Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannpasjon?


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Lillith har en rar greie, hun elsker å plaske med vann... Hun bader ikke akkurat, men hun sitter stadig vekk med poten nedi vannskålen og enten vasker seg med vannet eller bare leker litt. Jeg har til dags dato aldri sett den katten uten en pote i skåla når hun drikker. Hun er stort sett første man som kommer ilende når jeg skal bytte vann i vannskålene og hun reagerer bare jeg skrur på springen. Hun kan sitte relativt lenge å bare pusle med vannskåla til bikkjene, hun ser ut til å virkelig storkose seg.

Dette er jo ikke akkurat normalt, men jeg minns å ha hørt om flere katter som har et noe underlig forhold til vann? Det har blitt med fortalt at hun muligens har noe blod av tyrkisk badekatt (?) i seg for disse skulle visst ha mye av den samme oppførselen. Bare at hun ligner overhodet ikke på en sånn katt: Lillith er kullsort, korthåret med skikkelig grønn/gule øyne så vidt jeg har forstått er disse lyse, langhårede med blå øyne.

Flere sonenkatter med vannpasjon?

Skrevet

Hihi! morsomt!

jeg har også en vannglad katt faktisk. Når jeg går på do vet Tilda at jeg skrur på vasken etterpå, derfor piler hun opp i vasken og legger seg der! Så alltid før jeg får vasket hendene får hun leke litt.. Da hun var liten putta hun ofte Einar (bamsen sin) oppi vannskåla! Aner ikke hvorfor... Men det syntes hun tydeligvis at var veldig arti. ;)

Dyrlegen mener at det er noe orientalsk i henne, kanskje det har noe med saken å gjøre?

Skrevet

Den ene pusen min er en skikkelig vann pus. Hun sitter å dukker hodet under springen hver gang hun har sjansjen ;)

Hun falt oppi badekarret en gang da mannen min bada, da ble hun først overasket og så bare la hun seg ned på brystet hans og malte. Hun sover alltid i baderomsvasken. Gidder ikke flytte seg hvis noen skal vaske hendende nei.

Skrevet

Hehe, dette er jo som å høre om Emma. Hun er Maine Coon og hos dem så er begjæret etter vann visstnok rasetypisk. Hun "elsker" med vannskålen sin helt til den velter (ligger og gnir ansiktet nedi og langs kantene, mens klørne graver i gulvet rundt...), hun piler til kjøkkenvasken for å få litt "ekte" vann, og det resulterer også i at hun gjerne setter seg UNDER vannstrålen og bare sitter der mens det sildrer over hodet hennes ;)

Sistnevnte er litt upraktisk da hun har innmari mye pels og laaaaang hale. Noen som kan se for seg hvor våt en sånn lang, pelset hale faktisk kan bli? *ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...