Gå til innhold
Hundesonen.no

Godkjennes av FCI


Wanderlust

Recommended Posts

Jeg tenkte på en ting, har jo lest og interessert meg veldig i dansk svensk gårdshund nå en god stund. Men den er jo godkjent i NKK men ikke av FCI. Så hva skal til for at en rase skal godkjennes der?

Så generelt. Hvilken som helst rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som skal til vet jeg ikke. Uansett så er det jo en forutsetning at den FCI-tilknyttede klubben i rasens hjemland, i dette tilfelle både SKK og DKK såvidt jeg har forstått, sender en slags søknad til FCI. Hva søknaden bør bestå av vet jeg heller ikke, men jeg antar at det må dokumenteres at det faktisk er en egen rase, hvor langt den kan spores tilbake i rene linjer, og at den faktisk skiller seg ut genetisk på en slik måte at den kan kalles en egen rase osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk/Svenske gårdshunden når den ikke er godkjent av FCI, så kan ikke få CACIB i utlandet, men får Cert i Norge, Sverige og Danmark, om jeg ikke har forstått det feil ^^ ;)

Det vet jeg, men lurer på hva som må til for å få den godkjent, Men har egentlig fått svaret nå. og fikk inntrykket av at sverige og danmark jobber for å få den godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Art. 2

The aims of the F.C.I. are to encourage and promote breeding and use of purebred dogs whose functional health and physical features meet the standard set for each respective breed and which are capable of working and accomplishing functions in accordance with the specific characteristics of their breed; to protect the use, keeping and breeding of dogs in the member countries; to support free exchange of dogs and cynological information between member countries and initiate the organization of exhibitions and tests.

The F.C.I. shall, in particular, by issuing special regulations, take care of :

a) mutual recognition of stud books and pedigrees,

b) the mutual recognition of kennel names and the establishment of international register of kennel names and judges,

c) the promoting of scientific research, which is of fundamental importance in cynology, and the free exchange of scientific information between member countries; the observance of the breed standards as established by the countries of origin or countries of patronage of the respective breeds. Those standards must be recognized by the other countries as far as they are not in contradiction with the national laws of those countries.

d) the standardization - to all possible extent - of the national regulations by issuing regulations for international championship shows and working championship and by keeping a list of dogs qualified to take part in such championships; seeking to maintain high standard of judges appointed for international shows and working trials; supporting certain member countries, if necessary, in conjuction with other international organizations, by providing professional informations and necessary cynological experts.

e) defining - after previous approval by the representative of the breed's country of origin or country of patronage - and publishing the characteristics of each breed. In any case, the standard of the new breed or any change in an existing standard will not be internationally acknowledged, however, unless the F.C.I.'s commission of standards and in cases of a new breed also the scientific commission have examined them and stated their opinion on the subject concerned,

f) the mutual recognition of the penalties and procedure established by member countries.

*****************************************************************

Det pågår en heftig diskusjon innad i FCI om godkjenning av alle disse "nye" rasene som dukker opp. Det kan du lese mer om her:

http://www.fci.be/uploaded_files/Article%2...nifer_court.doc

REFLECTIONS ON THE PROCEDURE FOR THE RECOGNITION OF NEW BREEDS BY THE F.C.I.

Author : Prof.Bernard Denis

Translation: Jennifer Mulholland

Regularly, the governing bodies of the F.C.I. draw our attention to the fact that the number of officially recognized breeds is too high and state their concern about new applications for recognition. We even sometimes hear that the recognition of new breeds should cease. This position is not acceptable because without a shadow of doubt there are populations of dogs not yet standardized and which merit, at least as much as those already recognized, to have their existence officialized. In addition, we have to consider that the official appearance of a new population is, by essence, enriching, especially for those already existing. Under these circumstances, the only way to avoid an inflation of the number of breeds is to enhance the concept of “variety” and to recognise, as varieties, as many new populaitons as possible.

Encouraging the recognition of new varieties, rather than that of new breeds, offers several advantages:

· it officializes the fact that objectively close populations can, nevertheless, be distinctly recognized;

· it offers more freedom in the management of political or human problems.

Thus, it is of no importance that several national varieties are recognized as long as they officiaIly belong to the same breed. In the event of disagreement between two groups of breeders, according recognition to each of "his/her” varieties could help in reaching a short -term solution to the problem while conserving the variability for the long-term

· it allows the populations which objectively exist, and with whom the breeders identify themselves, to be recognized even if they have little chance of, one day, satisfying the requirements for the recognition of a new breed.

· it helps the management of the inter-breed variability, a new variety being an official source for eventual out-crossing. On the other hand, if a variety disappears, either because of genetic errors or that it no longer interests anyone, the future of the breed to which it belonged is not jeopardized.

· Etc.

