Gå til innhold
Hundesonen.no

Godkjennes av FCI


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte på en ting, har jo lest og interessert meg veldig i dansk svensk gårdshund nå en god stund. Men den er jo godkjent i NKK men ikke av FCI. Så hva skal til for at en rase skal godkjennes der?

Så generelt. Hvilken som helst rase.

Skrevet

Hva som skal til vet jeg ikke. Uansett så er det jo en forutsetning at den FCI-tilknyttede klubben i rasens hjemland, i dette tilfelle både SKK og DKK såvidt jeg har forstått, sender en slags søknad til FCI. Hva søknaden bør bestå av vet jeg heller ikke, men jeg antar at det må dokumenteres at det faktisk er en egen rase, hvor langt den kan spores tilbake i rene linjer, og at den faktisk skiller seg ut genetisk på en slik måte at den kan kalles en egen rase osv.

Skrevet

Dansk/Svenske gårdshunden når den ikke er godkjent av FCI, så kan ikke få CACIB i utlandet, men får Cert i Norge, Sverige og Danmark, om jeg ikke har forstått det feil ^^ ;)

Skrevet
Dansk/Svenske gårdshunden når den ikke er godkjent av FCI, så kan ikke få CACIB i utlandet, men får Cert i Norge, Sverige og Danmark, om jeg ikke har forstått det feil ^^ ;)

Det vet jeg, men lurer på hva som må til for å få den godkjent, Men har egentlig fått svaret nå. og fikk inntrykket av at sverige og danmark jobber for å få den godkjent.

Skrevet

Ja, de jobber vel med saken og har vel antageligvis gjort det en stund. Satte de ikke standarden på slutten av nitti-tallet? Mener å ha lest det en gang.

Skrevet

Art. 2

The aims of the F.C.I. are to encourage and promote breeding and use of purebred dogs whose functional health and physical features meet the standard set for each respective breed and which are capable of working and accomplishing functions in accordance with the specific characteristics of their breed; to protect the use, keeping and breeding of dogs in the member countries; to support free exchange of dogs and cynological information between member countries and initiate the organization of exhibitions and tests.

The F.C.I. shall, in particular, by issuing special regulations, take care of :

a) mutual recognition of stud books and pedigrees,

b) the mutual recognition of kennel names and the establishment of international register of kennel names and judges,

c) the promoting of scientific research, which is of fundamental importance in cynology, and the free exchange of scientific information between member countries; the observance of the breed standards as established by the countries of origin or countries of patronage of the respective breeds. Those standards must be recognized by the other countries as far as they are not in contradiction with the national laws of those countries.

d) the standardization - to all possible extent - of the national regulations by issuing regulations for international championship shows and working championship and by keeping a list of dogs qualified to take part in such championships; seeking to maintain high standard of judges appointed for international shows and working trials; supporting certain member countries, if necessary, in conjuction with other international organizations, by providing professional informations and necessary cynological experts.

e) defining - after previous approval by the representative of the breed's country of origin or country of patronage - and publishing the characteristics of each breed. In any case, the standard of the new breed or any change in an existing standard will not be internationally acknowledged, however, unless the F.C.I.'s commission of standards and in cases of a new breed also the scientific commission have examined them and stated their opinion on the subject concerned,

f) the mutual recognition of the penalties and procedure established by member countries.

*****************************************************************

Det pågår en heftig diskusjon innad i FCI om godkjenning av alle disse "nye" rasene som dukker opp. Det kan du lese mer om her:

http://www.fci.be/uploaded_files/Article%2...nifer_court.doc

REFLECTIONS ON THE PROCEDURE FOR THE RECOGNITION OF NEW BREEDS BY THE F.C.I.

Author : Prof.Bernard Denis

Translation: Jennifer Mulholland

Regularly, the governing bodies of the F.C.I. draw our attention to the fact that the number of officially recognized breeds is too high and state their concern about new applications for recognition. We even sometimes hear that the recognition of new breeds should cease. This position is not acceptable because without a shadow of doubt there are populations of dogs not yet standardized and which merit, at least as much as those already recognized, to have their existence officialized. In addition, we have to consider that the official appearance of a new population is, by essence, enriching, especially for those already existing. Under these circumstances, the only way to avoid an inflation of the number of breeds is to enhance the concept of “variety” and to recognise, as varieties, as many new populaitons as possible.

Encouraging the recognition of new varieties, rather than that of new breeds, offers several advantages:

· it officializes the fact that objectively close populations can, nevertheless, be distinctly recognized;

· it offers more freedom in the management of political or human problems.

Thus, it is of no importance that several national varieties are recognized as long as they officiaIly belong to the same breed. In the event of disagreement between two groups of breeders, according recognition to each of "his/her” varieties could help in reaching a short -term solution to the problem while conserving the variability for the long-term

· it allows the populations which objectively exist, and with whom the breeders identify themselves, to be recognized even if they have little chance of, one day, satisfying the requirements for the recognition of a new breed.

· it helps the management of the inter-breed variability, a new variety being an official source for eventual out-crossing. On the other hand, if a variety disappears, either because of genetic errors or that it no longer interests anyone, the future of the breed to which it belonged is not jeopardized.

· Etc.

It appears to us that the recognition of a new breed by the F.C.I. should be a long procedure, which does not automatically succeed, but which should always include the officiaI recognition, in one form or another, of the existence of the population concerned. This “long procedure” could comprise three phases: national recognition, application to the F.C.I. and emerging.

