Gå til innhold
Hundesonen.no

Når passer det egentlig å få seg hund?


SaraS

Recommended Posts

Skrevet

Forsåvidt enig med deg Heidi.. Men forsåvidt. Man blir skilt, man mister jobben, man blir syk. Livet er uforutsigbart. Og så lenge du er KLAR over hva du må ofre for hunden, så synes ikke jeg det er ille å binde seg tidlig. Man kan studere i utlandet med hund, mange som har hund i både England, Danmark og USA. Litt mer styr, men det går. Jeg har skøvet fra meg utenlandsstudiedrømmen, men kan ta et semester ute nå og da med familie som maser og maser om å få låne lille tass.

Skrevet

Ifølge denne tråden passer det aldri å få hund, ser jeg.. Merkelig, for det eneste som har vært forholdsvis konstant siden jeg var 18, ung og dum, er hundeholdet.. Det har ikke føltes som om jeg har ofra noe heller, egentlig :ahappy:

For min del, så var jeg 18 når jeg fikk min første hund. Han var med når jeg etablerte familie, han var der når jeg ble skilt, han var der når jeg ble syk, han var der når inntekten min gikk ned med en tredjedel.. Og nå har jeg 2 hunder, og det funker fordi jeg vil det..

Skrevet
Men tror ikke alltid det er så veldig dumt å få hund når man er ung og har masse energi til å trene hund heller da..!

Helt klart et poeng synes jeg...

Ifølge denne tråden passer det aldri å få hund, ser jeg.. Merkelig, for det eneste som har vært forholdsvis konstant siden jeg var 18, ung og dum, er hundeholdet.. Det har ikke føltes som om jeg har ofra noe heller, egentlig :ahappy:

For min del, så var jeg 18 når jeg fikk min første hund. Han var med når jeg etablerte familie, han var der når jeg ble skilt, han var der når jeg ble syk, han var der når inntekten min gikk ned med en tredjedel.. Og nå har jeg 2 hunder, og det funker fordi jeg vil det..

Igjen, et godt poeng... innstilling har alt å si...

Hos meg og, er det kun hundehold som har vært konstant. Samboere har flyttet inn og ut, jeg har byttet jobber, flyttet osv, men hunden har alltid vært med. Hund er min store hobby og har etter hvert blitt en livsstil, og jeg kunne aldri valgt bort hunden for "drømme-jobben" eller noe annet. Har man den rette innstillinga og sterk nok ønske om det, er ikke hund noen hindring.

Jeg er alene med hunden, har full jobb (hundevennlig arbeidsgiver så hunden er av og til med), men også familie som mer enn gjerne "låner" hunden når jeg har behov for litt avlastning.

Er ikke livet meningsløst uten hund da...? logik.png

Skrevet

Ja, det var det vet du :ahappy:

Jeg vil nok vente en stund, se hvordan det går med barnevernsped-utdanning (eller hva jeg bestemmer meg for å studere) og slik før jeg bestemmer meg.

Jeg har det jo ikke såå travelt, vi får jo ny valp i familien snart uansett!

Ps GLEDER meg til du får ny valp mamma!

Skrevet

Jeg tror det kommer an på personen når det passer med hund. Noen synes det å få hund i studietiden er det beste, mens noen vil vente til etterpå for å få hund. Når man selv føler seg klar for å ta på seg ansvaret det innebærer med hund, da er det den beste tidspunktet å få hund.

Skrevet

Jeg er vokst opp med hunder hjemme. Vi hadde 3 flotte shæfere. Har savnet hund siden jeg flyttet. Men for meg har det vært viktig å vente til jeg var ferdig med å flytte på kryss og tvers. Men dette må jo være opp til hver enkelt.

mener at en hund må kunne klare å være hjemme en hel arbeidsdag, jeg da. Selv om det er kjempe fint om de slipper. Selv er jeg i den heldige situasjonen at jeg studerer. Og har MYE tid til hund. Selv om jeg har spedbarn så er det mye rom for hunden allikevel.

Så egentlig det jeg ville si, er at jeg tror hver enkelt må følge magefølsen der

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...