It appears to us that the recognition of a new breed by the F.C.I. should be a long procedure, which does not automatically succeed, but which should always include the officiaI recognition, in one form or another, of the existence of the population concerned. This “long procedure” could comprise three phases: national recognition, application to the F.C.I. and emerging.

1) National Recognition

Each applicant population should be the object of a national recognition procedure, complying with requirements which are left to the appreciation of the national kennel club concerned. The latter maintains the stud book and authorizes the presentation of dogs at shows under the name of, for example, “regional type". The dogs are not judged nor do they enter competition but they may be presented in the ring accompanied by a commentary on their history and orientation. This phase lasts for as long as necessary to satisfy the demographic criteria required by the F.C.I. Advantage is taken of the time required to homogenize the type a little, promote the population, to validate the stud book and monitor the health of the dogs. If the poputation does not satisfy the F.C.I.'s demographic requirements, it can, after a lapse of time, gain access to national shows (to be defined) and judgement while conserving the name of “regional type”.

2) Application to the F.C.I.

At this stage, the applicant population should satisfy the F.C.I requirements (drafting of a breed standard, verification of the existence of 8 independent lines, appreciation of health status). We propose to add a questionnaire to the application in which breeders shall be asked to position themselves with regard to the existing recognized breeds:

o from a scientific point of view, at least, to which breed pool does the new population belong ? There is little probabilty, but it should not be excluded, of finding ourselves in the presence of a totally isolated and original population

o to which breed(s) is/are the population closest - based on what we know of phylogenetics and morphological resemblances (a good method of evaluation is to ask ourselves what would be used, without any hesitation, in case of need for out-crossing).

o what distinguishes the new population from the neighbouring breeds (morphology, DNA, etc ...)?

If the application is in order, the new population could be recognized as “emerging breed". It is important that it remains in this category for a long time (to be defined).

3) Emerging Phase

The opinion of the Scientific Commission shall be solicited at this stage: does the new population qualify as a new breed or variety? The Commission will of course have to provide arguments. For scientists, to opt for either solution will not be very important, the essential point being the recognition of the population. Obviously, the breeders will have another point of view.

There exist indeed strong obstacles to the promotion of varieties :

- A variety is considered in a derogatory manner or, at best, ignored. The breeders of the applicant populations would feel “belittled” to see “their breeds” “lowered” to the level of a “simple variety”. There is a lot of work to be undertaken to enhance the concept of variety, including, perhaps, the creation of new awards at shows. This feeling would be even more easily experienced as many of the breeds currently recognised are, in reality, from a scientific point of view, varieties.

- If a new population is recognized as a variety, it is obligatory to incorporate it within an existing breed. It is likely that very few of the presently recognized breeds would accept to be "enriched” by a new variety imposed by the FCI General Committee.

If the F.C.I cannot convince new applicants for official recognition to accept new politics, it shall find itself confronted with a difficult choice.

-either the F.C.I abandons the idea of curbing the increase in the number of breeds : there are probably many in reserve, which is a good thing;

-or the F.C.I. truly wants to prevent this escalation and we cannot see how it can not "set the example” by questioning the status of many presently recognized breeds which, in reality, are only varieties.

Pr. Bernard DENIS

NB: This report is a working docurnent, aimed at giving a scientific view. It may appear very unrealistic or even aggressive. However, it is interesting for us to have stated our views in the hope that a more administrative and "diplomatic" study shall follow.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessante tanker i den artikkelen, særlig om denne inflasjonen i nye raser - og hvordan man heller burde oppmuntre til at raser kan ha flere varianter.

Ble litt flirete av at man deler inn en rase etter om de har pels eller ikke i ansiktet; blir jo ikke rare bredden på avlsbasen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessante tanker i den artikkelen, særlig om denne inflasjonen i nye raser - og hvordan man heller burde oppmuntre til at raser kan ha flere varianter.

Ble litt flirete av at man deler inn en rase etter om de har pels eller ikke i ansiktet; blir jo ikke rare bredden på avlsbasen da.

Jeg synes faktisk - med fare for å tråkke på noen tær her - at FCI allerede har anerkjent flere "raser" som i genmangfoldets navn burde vært slått sammen, f eks groendal og tervueren (de blir jo sågar "skilt etter fødselen" bare på bakgrunn av farge, selv om de har samme foreldre) - papillon og phalene, dvergschnauzere i alle sine fargevarianter, bare for å nevne noen jeg kommer på i farta ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT: Kunne ønske FCI godkjente Nord-Amerikansk Gjeterhund ;)

Finner ikke noe om den på internett engang, men den er i raseleksikonet mitt (der det står at den ikke er godkjent av FCI)

Litt OT, men hvilket raseleksikon har du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den ikke her, men tror den heter "Den store hundeboka"... En bok med bilde av en toller på den ene siden, og en gul labrador på den andre. Den har over 400 hunderaser ;)

Da tror jeg det er den jeg har, skal se etter rasen du nevnte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...