Jump to content
Hundesonen.no

Trenger hjelp til bolig og skole


janne&kenny

Recommended Posts

Hei!

Håper dere kan gi meg noen tips ang bolig...

Planen er at jeg skal kjøpe mormor sitt hus. Hun flytter om ca 1 år. Mine foreldre skal kjøpedet først, så skal jeg kjøpe det av dem igjen (de kjøper det fordi jeg vil ha det) når jeg har mulighet for det. Men jeg har en kjærest som bor i Stavanger, og må bo der noen år. Han har fått studiekompetanse, og skal studere videre (vet bare ikke helt hva enda) i Stavanger. Jeg bor nå hjemme hos mine foreldre med en liten hund, og kjenner jeg har behov for å flytte på rompa! Men jeg har begynt på grunnkurs igjen på helse og sosialfag på Tau, ca 1/2 t fra stavanger og 1 t fra mine foreldre, der jeg bor nå. Jeg skal gå helsefagarbeider til neste år. Men jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Jeg vil egentlig gå på Tau, som jeg allerede går fordi der er det trykt, og jeg kjenner lærere. Men så sitter jeg å lengter etter min kjære som bor i Stavanger.

Om 1 år, når foreldrene mine kjøper huset til mormor, så kan jeg bo i det huset og betale leie til jeg får egen jobb og kan få meg skikkelig lån. Meg og Eirik er ikke gift, så vi vil ikke kjøpe huset sammen så lengen vi ikke vet, og vi er så unge enda, men jeg vil ha huset uansett. Så lenge jeg har foreldre som støtter meg økonomisk og kan være sponsorer (eller hva det nå heter) satser jeg på at jegkommer tilå kjøpe det.

Men det er en god stund til jeg skal kjøpe huset, og jeg vet ikke helt om jeg vil leie der, fordi jeg må bo med en veninde for å dekke utgifter, og det er jeg litt redd for, men det kan jo funke det også ;) Jeg er da bare snart 20 år. Så når jeg er ferdig med utdanning og kan få meg skikkelige inntekter, er jeg 23- 24 år gammel.

Så nå tenker jeg.. Hva om jeg finner meg en billig leilighet på Jørpeland eller Tau? problemet er at jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg tjener mer nå enn når jeg begynner i lære. første halvåret tjener jeg 4500kr og stiger med 10 % andre halvåret og tror jeg stiger 30% halvåret etter. Jeg vet ikke om jeg klarer å bo i leilighet. Men når jeg blir 20 år i mai, kjenner jeg at det er på tide å tenke på å flytte ut.

skal jeg vente 1/2 år på å flytte inn i mormor sitt hus, sammen med venninde, og kanskje ikke klare å betale hele leia? Jeg kan heller ikke jobbe mer enn 100%fordi det ikke er lov av samme arbeidsgiver og fordi jeg har en hund som må passes på :P

Men det jeg har tenkt på i det siste, er at jeg kan gå på skole i Stavanger og bo sammen med Eirik, men jeg har lyst til å gå på skole på tau, og jeg hater å pendle. Jeg liker meg ikke så veldig i stavanger og leia er mye dyrere på denne kanten. Hva skal jeg gjøre? Hvis jeg flytter til Stavanger og går på skole der, får jeg da borteboerstipend når jeg har brukt opp rettigheten på skole gang?

Jeg MÅ ikke flytte NÅ, men etter sommeren vil jeg veldig gjerne flytte. Hadde vert fint å flytta nå også, men ser enda ikke en mulighet til det. Hvis jeg tar opp lån, kommer jeg da til å få problemer med å ta opp lån tilhuset? Er ikke helt sikker på taksten men tror det var 1.7 (kanskjenoe mindre) men det kan jo stige...

Bare spør hvis dere lurer på noe.. Det er så mye om og men at jeg kommer ikke frem til noe...

Litt hjelp haddevert fint =)

Link to comment
Share on other sites

Hva med å leie ut huset så lenge du ikke bor der? På den måten får dere jo inn inntekter og så slipper det å stå tomt i mange år?

Jeg er ikke så god i geografi så aner ikke avstandene det er snakk om. Er kjæresten din flyttbar da? kan han bo sammen med deg der du vil gå på skole? Eller kan du dele leilighet med noen andre (evt. kollektiv) der du ønsker å studere? Det er mye billigere enn å ha alle utgiftene alene.

