Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til bolig og skole


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Håper dere kan gi meg noen tips ang bolig...

Planen er at jeg skal kjøpe mormor sitt hus. Hun flytter om ca 1 år. Mine foreldre skal kjøpedet først, så skal jeg kjøpe det av dem igjen (de kjøper det fordi jeg vil ha det) når jeg har mulighet for det. Men jeg har en kjærest som bor i Stavanger, og må bo der noen år. Han har fått studiekompetanse, og skal studere videre (vet bare ikke helt hva enda) i Stavanger. Jeg bor nå hjemme hos mine foreldre med en liten hund, og kjenner jeg har behov for å flytte på rompa! Men jeg har begynt på grunnkurs igjen på helse og sosialfag på Tau, ca 1/2 t fra stavanger og 1 t fra mine foreldre, der jeg bor nå. Jeg skal gå helsefagarbeider til neste år. Men jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Jeg vil egentlig gå på Tau, som jeg allerede går fordi der er det trykt, og jeg kjenner lærere. Men så sitter jeg å lengter etter min kjære som bor i Stavanger.

Om 1 år, når foreldrene mine kjøper huset til mormor, så kan jeg bo i det huset og betale leie til jeg får egen jobb og kan få meg skikkelig lån. Meg og Eirik er ikke gift, så vi vil ikke kjøpe huset sammen så lengen vi ikke vet, og vi er så unge enda, men jeg vil ha huset uansett. Så lenge jeg har foreldre som støtter meg økonomisk og kan være sponsorer (eller hva det nå heter) satser jeg på at jegkommer tilå kjøpe det.

Men det er en god stund til jeg skal kjøpe huset, og jeg vet ikke helt om jeg vil leie der, fordi jeg må bo med en veninde for å dekke utgifter, og det er jeg litt redd for, men det kan jo funke det også ;) Jeg er da bare snart 20 år. Så når jeg er ferdig med utdanning og kan få meg skikkelige inntekter, er jeg 23- 24 år gammel.

Så nå tenker jeg.. Hva om jeg finner meg en billig leilighet på Jørpeland eller Tau? problemet er at jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg tjener mer nå enn når jeg begynner i lære. første halvåret tjener jeg 4500kr og stiger med 10 % andre halvåret og tror jeg stiger 30% halvåret etter. Jeg vet ikke om jeg klarer å bo i leilighet. Men når jeg blir 20 år i mai, kjenner jeg at det er på tide å tenke på å flytte ut.

skal jeg vente 1/2 år på å flytte inn i mormor sitt hus, sammen med venninde, og kanskje ikke klare å betale hele leia? Jeg kan heller ikke jobbe mer enn 100%fordi det ikke er lov av samme arbeidsgiver og fordi jeg har en hund som må passes på :P

Men det jeg har tenkt på i det siste, er at jeg kan gå på skole i Stavanger og bo sammen med Eirik, men jeg har lyst til å gå på skole på tau, og jeg hater å pendle. Jeg liker meg ikke så veldig i stavanger og leia er mye dyrere på denne kanten. Hva skal jeg gjøre? Hvis jeg flytter til Stavanger og går på skole der, får jeg da borteboerstipend når jeg har brukt opp rettigheten på skole gang?

Jeg MÅ ikke flytte NÅ, men etter sommeren vil jeg veldig gjerne flytte. Hadde vert fint å flytta nå også, men ser enda ikke en mulighet til det. Hvis jeg tar opp lån, kommer jeg da til å få problemer med å ta opp lån tilhuset? Er ikke helt sikker på taksten men tror det var 1.7 (kanskjenoe mindre) men det kan jo stige...

Bare spør hvis dere lurer på noe.. Det er så mye om og men at jeg kommer ikke frem til noe...

Litt hjelp haddevert fint =)

Skrevet

Hva med å leie ut huset så lenge du ikke bor der? På den måten får dere jo inn inntekter og så slipper det å stå tomt i mange år?

Jeg er ikke så god i geografi så aner ikke avstandene det er snakk om. Er kjæresten din flyttbar da? kan han bo sammen med deg der du vil gå på skole? Eller kan du dele leilighet med noen andre (evt. kollektiv) der du ønsker å studere? Det er mye billigere enn å ha alle utgiftene alene.

