Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilder av hund i fart


Kjerstii

Recommended Posts

Ja, hvilke innstillinger er best når man skal ta bilder av hund i fart?

De bildene jeg tar nå blir bare helt uklare.

Har forresten speilreflekskameraet Nikon D50.

Takker for svar ;)

Når du skal fotografere hunder i fart, er lukkertiden det viktigste - jo kortere lukkertid du kan bruke, jo bedre er det. Det er litt vanskelig nå på vinteren siden det gjerne er dårlig lys, og dermed vil kameraet ha litt lengre lukkertid enn det som er optimalt for å fange bevegelser uten at bildet blir uskarpt.

Jeg bruker gjerne 1/250 eller helst enda kortere lukkertid (1/350 og oppover) når jeg fotograferer hunder i fart. Nå på vinteren må du da i tillegg ha stor blenderåpning for å slippe inn nok lys. Her vil gjerne linsa også begrense mulighetene - billige linser har gjerne ikke mulighet for større blenderåpning enn rundt 4 - 4,5 og det kan bli lite dersom det er dårlig lys. Med stor blenderåpning vil du igjen stå i fare for å få uskarpe bilder fordi stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet og du skal "sikte" godt for å få bildet skarpt (det er gjerne kun akkurat det som er i fokus som blir skarpt). Ikke så lett dette her... hehehehehhe...

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så veldig bra er de ikke, så ille at jeg ikke har hatt nye å legg til galleriet på 2mnd.. ;) ;)

Benytter anledningen til å spørre igjen... Trenger man virkelig speilrefleks.? Er det ikke mere en moteting.....?

Helt personlig mener jeg nei, vi trenger det ikke og ja det har blitt en motegreie. For de lykkelige amatørfotografer er det jo riktig artig å holde på med. Jeg er en slik en og jeg synes det er greit å bruke ett slikt kamera. MEN det krever jo en hel del og manuell kan man faktisk bruke på ett vanlig digitalt kamra og bildene blir vel så gode. Jeg opplevde det for ett års tid siden da jeg satt å bladde igjennom bildene mine. Her var det bedre bilder med det gamle enn med det nye. Nå begynner det å lysne litt... Når jeg fikk speilrefleksen så var jeg helt grønn og det var en motegreie og fordi familien skrøt av at jeg tok gode bilder (hihi), må innrømme at jeg stappet det vanlige kameraet i lomma litt for ofte selv etter det flott fine kameraet kom i hus. Nå har jeg gått noen runder med det, lært meg å bruke det og valgt å ta kurs, fordi jeg ønsker å bli en bedre fotograf. Det hele startet likevel med en motegreie og fordi jeg trodde bildene lagde seg selv så fort jeg fikk speilrefleks. Du og du så feil jeg tok... Nå har jeg fancy fotosekk, masse linser, digert minnekort, samt masse annet fotodingser og skal på flere kurs utover våren, så hvem vet det kan jo ta av litt å, når man først skjønner hvordan ting henger på greip.

Igjen, helt personlig, så tenker jeg som så, for den vanlige mannen i gata som bare vil dokumentere ferie og andre gøyale happenings uten å tenke så mye på selve motivet og "kunsten", så holder det i lange baner med ett vanlig digitalt kamra. Det er først når man har lyst til å avansere litt at speilrefleksen kanskje kan komme til nytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man nok lys så skal det være full mulig å ta "action" bilder av hunder.

Lukkertiden er da viktig men for å oppnå det må man ha bra med utelys, høyeste mulig iso (ikke så høyt at det blir mye støy) og lavest mulig blender.

Det er lettere med speilrefleks men absolutt ingen problem med vanlig digitalkamera.

Santoz_winter03.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å tenke på lyset når man skal ta løpebilder. Er det ikke nok lys, så kan man egentlig bare glemme å få gode nok bilder.

De siste bildene jeg tok som ligger i albumet mitt, blant annet dette:

070123%20085.jpg

har jeg tatt med ISO på 400 (tror jeg, husker ikke i farta) og veldig kort lukkertid. Og lavest mulig blender, som på mitt objektiv er 4.0. Det er antakelig mange som ikke syns det er skarpt nok, men jeg syns det er et bra bilde.

Så: Lav blender (for mest mulig lys), kort lukkertid. Og ISO så det ikke blir for mye støy, men allikevel nok lys.

Angående speilrefleks så er det nok ikke noe man trenger veldig for å ta bilder av bikkja eller familiehappeninger. Det er vel heller noe man skaffer seg om man er litt over gjennomsnittet interessert, eller bare lar seg fascinere av og vil lære å bruke kameraet. Det finnes jo absolutt gode kompaktkameraer, og Scorpioen84 tar jo minst like bra bilder som meg med sitt (kanskje til og med bedre). så nei.. det er ingen nødvendighet. Men det er en utrolig morsom duppedings som jeg har blitt veldig glad i å lære meg å bruke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg får det bare ikke til. Håper det går bedre med deg Kjersti :) Mye har nok med lyset å gjøre ser jeg, men også mine forferdelige kunnskaper. Også synes jeg det er råååvanskelig å ta bilde av en svart hund, av og til får hun ikke ansikt og andre ganger ser man ikke hodet fordi går i ett med kroppen. Hehe, fatter ikke hvordan dere klarer det. Øvelse gjør mester, så jeg får bare øve meg. Får det derimot bedre til med mitt kompaktkamera enn pappa speilrefleks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SD: Har du Photoshop så er det en funksjon der som ligger under "Image - adjustments - Shadow/Highlight" som er veldig kjekk å bruke. Hvis du drar ned den øverste til ønsket prosent (du forstår hva jeg snakker om når du titter på det i PS om du har det), så vil den ta vekk mye av skyggene, og detaljer på en svart hund kommer bedre frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SD: Har du Photoshop så er det en funksjon der som ligger under "Image - adjustments - Shadow/Highlight" som er veldig kjekk å bruke. Hvis du drar ned den øverste til ønsket prosent (du forstår hva jeg snakker om når du titter på det i PS om du har det), så vil den ta vekk mye av skyggene, og detaljer på en svart hund kommer bedre frem.

Takk, det for jeg prøve ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...