Link to comment
Share on other sites

Hva med å leie ut huset så lenge du ikke bor der? På den måten får dere jo inn inntekter og så slipper det å stå tomt i mange år? Ja, det har vi tenkt på, men så lenge mine foreldre eie huset, får de pengene. Jeg kan jo selv bo sammen med venninder slik at de betaler leie til meg når jeg kjøper huset, hvis ikke Eirik flytter hjem da..

Jeg er ikke så god i geografi så aner ikke avstandene det er snakk om. Er kjæresten din flyttbar da? kan han bo sammen med deg der du vil gå på skole? Eller kan du dele leilighet med noen andre (evt. kollektiv) der du ønsker å studere? Det er mye billigere enn å ha alle utgiftene alene.

Han bor 1 timer herfra, og han har lyst å bo der han bor nå så lenge han studerer. Jeg har jallefall ei venninde jeg kan bo sammen med. Tidligere har jeg vert litt skeptisk til å bo med veninnder, er veldig redd for krangling osv.. Men tror ikke det trenger å være noe problem i et hus, det vi slipper å sitte i samme rom hele tiden. Det va ei som spurte meg i dag hvorfor jeg ikke bare kjøpte huset med en gang? Går det ann tenkte jeg.. Jeg trodde jeg måtte ha faste inntekter før jeg kunne ta opp så stort lån.

Er planen at du da evt skal leie og leve for 4500 kr i mnd? Jeg tror ikke det går.. Ikke alene, men kanskje sammen med typen kan det kanskje gå.. Men uansett så er det for lite. Men da var spørsmålet om jeg kunne ta opp lån, men om det vil bli et problem når jeg skal ta opp et stort lån til huset. Jeg er jo ikke ute i løre før om 1 1/2 år, og da føler jeg at jeg må ut. Det som virker som best løsning, er vis jeg venter til mormor selger huset, og at jeg kjøper huset og har noen som bor der sammen med meg.. Det er vanskelig så lenge jeg ikke vet hvor mye jeg må betale for å ha selve lånet osv... Det er jo ikke bare lånet som koster.
Link to comment
Share on other sites

man må nok ha faste inntekter for å få lån, hvor stor fast inntekt kommer ann på hvor mange av pengene du får foreldra dine til å ha på seg, sånn at de går god for en viss sum av lånet ditt, i tilfelle du ikke betaler...

men uansett, så er det vanskelig for unge å få seg kjempe høye lån nå i disse dager, pga at alt er så usikkert i markedet, renta kan gå opp, og masse stress...

Jeg veit en del om det her, siden vi har nettopp kjøpt oss leilighet, og den hadde jeg aldri i verden fått lån til aleine, med min inntekt, og jeg har en 6-7000 i inntekt i mnd, så om du ikke har såpass i inntekt, så veit jeg ikke om noen banker som kan gi deg stort lån, kan fortelle deg at det meste jeg fikk med den inntekta var 300 000. og jeg var rundt om i alle bankene å hørte. og hus er jo steindyrt i dag, men får du huset noe billigere da? siden det er besteforeldrene dine som skal selge?

vil ikke la det se kjempe mørkt ut for deg, men jeg mener og tror at man må ha ganske grei inntekt for å ha ett stort lån. jeg og gubben har grei inntekt til sammen, og det er kun derfor vi fikk lån til å kjøpe en fortrinnsvis billig leilighet, med lån til å pusse opp...

håper du fikk litt svar på det du lurte på da...

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar! Vi har snakket endel om det, og kommet frem til at foreldrene mine kjøper huset, og jeg kan bo i det å betale noe leie. Hvis Eirk kommer hjem kan vi bo sammen og kjøpe huset når vi har mulighet. Foreldrene mine støtter oss ganske mye, så vi kan vente lenge til vi trenger å kjøpe det. Hvis det ikke blir noe med meg og Eirik, kan jeg kanskje låne enda lenger, men hvis det blir for dyrt, så kan foreldrene mine selge. Ja, vi får det til taksten, og ikke høyst budende. Mormor kunne nok ha fått mye mer for huset, fordi det ligger så perfekt til! Vi har også mulighet til å dele tomta å selge en del hvis vi sliter økonomisk, men det er ikke noe jeg ønsker. Tomta er på 1.5 mål.

Hvis jeg gifter meg før jeg kjøper, så kjøper vi selvfølgelig sammen, og ting blir mye lettere, men man vet jo aldri. Vi har bare vert sammen i 1 1/2 så vi kan ikke vite, selv om vi har det ganske bra :D

Leiligheter er jo veldig dyre i forhold til størrelsen..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...