Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til bolig og skole


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Håper dere kan gi meg noen tips ang bolig...

Planen er at jeg skal kjøpe mormor sitt hus. Hun flytter om ca 1 år. Mine foreldre skal kjøpedet først, så skal jeg kjøpe det av dem igjen (de kjøper det fordi jeg vil ha det) når jeg har mulighet for det. Men jeg har en kjærest som bor i Stavanger, og må bo der noen år. Han har fått studiekompetanse, og skal studere videre (vet bare ikke helt hva enda) i Stavanger. Jeg bor nå hjemme hos mine foreldre med en liten hund, og kjenner jeg har behov for å flytte på rompa! Men jeg har begynt på grunnkurs igjen på helse og sosialfag på Tau, ca 1/2 t fra stavanger og 1 t fra mine foreldre, der jeg bor nå. Jeg skal gå helsefagarbeider til neste år. Men jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Jeg vil egentlig gå på Tau, som jeg allerede går fordi der er det trykt, og jeg kjenner lærere. Men så sitter jeg å lengter etter min kjære som bor i Stavanger.

Om 1 år, når foreldrene mine kjøper huset til mormor, så kan jeg bo i det huset og betale leie til jeg får egen jobb og kan få meg skikkelig lån. Meg og Eirik er ikke gift, så vi vil ikke kjøpe huset sammen så lengen vi ikke vet, og vi er så unge enda, men jeg vil ha huset uansett. Så lenge jeg har foreldre som støtter meg økonomisk og kan være sponsorer (eller hva det nå heter) satser jeg på at jegkommer tilå kjøpe det.

Men det er en god stund til jeg skal kjøpe huset, og jeg vet ikke helt om jeg vil leie der, fordi jeg må bo med en veninde for å dekke utgifter, og det er jeg litt redd for, men det kan jo funke det også ;) Jeg er da bare snart 20 år. Så når jeg er ferdig med utdanning og kan få meg skikkelige inntekter, er jeg 23- 24 år gammel.

Så nå tenker jeg.. Hva om jeg finner meg en billig leilighet på Jørpeland eller Tau? problemet er at jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg tjener mer nå enn når jeg begynner i lære. første halvåret tjener jeg 4500kr og stiger med 10 % andre halvåret og tror jeg stiger 30% halvåret etter. Jeg vet ikke om jeg klarer å bo i leilighet. Men når jeg blir 20 år i mai, kjenner jeg at det er på tide å tenke på å flytte ut.

skal jeg vente 1/2 år på å flytte inn i mormor sitt hus, sammen med venninde, og kanskje ikke klare å betale hele leia? Jeg kan heller ikke jobbe mer enn 100%fordi det ikke er lov av samme arbeidsgiver og fordi jeg har en hund som må passes på :P

Men det jeg har tenkt på i det siste, er at jeg kan gå på skole i Stavanger og bo sammen med Eirik, men jeg har lyst til å gå på skole på tau, og jeg hater å pendle. Jeg liker meg ikke så veldig i stavanger og leia er mye dyrere på denne kanten. Hva skal jeg gjøre? Hvis jeg flytter til Stavanger og går på skole der, får jeg da borteboerstipend når jeg har brukt opp rettigheten på skole gang?

Jeg MÅ ikke flytte NÅ, men etter sommeren vil jeg veldig gjerne flytte. Hadde vert fint å flytta nå også, men ser enda ikke en mulighet til det. Hvis jeg tar opp lån, kommer jeg da til å få problemer med å ta opp lån tilhuset? Er ikke helt sikker på taksten men tror det var 1.7 (kanskjenoe mindre) men det kan jo stige...

Bare spør hvis dere lurer på noe.. Det er så mye om og men at jeg kommer ikke frem til noe...

Litt hjelp haddevert fint =)

Skrevet

Hva med å leie ut huset så lenge du ikke bor der? På den måten får dere jo inn inntekter og så slipper det å stå tomt i mange år?

Jeg er ikke så god i geografi så aner ikke avstandene det er snakk om. Er kjæresten din flyttbar da? kan han bo sammen med deg der du vil gå på skole? Eller kan du dele leilighet med noen andre (evt. kollektiv) der du ønsker å studere? Det er mye billigere enn å ha alle utgiftene alene.