1) National Recognition

Each applicant population should be the object of a national recognition procedure, complying with requirements which are left to the appreciation of the national kennel club concerned. The latter maintains the stud book and authorizes the presentation of dogs at shows under the name of, for example, “regional type". The dogs are not judged nor do they enter competition but they may be presented in the ring accompanied by a commentary on their history and orientation. This phase lasts for as long as necessary to satisfy the demographic criteria required by the F.C.I. Advantage is taken of the time required to homogenize the type a little, promote the population, to validate the stud book and monitor the health of the dogs. If the poputation does not satisfy the F.C.I.'s demographic requirements, it can, after a lapse of time, gain access to national shows (to be defined) and judgement while conserving the name of “regional type”.

2) Application to the F.C.I.

At this stage, the applicant population should satisfy the F.C.I requirements (drafting of a breed standard, verification of the existence of 8 independent lines, appreciation of health status). We propose to add a questionnaire to the application in which breeders shall be asked to position themselves with regard to the existing recognized breeds:

o from a scientific point of view, at least, to which breed pool does the new population belong ? There is little probabilty, but it should not be excluded, of finding ourselves in the presence of a totally isolated and original population

o to which breed(s) is/are the population closest - based on what we know of phylogenetics and morphological resemblances (a good method of evaluation is to ask ourselves what would be used, without any hesitation, in case of need for out-crossing).

o what distinguishes the new population from the neighbouring breeds (morphology, DNA, etc ...)?

If the application is in order, the new population could be recognized as “emerging breed". It is important that it remains in this category for a long time (to be defined).

3) Emerging Phase

The opinion of the Scientific Commission shall be solicited at this stage: does the new population qualify as a new breed or variety? The Commission will of course have to provide arguments. For scientists, to opt for either solution will not be very important, the essential point being the recognition of the population. Obviously, the breeders will have another point of view.

There exist indeed strong obstacles to the promotion of varieties :

- A variety is considered in a derogatory manner or, at best, ignored. The breeders of the applicant populations would feel “belittled” to see “their breeds” “lowered” to the level of a “simple variety”. There is a lot of work to be undertaken to enhance the concept of variety, including, perhaps, the creation of new awards at shows. This feeling would be even more easily experienced as many of the breeds currently recognised are, in reality, from a scientific point of view, varieties.

- If a new population is recognized as a variety, it is obligatory to incorporate it within an existing breed. It is likely that very few of the presently recognized breeds would accept to be "enriched” by a new variety imposed by the FCI General Committee.

If the F.C.I cannot convince new applicants for official recognition to accept new politics, it shall find itself confronted with a difficult choice.

-either the F.C.I abandons the idea of curbing the increase in the number of breeds : there are probably many in reserve, which is a good thing;

-or the F.C.I. truly wants to prevent this escalation and we cannot see how it can not "set the example” by questioning the status of many presently recognized breeds which, in reality, are only varieties.

Pr. Bernard DENIS

NB: This report is a working docurnent, aimed at giving a scientific view. It may appear very unrealistic or even aggressive. However, it is interesting for us to have stated our views in the hope that a more administrative and "diplomatic" study shall follow.

Skrevet

Interessante tanker i den artikkelen, særlig om denne inflasjonen i nye raser - og hvordan man heller burde oppmuntre til at raser kan ha flere varianter.

Ble litt flirete av at man deler inn en rase etter om de har pels eller ikke i ansiktet; blir jo ikke rare bredden på avlsbasen da.

Skrevet
Interessante tanker i den artikkelen, særlig om denne inflasjonen i nye raser - og hvordan man heller burde oppmuntre til at raser kan ha flere varianter.

Ble litt flirete av at man deler inn en rase etter om de har pels eller ikke i ansiktet; blir jo ikke rare bredden på avlsbasen da.

Jeg synes faktisk - med fare for å tråkke på noen tær her - at FCI allerede har anerkjent flere "raser" som i genmangfoldets navn burde vært slått sammen, f eks groendal og tervueren (de blir jo sågar "skilt etter fødselen" bare på bakgrunn av farge, selv om de har samme foreldre) - papillon og phalene, dvergschnauzere i alle sine fargevarianter, bare for å nevne noen jeg kommer på i farta ;)

Skrevet

takk takk ;)

er jo interessant å få se om dsg f.eks blir godkjent av FCI da.

Nå vet ikke jeg hvilken av alle rasene som f.eks er godkjent av skk, dkk og nkk, men som ikke er godkjent av FCI. Noen som kommer på noen?

Skrevet

Litt OT: Kunne ønske FCI godkjente Nord-Amerikansk Gjeterhund ;)

Finner ikke noe om den på internett engang, men den er i raseleksikonet mitt (der det står at den ikke er godkjent av FCI)

Skrevet
Litt OT: Kunne ønske FCI godkjente Nord-Amerikansk Gjeterhund ;)

Finner ikke noe om den på internett engang, men den er i raseleksikonet mitt (der det står at den ikke er godkjent av FCI)

Litt OT, men hvilket raseleksikon har du?

Skrevet
Har den ikke her, men tror den heter "Den store hundeboka"... En bok med bilde av en toller på den ene siden, og en gul labrador på den andre. Den har over 400 hunderaser ;)

Da tror jeg det er den jeg har, skal se etter rasen du nevnte :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...