Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i huset


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Vanskelig å sette overskrift på dette, men det jeg lurer på er følgende:

Det er jo bare noen få måneder til jeg har valp i huset. Jeg har tenkt masse på hvordan jeg skal gjøre det med de to andre. Jeg ser for meg at jeg kommer til å ta turer med de alene, slik som i "gamle dager". Dette er jo selvfølgelig fordi valpen må være mye alene med meg også (sosialisering, miljøtrening osv). Selvfølgelig skal min alle hundene være i lag også, men jeg tror det er viktig at de voksne hundene får fred også(?). Hvordan gjør dere dette?

Hvordan reagerte den voksne hunden på at det kom en valp i huset? :P

Er egentlig interessert i å høre alle erfaringer, positive og negative ;)

Skrevet
Vi lærer valpene at lek inne ikke er lov, og at man ikke skal plage de andre hundene. Dette innebærer en del turer for å hente valpen og få den til å ligge på plassen sin.

Hvordan reagerer de voksne hundene dine når det kommer valp i huset?

Skrevet
Vi lærer valpene at lek inne ikke er lov, og at man ikke skal plage de andre hundene. Dette innebærer en del turer for å hente valpen og få den til å ligge på plassen sin.

Er ikke lek en temmelig viktig del av det å utvikle seg, både fysisk og psykisk? Pippin lekte hele tiden da han var valp, unntatt når han sov. Jeg ser for meg at vi må lage områder der Pippin kan gå når han vil være i fred og som valpen ikke klarer å følge etter, opp trappa til andre etasje f.eks.

Skrevet

Vel, Argon (tolleren på snart 8år) begynner å bli en godt voksen og litt sær kar med mye meninger. Særlig rundt da valper/unghunder med mye fart og hopp i. Han hater det over alt på jord og vil at ting skal gå rolig rundt seg. Så dette var jeg litt spent på nå med å få lille raBalder i huset. I starten ( for 3 uker siden) så var Argon litt Narvestad å skulle prøvde å kontollere, "snakke" til og holde styr på denna lille propellen til en hver tid.

Men etterhvert så lærte de fort å lese hverandre. Argon har funnet ut at han trenger ikke løpe etter han å legge han i bakken for å si hva han mener. Det holder med å bare gi han lille et lite blikk nå. Og lille Balder har skjønt at man tar ikke rennafart og hopper opp i trynet på Argon til en hver tid, hopper opp på magen hans når han ruller seg i snøen, hopper på han når han ligger i sengen sin og sover osv... :) Det går faktisk ann å bare gå å snuse sammen og leke litt innimellom.

Vi har hvertfall hatt kjempefordel å ha valpen mens det ikke er båndtvang ute for da kan begge gå løse i skogen heletiden og ordne opp selv.

Ellers har jeg ikke hatt noen andre problemer da Argon er helt fantastisk når det gjelder å ikke ha noe vokterinstinktog mat/eiendel forsvar overhode. Her spises og deles det meste:) Takk og lov for det. Eneste negative med det som jeg har tenkt over er at valpen kan fort gå på en smell hvis han tror han kan gjøre det samme med alle andre:)

Og , ja. For all del. de voksne trenger litt tid for seg selv alene også. Inne har Argon funnet ut at hvis han går opp i 2.etasje så får han være i fred for opp trappa kommer ikke Balder enda:) Ellers på tur har jeg av og til gått litt lenger for Argon sin skyld også har jeg bare bært han lille når han er blitt sliten.

Skrevet
Vel, Argon (tolleren på snart 8år) begynner å bli en godt voksen og litt sær kar med mye meninger. Særlig rundt da valper/unghunder med mye fart og hopp i. Han hater det over alt på jord og vil at ting skal gå rolig rundt seg. Så dette var jeg litt spent på nå med å få lille raBalder i huset. I starten ( for 3 uker siden) så var Argon litt Narvestad å skulle prøvde å kontollere, "snakke" til og holde styr på denna lille propellen til en hver tid.

Men etterhvert så lærte de fort å lese hverandre. Argon har funnet ut at han trenger ikke løpe etter han å legge han i bakken for å si hva han mener. Det holder med å bare gi han lille et lite blikk nå. Og lille Balder har skjønt at man tar ikke rennafart og hopper opp i trynet på Argon til en hver tid, hopper opp på magen hans når han ruller seg i snøen, hopper på han når han ligger i sengen sin og sover osv... :) Det går faktisk ann å bare gå å snuse sammen og leke litt innimellom.