Skrevet
Hva med å leie ut huset så lenge du ikke bor der? På den måten får dere jo inn inntekter og så slipper det å stå tomt i mange år? Ja, det har vi tenkt på, men så lenge mine foreldre eie huset, får de pengene. Jeg kan jo selv bo sammen med venninder slik at de betaler leie til meg når jeg kjøper huset, hvis ikke Eirik flytter hjem da..

Jeg er ikke så god i geografi så aner ikke avstandene det er snakk om. Er kjæresten din flyttbar da? kan han bo sammen med deg der du vil gå på skole? Eller kan du dele leilighet med noen andre (evt. kollektiv) der du ønsker å studere? Det er mye billigere enn å ha alle utgiftene alene.

Han bor 1 timer herfra, og han har lyst å bo der han bor nå så lenge han studerer. Jeg har jallefall ei venninde jeg kan bo sammen med. Tidligere har jeg vert litt skeptisk til å bo med veninnder, er veldig redd for krangling osv.. Men tror ikke det trenger å være noe problem i et hus, det vi slipper å sitte i samme rom hele tiden. Det va ei som spurte meg i dag hvorfor jeg ikke bare kjøpte huset med en gang? Går det ann tenkte jeg.. Jeg trodde jeg måtte ha faste inntekter før jeg kunne ta opp så stort lån.

Er planen at du da evt skal leie og leve for 4500 kr i mnd? Jeg tror ikke det går.. Ikke alene, men kanskje sammen med typen kan det kanskje gå.. Men uansett så er det for lite. Men da var spørsmålet om jeg kunne ta opp lån, men om det vil bli et problem når jeg skal ta opp et stort lån til huset. Jeg er jo ikke ute i løre før om 1 1/2 år, og da føler jeg at jeg må ut. Det som virker som best løsning, er vis jeg venter til mormor selger huset, og at jeg kjøper huset og har noen som bor der sammen med meg.. Det er vanskelig så lenge jeg ikke vet hvor mye jeg må betale for å ha selve lånet osv... Det er jo ikke bare lånet som koster.
Skrevet

man må nok ha faste inntekter for å få lån, hvor stor fast inntekt kommer ann på hvor mange av pengene du får foreldra dine til å ha på seg, sånn at de går god for en viss sum av lånet ditt, i tilfelle du ikke betaler...

men uansett, så er det vanskelig for unge å få seg kjempe høye lån nå i disse dager, pga at alt er så usikkert i markedet, renta kan gå opp, og masse stress...

Jeg veit en del om det her, siden vi har nettopp kjøpt oss leilighet, og den hadde jeg aldri i verden fått lån til aleine, med min inntekt, og jeg har en 6-7000 i inntekt i mnd, så om du ikke har såpass i inntekt, så veit jeg ikke om noen banker som kan gi deg stort lån, kan fortelle deg at det meste jeg fikk med den inntekta var 300 000. og jeg var rundt om i alle bankene å hørte. og hus er jo steindyrt i dag, men får du huset noe billigere da? siden det er besteforeldrene dine som skal selge?

vil ikke la det se kjempe mørkt ut for deg, men jeg mener og tror at man må ha ganske grei inntekt for å ha ett stort lån. jeg og gubben har grei inntekt til sammen, og det er kun derfor vi fikk lån til å kjøpe en fortrinnsvis billig leilighet, med lån til å pusse opp...

håper du fikk litt svar på det du lurte på da...

Skrevet

Takk for svar! Vi har snakket endel om det, og kommet frem til at foreldrene mine kjøper huset, og jeg kan bo i det å betale noe leie. Hvis Eirk kommer hjem kan vi bo sammen og kjøpe huset når vi har mulighet. Foreldrene mine støtter oss ganske mye, så vi kan vente lenge til vi trenger å kjøpe det. Hvis det ikke blir noe med meg og Eirik, kan jeg kanskje låne enda lenger, men hvis det blir for dyrt, så kan foreldrene mine selge. Ja, vi får det til taksten, og ikke høyst budende. Mormor kunne nok ha fått mye mer for huset, fordi det ligger så perfekt til! Vi har også mulighet til å dele tomta å selge en del hvis vi sliter økonomisk, men det er ikke noe jeg ønsker. Tomta er på 1.5 mål.

Hvis jeg gifter meg før jeg kjøper, så kjøper vi selvfølgelig sammen, og ting blir mye lettere, men man vet jo aldri. Vi har bare vert sammen i 1 1/2 så vi kan ikke vite, selv om vi har det ganske bra :D

Leiligheter er jo veldig dyre i forhold til størrelsen..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...