Gå til innhold
Hundesonen.no

Godkjennes av FCI


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte på en ting, har jo lest og interessert meg veldig i dansk svensk gårdshund nå en god stund. Men den er jo godkjent i NKK men ikke av FCI. Så hva skal til for at en rase skal godkjennes der?

Så generelt. Hvilken som helst rase.

Skrevet

Hva som skal til vet jeg ikke. Uansett så er det jo en forutsetning at den FCI-tilknyttede klubben i rasens hjemland, i dette tilfelle både SKK og DKK såvidt jeg har forstått, sender en slags søknad til FCI. Hva søknaden bør bestå av vet jeg heller ikke, men jeg antar at det må dokumenteres at det faktisk er en egen rase, hvor langt den kan spores tilbake i rene linjer, og at den faktisk skiller seg ut genetisk på en slik måte at den kan kalles en egen rase osv.

Skrevet

Dansk/Svenske gårdshunden når den ikke er godkjent av FCI, så kan ikke få CACIB i utlandet, men får Cert i Norge, Sverige og Danmark, om jeg ikke har forstått det feil ^^ ;)

Skrevet
Dansk/Svenske gårdshunden når den ikke er godkjent av FCI, så kan ikke få CACIB i utlandet, men får Cert i Norge, Sverige og Danmark, om jeg ikke har forstått det feil ^^ ;)

Det vet jeg, men lurer på hva som må til for å få den godkjent, Men har egentlig fått svaret nå. og fikk inntrykket av at sverige og danmark jobber for å få den godkjent.

Skrevet

Ja, de jobber vel med saken og har vel antageligvis gjort det en stund. Satte de ikke standarden på slutten av nitti-tallet? Mener å ha lest det en gang.

Skrevet

Art. 2

The aims of the F.C.I. are to encourage and promote breeding and use of purebred dogs whose functional health and physical features meet the standard set for each respective breed and which are capable of working and accomplishing functions in accordance with the specific characteristics of their breed; to protect the use, keeping and breeding of dogs in the member countries; to support free exchange of dogs and cynological information between member countries and initiate the organization of exhibitions and tests.

The F.C.I. shall, in particular, by issuing special regulations, take care of :

a) mutual recognition of stud books and pedigrees,

b) the mutual recognition of kennel names and the establishment of international register of kennel names and judges,

c) the promoting of scientific research, which is of fundamental importance in cynology, and the free exchange of scientific information between member countries; the observance of the breed standards as established by the countries of origin or countries of patronage of the respective breeds. Those standards must be recognized by the other countries as far as they are not in contradiction with the national laws of those countries.

d) the standardization - to all possible extent - of the national regulations by issuing regulations for international championship shows and working championship and by keeping a list of dogs qualified to take part in such championships; seeking to maintain high standard of judges appointed for international shows and working trials; supporting certain member countries, if necessary, in conjuction with other international organizations, by providing professional informations and necessary cynological experts.

e) defining - after previous approval by the representative of the breed's country of origin or country of patronage - and publishing the characteristics of each breed. In any case, the standard of the new breed or any change in an existing standard will not be internationally acknowledged, however, unless the F.C.I.'s commission of standards and in cases of a new breed also the scientific commission have examined them and stated their opinion on the subject concerned,

f) the mutual recognition of the penalties and procedure established by member countries.

*****************************************************************

Det pågår en heftig diskusjon innad i FCI om godkjenning av alle disse "nye" rasene som dukker opp. Det kan du lese mer om her:

http://www.fci.be/uploaded_files/Article%2...nifer_court.doc

REFLECTIONS ON THE PROCEDURE FOR THE RECOGNITION OF NEW BREEDS BY THE F.C.I.

Author : Prof.Bernard Denis

Translation: Jennifer Mulholland

Regularly, the governing bodies of the F.C.I. draw our attention to the fact that the number of officially recognized breeds is too high and state their concern about new applications for recognition. We even sometimes hear that the recognition of new breeds should cease. This position is not acceptable because without a shadow of doubt there are populations of dogs not yet standardized and which merit, at least as much as those already recognized, to have their existence officialized. In addition, we have to consider that the official appearance of a new population is, by essence, enriching, especially for those already existing. Under these circumstances, the only way to avoid an inflation of the number of breeds is to enhance the concept of “variety” and to recognise, as varieties, as many new populaitons as possible.

Encouraging the recognition of new varieties, rather than that of new breeds, offers several advantages:

· it officializes the fact that objectively close populations can, nevertheless, be distinctly recognized;

· it offers more freedom in the management of political or human problems.

Thus, it is of no importance that several national varieties are recognized as long as they officiaIly belong to the same breed. In the event of disagreement between two groups of breeders, according recognition to each of "his/her” varieties could help in reaching a short -term solution to the problem while conserving the variability for the long-term

· it allows the populations which objectively exist, and with whom the breeders identify themselves, to be recognized even if they have little chance of, one day, satisfying the requirements for the recognition of a new breed.

· it helps the management of the inter-breed variability, a new variety being an official source for eventual out-crossing. On the other hand, if a variety disappears, either because of genetic errors or that it no longer interests anyone, the future of the breed to which it belonged is not jeopardized.

· Etc.

It appears to us that the recognition of a new breed by the F.C.I. should be a long procedure, which does not automatically succeed, but which should always include the officiaI recognition, in one form or another, of the existence of the population concerned. This “long procedure” could comprise three phases: national recognition, application to the F.C.I. and emerging.