Skrevet
Hva med å leie ut huset så lenge du ikke bor der? På den måten får dere jo inn inntekter og så slipper det å stå tomt i mange år? Ja, det har vi tenkt på, men så lenge mine foreldre eie huset, får de pengene. Jeg kan jo selv bo sammen med venninder slik at de betaler leie til meg når jeg kjøper huset, hvis ikke Eirik flytter hjem da..

Jeg er ikke så god i geografi så aner ikke avstandene det er snakk om. Er kjæresten din flyttbar da? kan han bo sammen med deg der du vil gå på skole? Eller kan du dele leilighet med noen andre (evt. kollektiv) der du ønsker å studere? Det er mye billigere enn å ha alle utgiftene alene.

Han bor 1 timer herfra, og han har lyst å bo der han bor nå så lenge han studerer. Jeg har jallefall ei venninde jeg kan bo sammen med. Tidligere har jeg vert litt skeptisk til å bo med veninnder, er veldig redd for krangling osv.. Men tror ikke det trenger å være noe problem i et hus, det vi slipper å sitte i samme rom hele tiden. Det va ei som spurte meg i dag hvorfor jeg ikke bare kjøpte huset med en gang? Går det ann tenkte jeg.. Jeg trodde jeg måtte ha faste inntekter før jeg kunne ta opp så stort lån.

Er planen at du da evt skal leie og leve for 4500 kr i mnd? Jeg tror ikke det går.. Ikke alene, men kanskje sammen med typen kan det kanskje gå.. Men uansett så er det for lite. Men da var spørsmålet om jeg kunne ta opp lån, men om det vil bli et problem når jeg skal ta opp et stort lån til huset. Jeg er jo ikke ute i løre før om 1 1/2 år, og da føler jeg at jeg må ut. Det som virker som best løsning, er vis jeg venter til mormor selger huset, og at jeg kjøper huset og har noen som bor der sammen med meg.. Det er vanskelig så lenge jeg ikke vet hvor mye jeg må betale for å ha selve lånet osv... Det er jo ikke bare lånet som koster.
Skrevet

man må nok ha faste inntekter for å få lån, hvor stor fast inntekt kommer ann på hvor mange av pengene du får foreldra dine til å ha på seg, sånn at de går god for en viss sum av lånet ditt, i tilfelle du ikke betaler...

men uansett, så er det vanskelig for unge å få seg kjempe høye lån nå i disse dager, pga at alt er så usikkert i markedet, renta kan gå opp, og masse stress...

Jeg veit en del om det her, siden vi har nettopp kjøpt oss leilighet, og den hadde jeg aldri i verden fått lån til aleine, med min inntekt, og jeg har en 6-7000 i inntekt i mnd, så om du ikke har såpass i inntekt, så veit jeg ikke om noen banker som kan gi deg stort lån, kan fortelle deg at det meste jeg fikk med den inntekta var 300 000. og jeg var rundt om i alle bankene å hørte. og hus er jo steindyrt i dag, men får du huset noe billigere da? siden det er besteforeldrene dine som skal selge?

vil ikke la det se kjempe mørkt ut for deg, men jeg mener og tror at man må ha ganske grei inntekt for å ha ett stort lån. jeg og gubben har grei inntekt til sammen, og det er kun derfor vi fikk lån til å kjøpe en fortrinnsvis billig leilighet, med lån til å pusse opp...

håper du fikk litt svar på det du lurte på da...

Skrevet

Takk for svar! Vi har snakket endel om det, og kommet frem til at foreldrene mine kjøper huset, og jeg kan bo i det å betale noe leie. Hvis Eirk kommer hjem kan vi bo sammen og kjøpe huset når vi har mulighet. Foreldrene mine støtter oss ganske mye, så vi kan vente lenge til vi trenger å kjøpe det. Hvis det ikke blir noe med meg og Eirik, kan jeg kanskje låne enda lenger, men hvis det blir for dyrt, så kan foreldrene mine selge. Ja, vi får det til taksten, og ikke høyst budende. Mormor kunne nok ha fått mye mer for huset, fordi det ligger så perfekt til! Vi har også mulighet til å dele tomta å selge en del hvis vi sliter økonomisk, men det er ikke noe jeg ønsker. Tomta er på 1.5 mål.

Hvis jeg gifter meg før jeg kjøper, så kjøper vi selvfølgelig sammen, og ting blir mye lettere, men man vet jo aldri. Vi har bare vert sammen i 1 1/2 så vi kan ikke vite, selv om vi har det ganske bra :D

Leiligheter er jo veldig dyre i forhold til størrelsen..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...