Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannpasjon?


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Lillith har en rar greie, hun elsker å plaske med vann... Hun bader ikke akkurat, men hun sitter stadig vekk med poten nedi vannskålen og enten vasker seg med vannet eller bare leker litt. Jeg har til dags dato aldri sett den katten uten en pote i skåla når hun drikker. Hun er stort sett første man som kommer ilende når jeg skal bytte vann i vannskålene og hun reagerer bare jeg skrur på springen. Hun kan sitte relativt lenge å bare pusle med vannskåla til bikkjene, hun ser ut til å virkelig storkose seg.

Dette er jo ikke akkurat normalt, men jeg minns å ha hørt om flere katter som har et noe underlig forhold til vann? Det har blitt med fortalt at hun muligens har noe blod av tyrkisk badekatt (?) i seg for disse skulle visst ha mye av den samme oppførselen. Bare at hun ligner overhodet ikke på en sånn katt: Lillith er kullsort, korthåret med skikkelig grønn/gule øyne så vidt jeg har forstått er disse lyse, langhårede med blå øyne.

Flere sonenkatter med vannpasjon?

Skrevet

Hihi! morsomt!

jeg har også en vannglad katt faktisk. Når jeg går på do vet Tilda at jeg skrur på vasken etterpå, derfor piler hun opp i vasken og legger seg der! Så alltid før jeg får vasket hendene får hun leke litt.. Da hun var liten putta hun ofte Einar (bamsen sin) oppi vannskåla! Aner ikke hvorfor... Men det syntes hun tydeligvis at var veldig arti. ;)

Dyrlegen mener at det er noe orientalsk i henne, kanskje det har noe med saken å gjøre?

Skrevet

Den ene pusen min er en skikkelig vann pus. Hun sitter å dukker hodet under springen hver gang hun har sjansjen ;)

Hun falt oppi badekarret en gang da mannen min bada, da ble hun først overasket og så bare la hun seg ned på brystet hans og malte. Hun sover alltid i baderomsvasken. Gidder ikke flytte seg hvis noen skal vaske hendende nei.

Skrevet

Hehe, dette er jo som å høre om Emma. Hun er Maine Coon og hos dem så er begjæret etter vann visstnok rasetypisk. Hun "elsker" med vannskålen sin helt til den velter (ligger og gnir ansiktet nedi og langs kantene, mens klørne graver i gulvet rundt...), hun piler til kjøkkenvasken for å få litt "ekte" vann, og det resulterer også i at hun gjerne setter seg UNDER vannstrålen og bare sitter der mens det sildrer over hodet hennes ;)

Sistnevnte er litt upraktisk da hun har innmari mye pels og laaaaang hale. Noen som kan se for seg hvor våt en sånn lang, pelset hale faktisk kan bli? *ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...