1) National Recognition

Each applicant population should be the object of a national recognition procedure, complying with requirements which are left to the appreciation of the national kennel club concerned. The latter maintains the stud book and authorizes the presentation of dogs at shows under the name of, for example, “regional type". The dogs are not judged nor do they enter competition but they may be presented in the ring accompanied by a commentary on their history and orientation. This phase lasts for as long as necessary to satisfy the demographic criteria required by the F.C.I. Advantage is taken of the time required to homogenize the type a little, promote the population, to validate the stud book and monitor the health of the dogs. If the poputation does not satisfy the F.C.I.'s demographic requirements, it can, after a lapse of time, gain access to national shows (to be defined) and judgement while conserving the name of “regional type”.

2) Application to the F.C.I.

At this stage, the applicant population should satisfy the F.C.I requirements (drafting of a breed standard, verification of the existence of 8 independent lines, appreciation of health status). We propose to add a questionnaire to the application in which breeders shall be asked to position themselves with regard to the existing recognized breeds:

o from a scientific point of view, at least, to which breed pool does the new population belong ? There is little probabilty, but it should not be excluded, of finding ourselves in the presence of a totally isolated and original population

o to which breed(s) is/are the population closest - based on what we know of phylogenetics and morphological resemblances (a good method of evaluation is to ask ourselves what would be used, without any hesitation, in case of need for out-crossing).

o what distinguishes the new population from the neighbouring breeds (morphology, DNA, etc ...)?

If the application is in order, the new population could be recognized as “emerging breed". It is important that it remains in this category for a long time (to be defined).

3) Emerging Phase

The opinion of the Scientific Commission shall be solicited at this stage: does the new population qualify as a new breed or variety? The Commission will of course have to provide arguments. For scientists, to opt for either solution will not be very important, the essential point being the recognition of the population. Obviously, the breeders will have another point of view.

There exist indeed strong obstacles to the promotion of varieties :

- A variety is considered in a derogatory manner or, at best, ignored. The breeders of the applicant populations would feel “belittled” to see “their breeds” “lowered” to the level of a “simple variety”. There is a lot of work to be undertaken to enhance the concept of variety, including, perhaps, the creation of new awards at shows. This feeling would be even more easily experienced as many of the breeds currently recognised are, in reality, from a scientific point of view, varieties.

- If a new population is recognized as a variety, it is obligatory to incorporate it within an existing breed. It is likely that very few of the presently recognized breeds would accept to be "enriched” by a new variety imposed by the FCI General Committee.

If the F.C.I cannot convince new applicants for official recognition to accept new politics, it shall find itself confronted with a difficult choice.

-either the F.C.I abandons the idea of curbing the increase in the number of breeds : there are probably many in reserve, which is a good thing;

-or the F.C.I. truly wants to prevent this escalation and we cannot see how it can not "set the example” by questioning the status of many presently recognized breeds which, in reality, are only varieties.

Pr. Bernard DENIS

NB: This report is a working docurnent, aimed at giving a scientific view. It may appear very unrealistic or even aggressive. However, it is interesting for us to have stated our views in the hope that a more administrative and "diplomatic" study shall follow.

Skrevet

Interessante tanker i den artikkelen, særlig om denne inflasjonen i nye raser - og hvordan man heller burde oppmuntre til at raser kan ha flere varianter.

Ble litt flirete av at man deler inn en rase etter om de har pels eller ikke i ansiktet; blir jo ikke rare bredden på avlsbasen da.

Skrevet
Interessante tanker i den artikkelen, særlig om denne inflasjonen i nye raser - og hvordan man heller burde oppmuntre til at raser kan ha flere varianter.

Ble litt flirete av at man deler inn en rase etter om de har pels eller ikke i ansiktet; blir jo ikke rare bredden på avlsbasen da.

Jeg synes faktisk - med fare for å tråkke på noen tær her - at FCI allerede har anerkjent flere "raser" som i genmangfoldets navn burde vært slått sammen, f eks groendal og tervueren (de blir jo sågar "skilt etter fødselen" bare på bakgrunn av farge, selv om de har samme foreldre) - papillon og phalene, dvergschnauzere i alle sine fargevarianter, bare for å nevne noen jeg kommer på i farta ;)

Skrevet

takk takk ;)

er jo interessant å få se om dsg f.eks blir godkjent av FCI da.

Nå vet ikke jeg hvilken av alle rasene som f.eks er godkjent av skk, dkk og nkk, men som ikke er godkjent av FCI. Noen som kommer på noen?

Skrevet

Litt OT: Kunne ønske FCI godkjente Nord-Amerikansk Gjeterhund ;)

Finner ikke noe om den på internett engang, men den er i raseleksikonet mitt (der det står at den ikke er godkjent av FCI)

Skrevet
Litt OT: Kunne ønske FCI godkjente Nord-Amerikansk Gjeterhund ;)

Finner ikke noe om den på internett engang, men den er i raseleksikonet mitt (der det står at den ikke er godkjent av FCI)

Litt OT, men hvilket raseleksikon har du?

Skrevet
Har den ikke her, men tror den heter "Den store hundeboka"... En bok med bilde av en toller på den ene siden, og en gul labrador på den andre. Den har over 400 hunderaser ;)

Da tror jeg det er den jeg har, skal se etter rasen du nevnte :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...