Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannpasjon?


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Lillith har en rar greie, hun elsker å plaske med vann... Hun bader ikke akkurat, men hun sitter stadig vekk med poten nedi vannskålen og enten vasker seg med vannet eller bare leker litt. Jeg har til dags dato aldri sett den katten uten en pote i skåla når hun drikker. Hun er stort sett første man som kommer ilende når jeg skal bytte vann i vannskålene og hun reagerer bare jeg skrur på springen. Hun kan sitte relativt lenge å bare pusle med vannskåla til bikkjene, hun ser ut til å virkelig storkose seg.

Dette er jo ikke akkurat normalt, men jeg minns å ha hørt om flere katter som har et noe underlig forhold til vann? Det har blitt med fortalt at hun muligens har noe blod av tyrkisk badekatt (?) i seg for disse skulle visst ha mye av den samme oppførselen. Bare at hun ligner overhodet ikke på en sånn katt: Lillith er kullsort, korthåret med skikkelig grønn/gule øyne så vidt jeg har forstått er disse lyse, langhårede med blå øyne.

Flere sonenkatter med vannpasjon?

Skrevet

Hihi! morsomt!

jeg har også en vannglad katt faktisk. Når jeg går på do vet Tilda at jeg skrur på vasken etterpå, derfor piler hun opp i vasken og legger seg der! Så alltid før jeg får vasket hendene får hun leke litt.. Da hun var liten putta hun ofte Einar (bamsen sin) oppi vannskåla! Aner ikke hvorfor... Men det syntes hun tydeligvis at var veldig arti. ;)

Dyrlegen mener at det er noe orientalsk i henne, kanskje det har noe med saken å gjøre?

Skrevet

Den ene pusen min er en skikkelig vann pus. Hun sitter å dukker hodet under springen hver gang hun har sjansjen ;)

Hun falt oppi badekarret en gang da mannen min bada, da ble hun først overasket og så bare la hun seg ned på brystet hans og malte. Hun sover alltid i baderomsvasken. Gidder ikke flytte seg hvis noen skal vaske hendende nei.

Skrevet

Hehe, dette er jo som å høre om Emma. Hun er Maine Coon og hos dem så er begjæret etter vann visstnok rasetypisk. Hun "elsker" med vannskålen sin helt til den velter (ligger og gnir ansiktet nedi og langs kantene, mens klørne graver i gulvet rundt...), hun piler til kjøkkenvasken for å få litt "ekte" vann, og det resulterer også i at hun gjerne setter seg UNDER vannstrålen og bare sitter der mens det sildrer over hodet hennes ;)

Sistnevnte er litt upraktisk da hun har innmari mye pels og laaaaang hale. Noen som kan se for seg hvor våt en sånn lang, pelset hale faktisk kan bli? *ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...