Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilder av hund i fart


Kjerstii

Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvilke innstillinger er best når man skal ta bilder av hund i fart?

De bildene jeg tar nå blir bare helt uklare.

Har forresten speilreflekskameraet Nikon D50.

Takker for svar ;)

Skrevet
Ja, hvilke innstillinger er best når man skal ta bilder av hund i fart?

De bildene jeg tar nå blir bare helt uklare.

Har forresten speilreflekskameraet Nikon D50.

Takker for svar ;)

Når du skal fotografere hunder i fart, er lukkertiden det viktigste - jo kortere lukkertid du kan bruke, jo bedre er det. Det er litt vanskelig nå på vinteren siden det gjerne er dårlig lys, og dermed vil kameraet ha litt lengre lukkertid enn det som er optimalt for å fange bevegelser uten at bildet blir uskarpt.

Jeg bruker gjerne 1/250 eller helst enda kortere lukkertid (1/350 og oppover) når jeg fotograferer hunder i fart. Nå på vinteren må du da i tillegg ha stor blenderåpning for å slippe inn nok lys. Her vil gjerne linsa også begrense mulighetene - billige linser har gjerne ikke mulighet for større blenderåpning enn rundt 4 - 4,5 og det kan bli lite dersom det er dårlig lys. Med stor blenderåpning vil du igjen stå i fare for å få uskarpe bilder fordi stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet og du skal "sikte" godt for å få bildet skarpt (det er gjerne kun akkurat det som er i fokus som blir skarpt). Ikke så lett dette her... hehehehehhe...

Siri

Skrevet

Så veldig bra er de ikke, så ille at jeg ikke har hatt nye å legg til galleriet på 2mnd.. ;) ;)

Benytter anledningen til å spørre igjen... Trenger man virkelig speilrefleks.? Er det ikke mere en moteting.....?

Skrevet
Så veldig bra er de ikke, så ille at jeg ikke har hatt nye å legg til galleriet på 2mnd.. ;) ;)

Benytter anledningen til å spørre igjen... Trenger man virkelig speilrefleks.? Er det ikke mere en moteting.....?

Helt personlig mener jeg nei, vi trenger det ikke og ja det har blitt en motegreie. For de lykkelige amatørfotografer er det jo riktig artig å holde på med. Jeg er en slik en og jeg synes det er greit å bruke ett slikt kamera. MEN det krever jo en hel del og manuell kan man faktisk bruke på ett vanlig digitalt kamra og bildene blir vel så gode. Jeg opplevde det for ett års tid siden da jeg satt å bladde igjennom bildene mine. Her var det bedre bilder med det gamle enn med det nye. Nå begynner det å lysne litt... Når jeg fikk speilrefleksen så var jeg helt grønn og det var en motegreie og fordi familien skrøt av at jeg tok gode bilder (hihi), må innrømme at jeg stappet det vanlige kameraet i lomma litt for ofte selv etter det flott fine kameraet kom i hus. Nå har jeg gått noen runder med det, lært meg å bruke det og valgt å ta kurs, fordi jeg ønsker å bli en bedre fotograf. Det hele startet likevel med en motegreie og fordi jeg trodde bildene lagde seg selv så fort jeg fikk speilrefleks. Du og du så feil jeg tok... Nå har jeg fancy fotosekk, masse linser, digert minnekort, samt masse annet fotodingser og skal på flere kurs utover våren, så hvem vet det kan jo ta av litt å, når man først skjønner hvordan ting henger på greip.

Igjen, helt personlig, så tenker jeg som så, for den vanlige mannen i gata som bare vil dokumentere ferie og andre gøyale happenings uten å tenke så mye på selve motivet og "kunsten", så holder det i lange baner med ett vanlig digitalt kamra. Det er først når man har lyst til å avansere litt at speilrefleksen kanskje kan komme til nytte.

Skrevet

Har man nok lys så skal det være full mulig å ta "action" bilder av hunder.

Lukkertiden er da viktig men for å oppnå det må man ha bra med utelys, høyeste mulig iso (ikke så høyt at det blir mye støy) og lavest mulig blender.

Det er lettere med speilrefleks men absolutt ingen problem med vanlig digitalkamera.

Santoz_winter03.jpg

Skrevet

Det er viktig å tenke på lyset når man skal ta løpebilder. Er det ikke nok lys, så kan man egentlig bare glemme å få gode nok bilder.

De siste bildene jeg tok som ligger i albumet mitt, blant annet dette:

070123%20085.jpg

har jeg tatt med ISO på 400 (tror jeg, husker ikke i farta) og veldig kort lukkertid. Og lavest mulig blender, som på mitt objektiv er 4.0. Det er antakelig mange som ikke syns det er skarpt nok, men jeg syns det er et bra bilde.

Så: Lav blender (for mest mulig lys), kort lukkertid. Og ISO så det ikke blir for mye støy, men allikevel nok lys.

Angående speilrefleks så er det nok ikke noe man trenger veldig for å ta bilder av bikkja eller familiehappeninger. Det er vel heller noe man skaffer seg om man er litt over gjennomsnittet interessert, eller bare lar seg fascinere av og vil lære å bruke kameraet. Det finnes jo absolutt gode kompaktkameraer, og Scorpioen84 tar jo minst like bra bilder som meg med sitt (kanskje til og med bedre). så nei.. det er ingen nødvendighet. Men det er en utrolig morsom duppedings som jeg har blitt veldig glad i å lære meg å bruke :)

Skrevet

Uff, jeg får det bare ikke til. Håper det går bedre med deg Kjersti :) Mye har nok med lyset å gjøre ser jeg, men også mine forferdelige kunnskaper. Også synes jeg det er råååvanskelig å ta bilde av en svart hund, av og til får hun ikke ansikt og andre ganger ser man ikke hodet fordi går i ett med kroppen. Hehe, fatter ikke hvordan dere klarer det. Øvelse gjør mester, så jeg får bare øve meg. Får det derimot bedre til med mitt kompaktkamera enn pappa speilrefleks :)

Skrevet

SD: Har du Photoshop så er det en funksjon der som ligger under "Image - adjustments - Shadow/Highlight" som er veldig kjekk å bruke. Hvis du drar ned den øverste til ønsket prosent (du forstår hva jeg snakker om når du titter på det i PS om du har det), så vil den ta vekk mye av skyggene, og detaljer på en svart hund kommer bedre frem.

Skrevet
SD: Har du Photoshop så er det en funksjon der som ligger under "Image - adjustments - Shadow/Highlight" som er veldig kjekk å bruke. Hvis du drar ned den øverste til ønsket prosent (du forstår hva jeg snakker om når du titter på det i PS om du har det), så vil den ta vekk mye av skyggene, og detaljer på en svart hund kommer bedre frem.

Takk, det for jeg prøve ut :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...