Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannpasjon?


Mud

Recommended Posts

Lillith har en rar greie, hun elsker å plaske med vann... Hun bader ikke akkurat, men hun sitter stadig vekk med poten nedi vannskålen og enten vasker seg med vannet eller bare leker litt. Jeg har til dags dato aldri sett den katten uten en pote i skåla når hun drikker. Hun er stort sett første man som kommer ilende når jeg skal bytte vann i vannskålene og hun reagerer bare jeg skrur på springen. Hun kan sitte relativt lenge å bare pusle med vannskåla til bikkjene, hun ser ut til å virkelig storkose seg.

Dette er jo ikke akkurat normalt, men jeg minns å ha hørt om flere katter som har et noe underlig forhold til vann? Det har blitt med fortalt at hun muligens har noe blod av tyrkisk badekatt (?) i seg for disse skulle visst ha mye av den samme oppførselen. Bare at hun ligner overhodet ikke på en sånn katt: Lillith er kullsort, korthåret med skikkelig grønn/gule øyne så vidt jeg har forstått er disse lyse, langhårede med blå øyne.

Flere sonenkatter med vannpasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi! morsomt!

jeg har også en vannglad katt faktisk. Når jeg går på do vet Tilda at jeg skrur på vasken etterpå, derfor piler hun opp i vasken og legger seg der! Så alltid før jeg får vasket hendene får hun leke litt.. Da hun var liten putta hun ofte Einar (bamsen sin) oppi vannskåla! Aner ikke hvorfor... Men det syntes hun tydeligvis at var veldig arti. ;)

Dyrlegen mener at det er noe orientalsk i henne, kanskje det har noe med saken å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene pusen min er en skikkelig vann pus. Hun sitter å dukker hodet under springen hver gang hun har sjansjen ;)

Hun falt oppi badekarret en gang da mannen min bada, da ble hun først overasket og så bare la hun seg ned på brystet hans og malte. Hun sover alltid i baderomsvasken. Gidder ikke flytte seg hvis noen skal vaske hendende nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, dette er jo som å høre om Emma. Hun er Maine Coon og hos dem så er begjæret etter vann visstnok rasetypisk. Hun "elsker" med vannskålen sin helt til den velter (ligger og gnir ansiktet nedi og langs kantene, mens klørne graver i gulvet rundt...), hun piler til kjøkkenvasken for å få litt "ekte" vann, og det resulterer også i at hun gjerne setter seg UNDER vannstrålen og bare sitter der mens det sildrer over hodet hennes ;)

Sistnevnte er litt upraktisk da hun har innmari mye pels og laaaaang hale. Noen som kan se for seg hvor våt en sånn lang, pelset hale faktisk kan bli? *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...