Når passer det egentlig å få seg hund?

[Aya]

Forsåvidt enig med deg Heidi.. Men forsåvidt. Man blir skilt, man mister jobben, man blir syk. Livet er uforutsigbart. Og så lenge du er KLAR over hva du må ofre for hunden, så synes ikke jeg det er ille å binde seg tidlig. Man kan studere i utlandet med hund, mange som har hund i både England, Danmark og USA. Litt mer styr, men det går. Jeg har skøvet fra meg utenlandsstudiedrømmen, men kan ta et semester ute nå og da med familie som maser og maser om å få låne lille tass.

[Guest 2ne]

Ifølge denne tråden passer det aldri å få hund, ser jeg.. Merkelig, for det eneste som har vært forholdsvis konstant siden jeg var 18, ung og dum, er hundeholdet.. Det har ikke føltes som om jeg har ofra noe heller, egentlig

For min del, så var jeg 18 når jeg fikk min første hund. Han var med når jeg etablerte familie, han var der når jeg ble skilt, han var der når jeg ble syk, han var der når inntekten min gikk ned med en tredjedel.. Og nå har jeg 2 hunder, og det funker fordi jeg vil det..

[molly]

Men tror ikke alltid det er så veldig dumt å få hund når man er ung og har masse energi til å trene hund heller da..!

Helt klart et poeng synes jeg...

Ifølge denne tråden passer det aldri å få hund, ser jeg.. Merkelig, for det eneste som har vært forholdsvis konstant siden jeg var 18, ung og dum, er hundeholdet.. Det har ikke føltes som om jeg har ofra noe heller, egentlig

For min del, så var jeg 18 når jeg fikk min første hund. Han var med når jeg etablerte familie, han var der når jeg ble skilt, han var der når jeg ble syk, han var der når inntekten min gikk ned med en tredjedel.. Og nå har jeg 2 hunder, og det funker fordi jeg vil det..

Igjen, et godt poeng... innstilling har alt å si...

Hos meg og, er det kun hundehold som har vært konstant. Samboere har flyttet inn og ut, jeg har byttet jobber, flyttet osv, men hunden har alltid vært med. Hund er min store hobby og har etter hvert blitt en livsstil, og jeg kunne aldri valgt bort hunden for "drømme-jobben" eller noe annet. Har man den rette innstillinga og sterk nok ønske om det, er ikke hund noen hindring.

Jeg er alene med hunden, har full jobb (hundevennlig arbeidsgiver så hunden er av og til med), men også familie som mer enn gjerne "låner" hunden når jeg har behov for litt avlastning.

Er ikke livet meningsløst uten hund da...?

[Symra&Pippin]

Her har du iallefall fått masse argumenter både for og imot å skaffe hund mens du er student Sara. Og det var vel det du var ute etter?

[SaraS]

Ja, det var det vet du

Jeg vil nok vente en stund, se hvordan det går med barnevernsped-utdanning (eller hva jeg bestemmer meg for å studere) og slik før jeg bestemmer meg.

Jeg har det jo ikke såå travelt, vi får jo ny valp i familien snart uansett!

Ps GLEDER meg til du får ny valp mamma!

[Symra&Pippin]

Jepp! Jeg også, veldigveldig!

[Nina]

Jeg tror det kommer an på personen når det passer med hund. Noen synes det å få hund i studietiden er det beste, mens noen vil vente til etterpå for å få hund. Når man selv føler seg klar for å ta på seg ansvaret det innebærer med hund, da er det den beste tidspunktet å få hund.

[Tonjehelen1@hotmail.com]

Jeg er vokst opp med hunder hjemme. Vi hadde 3 flotte shæfere. Har savnet hund siden jeg flyttet. Men for meg har det vært viktig å vente til jeg var ferdig med å flytte på kryss og tvers. Men dette må jo være opp til hver enkelt.

mener at en hund må kunne klare å være hjemme en hel arbeidsdag, jeg da. Selv om det er kjempe fint om de slipper. Selv er jeg i den heldige situasjonen at jeg studerer. Og har MYE tid til hund. Selv om jeg har spedbarn så er det mye rom for hunden allikevel.

Så egentlig det jeg ville si, er at jeg tror hver enkelt må følge magefølsen der