Gå til innhold
Hundesonen.no

Inmätning ("Målebrev")


Fanny

Recommended Posts

Snart är det dags för vår debut i agility i Norge. Hur fungerar inmätningen här? Görs det av domare på tävlingsplatsen, eller måste det ordnas tidigare? Ska jag själv skriva ut målebrev från NKK:s hemsida, eller tillhandahar arrangören det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du printer ut målerbrevet selv, og lar en utstillingsdommer eller en agilitydommer som er autorisert(visstnok ikke alle agilitydommere som kan skrive under) til å skrive under på målerbrevet. Det er ingen vits å ha det når du går i klasse stor, da det aldri blir spurt etter det i den klassen. Så derfor spiller det ingen trille om når du gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tack för svar! Men jag bör kanske ha med mig ett sådant papper och försöka få det gjort i Bö då?

Jupp. Jeg har ikke målebrev, da enhver organisme kan se at hun tilhører klasse stor med sine 55 cm. Men man skal ha det, så like greit å ha det i orden, selv om man aldri trenger det.

EDIT: Forresten.. Du trener jo i Oslo og omegn hundeklubb. Kirsten er autorisert måledommer.. Så slipper du å pese rundt fra utstillingsring til utstillingsring i Bø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knabber denne tråden litt jeg.. Lurer på en ting ang. målebrev jeg også:

Jeg er usikker på om Felix er liten eller mellom (dverg- eller mellompuddel). Når vi skal starte i agility må jeg jo få målt han til en av klassene. Hvordan gjør man det?

Skjønner ikke helt det her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knabber denne tråden litt jeg.. Lurer på en ting ang. målebrev jeg også:

Jeg er usikker på om Felix er liten eller mellom (dverg- eller mellompuddel). Når vi skal starte i agility må jeg jo få målt han til en av klassene. Hvordan gjør man det?

Skjønner ikke helt det her :hyper:

Du finner en utstillingsdommer eller en agilitydommer som er autorisert til å måle, også måler dere Felix sammen. Du har med målerbrevet som du printer ut på NKK sine sider, også skriver dommeren under. Dette er da beviset du har om noen skulle være i tvil om han skulle vært i en klasse større(for det er ingen som argumenterer på at hunden skulle vært i en klasse lavere...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner en utstillingsdommer eller en agilitydommer som er autorisert til å måle, også måler dere Felix sammen. Du har med målerbrevet som du printer ut på NKK sine sider, også skriver dommeren under. Dette er da beviset du har om noen skulle være i tvil om han skulle vært i en klasse større(for det er ingen som argumenterer på at hunden skulle vært i en klasse lavere...)

Oki :hyper:

Men er det bare å gripe tak i en eller annen dommer (som er autorisert)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Felix på kanten, så kan det være en ide og si at du bare vil ha han målt for å få vite hvor høy han er. Måler dommeren han til over 35 så sier du takk og går uten noe mer, er han under 35 vipper du frem målebrevet :lol:

Oki :hyper: Ja, Felix er nok veldig på kanten også, hehe. Trenger bare en dommer skrive under? Eller trengs det to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Felix på kanten, så kan det være en ide og si at du bare vil ha han målt for å få vite hvor høy han er. Måler dommeren han til over 35 så sier du takk og går uten noe mer, er han under 35 vipper du frem målebrevet :lol:

Eller man kan late som man har null peiling på utstilling og stille han så steilt i fronten at han mister en cm eller to, haha :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 weeks later...

Får man trøbbel om man dukker opp på ag-konk med tydelig stor hund, men uten underskrevet målebrev, og det blir spurt om det? Worst case scenario, liksom, hva gjør man da?

Min plan er å printe ut et sånt målebrev, ta det med, og ikke gjøre noe før det "trengs". Er det liksom ok? Virker jo sånn på MartineH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...