Vi har hvertfall hatt kjempefordel å ha valpen mens det ikke er båndtvang ute for da kan begge gå løse i skogen heletiden og ordne opp selv.

Ellers har jeg ikke hatt noen andre problemer da Argon er helt fantastisk når det gjelder å ikke ha noe vokterinstinktog mat/eiendel forsvar overhode. Her spises og deles det meste:) Takk og lov for det. Eneste negative med det som jeg har tenkt over er at valpen kan fort gå på en smell hvis han tror han kan gjøre det samme med alle andre:)

Og , ja. For all del. de voksne trenger litt tid for seg selv alene også. Inne har Argon funnet ut at hvis han går opp i 2.etasje så får han være i fred for opp trappa kommer ikke Balder enda:) Ellers på tur har jeg av og til gått litt lenger for Argon sin skyld også har jeg bare bært han lille når han er blitt sliten.

Takk for et langt og utfyllende svar. Jeg tror og håper at det vil gå veldig fint. Men synes det er kjekt å høre andre sine erfaringer. Hannhunden min er ikke glad i valper i det hele tatt, men jeg tror og håper det blir bedre når han skjønner at den valpen faktisk skal tilhøre flokken vår.

Skrevet

Jeg gikk igjenom mange av de samme funderingene som deg og trodde jeg hadde så noenlunde koll på hvordan han kom til å bli. Jeg så for meg en skikkelig ettergivende lekeonkel som hele tiden måtte styres. En stor og en liten valp liksom.

Loke ble helt anderledes enn først antatt. For det første så holdt han seg langt unna valpen det første døgnet noe som kom som et lite sjokk. Han er vanligvis snill med valper men han er stort sett altfor ivrig etter å hilse på de slik at de blir livredde. Mot Lyra var han nesten overforsiktig og han virket nesten redd henne.. Når hun var varm i trøya og hundre prosent trygg på han så begynte han å snuse på henne og å være mer aktiv rundt henne. Han er fortsatt veldig mye mer forsiktig enn jeg trodde han skulle være men ute kan ha ta noen skikkelige raptuser og "jage" henne eller "knøvle" henne eller la seg "jage" av henne. Inne derimot leker man bare ikke, det er han veldig tydelig på!

Jeg så for meg at hun kom til å ta fullstendig styringen over han i løpet av få dager og det slo også veldig feil. Hun har dyp reskpekt for han på de punktene han er nøye på. Han er feks veldig nøye på å få sove i fred og når han ligger langflat i gangen så tør ikke Lyra gå ut dit. Hun står i stua og kjefter på han hvis hun må på do eller må forbi av en eller annen grunn. Enkelte ganger virker det som han skjønner det er viktig for da flytter han seg litt unna, andre ganger lukker han øra totalt. Hun får heller ikke ta fra han maten..han tar derimot maten fra henne med den største selvfølge. Hadde noen fortalt meg DET for en måned siden så hadde jeg aldri i livet trodd det... :shocked:

På andre ting har han derimot en veldig høy terskel, så høy at jeg passer på å gå inn å ta kontrollen i tilfelle han til slutt overeagerer eller hun får uønsket læring. Jeg fatter ikke at han orker den masingen hennes, men det ser ut til at han blir mer og mer glad i den lille for hver dag som går :)

Skrevet
Hvordan reagerer de voksne hundene dine når det kommer valp i huset?

De tar det helt fint. Reagerer ikke så veldig mye, de er vant til at det kommer hunder i huset. De sier fra når nok er nok.

SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Skrevet
De tar det helt fint. Reagerer ikke så veldig mye, de er vant til at det kommer hunder i huset. De sier fra når nok er nok.

SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Tror jeg er en av de få hundeierene i verden som skulle ønske hundene lekte inne hehe..har alltid hatt hunder som har lekt sammen inne før og har aldri helt skjønt problemet. Så lenge man har så noenlunde lydige hunder som tar det med ro på komando så er det vel bare greit at de aktiviserer seg inne og? Spesiellt på kalde dager!

