Gå til innhold
Hundesonen.no

Kalkunskinn giftig?


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste i "sjokolade" tråden. Der skriver Eføya at skinnet på kalkun er giftig...

Altså, er dette tilfellet? Hvordan i all verden er dette giftig?

Hvis en hund dreper en "live" kalkun-kan den da dø av å spise den?

Hørtes bare så enormt sært ut, men det er det jo selvfølgelig masse som gjør :)

Skrevet

Nå har jeg ikke sjekket kilden, men nå syns jeg det blir en litt sånn overengstelig greie! :) Kalkunskinn?? Det er sikkert fullt av unødvendig fett, men giftig??

Skrevet

Jeg gav hunden min litt kalkunskinn (fra en stekt kalkun) en gang, og hun ble veldig løs og rar i magen etterpå...så noe må det være i det.

Guest Belgerpia
Skrevet

*Sulten ulv løper i skogen*

åååå en fugl, en fugl...... løpe løpe løpe....... mat mat mat ........ å f..n - det er en kalkun, den kan jeg ikke spise for den er giftig......

Dere hører selv hvor dumt det lyder eller??????

At hunden blir løs i magen av kalkunskinn kommer mest sannsynlig av at den er krydret før den blir stekt, altså maten er både krydret og varmebehandlet.......

En rå, sunn og frisk kalkun er neppe mer giftig for hunder enn det er for folk......

Skrevet

Kalkunskinn er nok ikke "giftig" i den forstand, men det sies at det er mengden fett samt det at hundekroppen ikke er vant til å takle akkurat den typen (hva forskjellen er vet ikke jeg) som gir akutt bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), og dette er jo potensielt dødelig.

Om det er forskjell på rått og stekt vet jeg ikke.

Pancreas (bukspyttkjertelen) frigjør enzymer som bryter ned proteiner og nettopp fett.

Mennesker kan også få pankreatitt av å ha en kost med alt for mye fett.

Kanskje er det slik at hvis magen er tom, og får kalkunskinn i seg, så blir konsentrasjonen av fett for stor for pancreas? Kanskje det går bra om man gir en hund en hel kalkun med skinn, fordi man da "tynner ut" fettkonsentrasjonen, men ikke hvis man gir bare skinnet?

Ikke vet jeg, men jeg gir ihvertfall ikke kalkunskinn til hundene.

http://vetmedicine.about.com/cs/dogdisease...ancreatitis.htm

"Even though exact causes are not known, there are identifiable risk factors. Here are some potential risk factors:

Hyperlipidemia (high fat content in blood)

High fat meal (trigger for hyperlipidemia)

Obesity (especially dogs)"

Listen er lenger (det er en hel artikkel), men jeg tok med de mest relevante.

Skrevet
*Sulten ulv løper i skogen*

åååå en fugl, en fugl...... løpe løpe løpe....... mat mat mat ........ å f..n - det er en kalkun, den kan jeg ikke spise for den er giftig......

Dere hører selv hvor dumt det lyder eller??????

At hunden blir løs i magen av kalkunskinn kommer mest sannsynlig av at den er krydret før den blir stekt, altså maten er både krydret og varmebehandlet.......

En rå, sunn og frisk kalkun er neppe mer giftig for hunder enn det er for folk......

BP, du er bare helt fantastisk! Du satte ordene på det jeg så for meg da jeg laget tråden *ler*

Kalkunskinn er nok ikke "giftig" i den forstand, men det sies at det er mengden fett samt det at hundekroppen ikke er vant til å takle akkurat den typen (hva forskjellen er vet ikke jeg) som gir akutt bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), og dette er jo potensielt dødelig.

Om det er forskjell på rått og stekt vet jeg ikke.

Pancreas (bukspyttkjertelen) frigjør enzymer som bryter ned proteiner og nettopp fett.

Mennesker kan også få pankreatitt av å ha en kost med alt for mye fett.

Kanskje er det slik at hvis magen er tom, og får kalkunskinn i seg, så blir konsentrasjonen av fett for stor for pancreas? Kanskje det går bra om man gir en hund en hel kalkun med skinn, fordi man da "tynner ut" fettkonsentrasjonen, men ikke hvis man gir bare skinnet?

Ikke vet jeg, men jeg gir ihvertfall ikke kalkunskinn til hundene.

http://vetmedicine.about.com/cs/dogdisease...ancreatitis.htm

"Even though exact causes are not known, there are identifiable risk factors. Here are some potential risk factors:

Hyperlipidemia (high fat content in blood)

High fat meal (trigger for hyperlipidemia)

Obesity (especially dogs)"

Listen er lenger (det er en hel artikkel), men jeg tok med de mest relevante.

Tusen takk for utfyllende info! Dette var interessant lesing. Men det er jo merkelig at det skal være så farlig.

Uansett, ingen fare for at jeg skal gi pelsen kalkunskinn med de første okke som :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...