Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemhund/problem eier


Aya

Recommended Posts

Har et problem her.. På skolen der jeg går er det en som har en aldeles utrolig vakker liten collietispe.. Det er hennes andre hjem. Hos de første eierne ble hun luftet en gang om dagen, og det har ny eier fortsatt med "da det er det hunden er vant til". Den lufteturen består av å gå 100 meter, binde hunden utenfor døra til datarommet, la henne ligge der en halvtime, og så gå opp med hunden igjen. Raya (hunden) er derfor i ekstremt dårlig form, og går på do annenhver meter på denne turen. Eieren driver og bytter hun hver gang hun er lei, først hadde hun en rottis, den beit (merkelig det, med en ti min. rusletur hver dag), så en gordon som hun avlivet fordi hun var så "fæl til ås tikke av", og nå pene, fine raya. Jeg fikk tilbud om henne, og er i ekstrem tvil. Du skjønner, hunden har ETT stort problem: hun angriper andre tisper. Uten forvarsel, uten knurr- hun går rett på, rett i strupen. Jeg mener at hun er veldig usikker, og tenker angrep er beste forsvar.. HVA skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg få en slutt på dette? Tror dere hun kan bli noe bedre med mer mental trening, fysisk trening og sosialisering (hun er fem år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er alt 5år ja, mem det er aldri forsent og begyne med trening.

Jeg vet om ei shæfer tispe som er like dan, det er tispen til kjæresten til broren av kjæresten min som eier den tispa og der er eieren som er helt ferdig. Hun gjør ingen ting med hunden hun da, hun bryr seg rett og slet ikke om hva hunden gjør, hun har foreslåt at hundene vårest kan møtest men det tør jeg ikke, fordi kompisen min besøkte henne en gang med sin shæfer tispe, og hunden til Inger Marie fleug i strupen på hunden til Simon og Inger Marie sto bare og flirte.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre fordi jeg har ikke dette probleme. Men det viser nå at du bryr deg og ikke slik som Inger Marie som bare står og flirer.

Min mening hunden fortjener en bedre eier en dagens eier men jeg vile ikke hat en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemhunder er ikke mitt sterkeste området..

Men hvis du er villig til å jobbe mye med hunden, gi den masse tur, sosialisering osv så tror jeg at det kunne blitt en fin hund.. :)

Tror ikke hunden har det så godt der den er nå, og kan jo være at den har blitt straffet tidligere ved knurring og har derfor begynt å ikke si i fra..

Men kanskje snakke med en hundeinstruktør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun kunne nok det, men problemet er jo at jeg har en tispe fra før som har blitt banka så sinnsykt av den hunden flere ganger, så hun er livredd for henne.. Derfor kan nok ikke jeg ta henne.. Men synes det er så synd, jeg vet ikke- hva skal jeg si til eieren da? Hun tar seg jo ikke av hunden i det hele tatt! Og collie... De er jo ikke verdens minst krevende rase heller da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så kjipt :S

Hadde vært annerledes hvis du ikke hadde hund fra før. Men sånn som det er nå, tror jeg ikke jeg ville tatt henne. Tror nok du kan gjøre mye med den hunden, men når du har en annen hund å ta deg av også, pluss at hunden din er redd den andre, og den andre er sint, så ville jeg nok ikke gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...