Men Loke her har rett og slett bestemt seg for at man leker ikke inne hos han. Hos andre hunder kan han leke, men ikke hjemme hos seg selv.. det går bare ikke. Tilmed ikke lekevenninen hans fikk han i lek når hun bodde her noen dager. For alle som kjenner Loke og ikke har opplevd han hjemme kan det sikkert høres ganske så utrolig ut men *flir*

Skrevet

Sikkert greit med hunder som leker inne, men jeg har alltid hatt mer enn 3 hunder i huset, og når man har (som nå) 2 Rottweilere og 2 Cane Corsoer liggende løst, så ønsker jeg helst ikke at de skal leke inne. Ute kan de ta den ut så mye de vil, men jeg vil helst ha tv'n min hel. :)

Skrevet
SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Jeg tror ikke SusanneL har vært innom denne tråden :rolleyes:

Skrevet
Sikkert greit med hunder som leker inne, men jeg har alltid hatt mer enn 3 hunder i huset, og når man har (som nå) 2 Rottweilere og 2 Cane Corsoer liggende løst, så ønsker jeg helst ikke at de skal leke inne. Ute kan de ta den ut så mye de vil, men jeg vil helst ha tv'n min hel. :)

Hehe..har bare hatt to av gangen jeg og jeg kan vel levende forestille meg at det tar litt av hos deg *flir* Et sleng med tauleika så er tvn din død hehe... mine leker mer forsiktig..mer sånn bite hverandre i kragen når vi ligger under bordet lek.

Skrevet

Heidi/pippin: Det har du rett i. Den der var til deg gitt.

Loke: Tauleka har jeg gjemt unna for eldstetipsa klarer slenge den så den nesten knerter tv'n. Men de får bein å kose seg med da.

Bite hverandre i kragen under bordet lek - nei det er ukejnt for mine. Her skal det herjes skikkelig, ristes litt, dyttes osv. Når vi får en nykomme rinn i huset så er det å lære den at herjing inkke er lov inne, selv hvor fristende det er.

Holder på med en cane tispe nå, det er ikke bare bare, for hun har veeeeldig lyst til å leke. Heldigvis hjelper eldste tispa mi meg med å si fra om at leking ikke er lov inne.

Det er forresten en utrolig skjønn nykommer da.

Skrevet

Joda, jeg forstår at man ikke kan la store voldsomme hunder rasere huset. Pippin leker mye, også inne, men det går ikke så voldsomt for seg, det er mest ballen og sjiraffen som får skikkelig juling med jevne mellomrom. Lurer på hvordan det blir med en beardis i tillegg? Jeg vil jo gjerne ha hunder som er glade og fulle av initiativ, ikke sånne lydige, passive...

Skrevet

Hei,

Jeg får vel svare jeg, da.

Ja, jeg har i alle år holdt det forbudt for hundene å leke innendørs... Med et par lekende beardiser inne farer stuebord og stort sett det meste som ikke er spikret fast vegger imellom. Beardiser er veldig "løpete" i sin lek - og får gjerne løpesjokk (løpe villt rund omkring) når de hisser seg opp i vilter lek - og DA er det ikke noe trygt!

Så jeg slipper de da ut og lar de få rase ifra seg ute, før de kan komme inn igjen og roe seg ned.

Men jeg tillater nå for tiden sånn "stille" lek - dvs ligge ved hverandre, bite litt, begrenset "brytekamp" etc - men ikke løping og herjing.

Og Heidi - tviler på at de verken blir lydige eller passive av å IKKE få herje hei-villt innendørs.. (DET har i alle fall alle mine bommet på - de er ingen av delen - dessverre..)

Susanne

Skrevet

Da jeg fikk Bajnok var Romeo 7 år. Jeg var redd for at en valp ville bli alt for masete for Romeo, men det har gått veldig bra. Bajnok har tilogmed fått Romeo til å leke igjen! :)

Romeo blir jo litt sliten etterhvert, men han vet det at han får lov til å komme opp i sofaen mens vi er der, og at vi vil holde Bajnok unna han. Ellers så har han plassen sin under trappa. Bajnok vil helst være sammen med oss, og Romeo har ingenting imot å ligge alene under trappa. Jeg har også oppmuntra til drakamp dem i mellom for at Romeo skal lære seg at denna nye valpen ikke bare er dum :)

Skrevet

Ja, mine hunder er lydige, men slettes ikke passive. Men de respekterer at lek innendørs ikke er tillatt.

Etter min mening trenger ikke en hund som får aktivisert seg ute å herje inne, men folk er forskjellige.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...