kan jo funke det også ;) Jeg er da bare snart 20 år. Så når jeg er ferdig med utdanning og kan få meg skikkelige inntekter, er jeg 23- 24 år gammel.

Så nå tenker jeg.. Hva om jeg finner meg en billig leilighet på Jørpeland eller Tau? problemet er at jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg tjener mer nå enn når jeg begynner i lære. første halvåret tjener jeg 4500kr og stiger med 10 % andre halvåret og tror jeg stiger 30% halvåret etter. Jeg vet ikke om jeg klarer å bo i leilighet. Men når jeg blir 20 år i mai, kjenner jeg at det er på tide å tenke på å flytte ut.

skal jeg vente 1/2 år på å flytte inn i mormor sitt hus, sammen med venninde, og kanskje ikke klare å betale hele leia? Jeg kan heller ikke jobbe mer enn 100%fordi det ikke er lov av samme arbeidsgiver og fordi jeg har en hund som må passes på :P

Men det jeg har tenkt på i det siste, er at jeg kan gå på skole i Stavanger og bo sammen med Eirik, men jeg har lyst til å gå på skole på tau, og jeg hater å pendle. Jeg liker meg ikke så veldig i stavanger og leia er mye dyrere på denne kanten. Hva skal jeg gjøre? Hvis jeg flytter til Stavanger og går på skole der, får jeg da borteboerstipend når jeg har brukt opp rettigheten på skole gang?

Jeg MÅ ikke flytte NÅ, men etter sommeren vil jeg veldig gjerne flytte. Hadde vert fint å flytta nå også, men ser enda ikke en mulighet til det. Hvis jeg tar opp lån, kommer jeg da til å få problemer med å ta opp lån tilhuset? Er ikke helt sikker på taksten men tror det var 1.7 (kanskjenoe mindre) men det kan jo stige...

Bare spør hvis dere lurer på noe.. Det er så mye om og men at jeg kommer ikke frem til noe...

Litt hjelp haddevert fint =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å leie ut huset så lenge du ikke bor der? På den måten får dere jo inn inntekter og så slipper det å stå tomt i mange år?

Jeg er ikke så god i geografi så aner ikke avstandene det er snakk om. Er kjæresten din flyttbar da? kan han bo sammen med deg der du vil gå på skole? Eller kan du dele leilighet med noen andre (evt. kollektiv) der du ønsker å studere? Det er mye billigere enn å ha alle utgiftene alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å leie ut huset så lenge du ikke bor der? På den måten får dere jo inn inntekter og så slipper det å stå tomt i mange år? Ja, det har vi tenkt på, men så lenge mine foreldre eie huset, får de pengene. Jeg kan jo selv bo sammen med venninder slik at de betaler leie til meg når jeg kjøper huset, hvis ikke Eirik flytter hjem da..

Jeg er ikke så god i geografi så aner ikke avstandene det er snakk om. Er kjæresten din flyttbar da? kan han bo sammen med deg der du vil gå på skole? Eller kan du dele leilighet med noen andre (evt. kollektiv) der du ønsker å studere? Det er mye billigere enn å ha alle utgiftene alene.

Han bor 1 timer herfra, og han har lyst å bo der han bor nå så lenge han studerer. Jeg har jallefall ei venninde jeg kan bo sammen med. Tidligere har jeg vert litt skeptisk til å bo med veninnder, er veldig redd for krangling osv.. Men tror ikke det trenger å være noe problem i et hus, det vi slipper å sitte i samme rom hele tiden. Det va ei som spurte meg i dag hvorfor jeg ikke bare kjøpte huset med en gang? Går det ann tenkte jeg.. Jeg trodde jeg måtte ha faste inntekter før jeg kunne ta opp så stort lån.

Er planen at du da evt skal leie og leve for 4500 kr i mnd? Jeg tror ikke det går.. Ikke alene, men kanskje sammen med typen kan det kanskje gå.. Men uansett så er det for lite. Men da var spørsmålet om jeg kunne ta opp lån, men om det vil bli et problem når jeg skal ta opp et stort lån til huset. Jeg er jo ikke ute i løre før om 1 1/2 år, og da føler jeg at jeg må ut. Det som virker som best løsning, er vis jeg venter til mormor selger huset, og at jeg kjøper huset og har noen som bor der sammen med meg.. Det er vanskelig så lenge jeg ikke vet hvor mye jeg må betale for å ha selve lånet osv... Det er jo ikke bare lånet som koster.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

man må nok ha faste inntekter for å få lån, hvor stor fast inntekt kommer ann på hvor mange av pengene du får foreldra dine til å ha på seg, sånn at de går god for en viss sum av lånet ditt, i tilfelle du ikke betaler...

men uansett, så er det vanskelig for unge å få seg kjempe høye lån nå i disse dager, pga at alt er så usikkert i markedet, renta kan gå opp, og masse stress...

Jeg veit en del om det her, siden vi har nettopp kjøpt oss leilighet, og den hadde jeg aldri i verden fått lån til aleine, med min inntekt, og jeg har en 6-7000 i inntekt i mnd, så om du ikke har såpass i inntekt, så veit jeg ikke om noen banker som kan gi deg stort lån, kan fortelle deg at det meste jeg fikk med den inntekta var 300 000. og jeg var rundt om i alle bankene å hørte. og hus er jo steindyrt i dag, men får du huset noe billigere da? siden det er besteforeldrene dine som skal selge?

vil ikke la det se kjempe mørkt ut for deg, men jeg mener og tror at man må ha ganske grei inntekt for å ha ett stort lån. jeg og gubben har grei inntekt til sammen, og det er kun derfor vi fikk lån til å kjøpe en fortrinnsvis billig leilighet, med lån til å pusse opp...

håper du fikk litt svar på det du lurte på da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Vi har snakket endel om det, og kommet frem til at foreldrene mine kjøper huset, og jeg kan bo i det å betale noe leie. Hvis Eirk kommer hjem kan vi bo sammen og kjøpe huset når vi har mulighet. Foreldrene mine støtter oss ganske mye, så vi kan vente lenge til vi trenger å kjøpe det. Hvis det ikke blir noe med meg og Eirik, kan jeg kanskje låne enda lenger, men hvis det blir for dyrt, så kan foreldrene mine selge. Ja, vi får det til taksten, og ikke høyst budende. Mormor kunne nok ha fått mye mer for huset, fordi det ligger så perfekt til! Vi har også mulighet til å dele tomta å selge en del hvis vi sliter økonomisk, men det er ikke noe jeg ønsker. Tomta er på 1.5 mål.

Hvis jeg gifter meg før jeg kjøper, så kjøper vi selvfølgelig sammen, og ting blir mye lettere, men man vet jo aldri. Vi har bare vert sammen i 1 1/2 så vi kan ikke vite, selv om vi har det ganske bra :D

Leiligheter er jo veldig dyre i forhold til størrelsen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...