Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i huset


Marthe

Recommended Posts

Vanskelig å sette overskrift på dette, men det jeg lurer på er følgende:

Det er jo bare noen få måneder til jeg har valp i huset. Jeg har tenkt masse på hvordan jeg skal gjøre det med de to andre. Jeg ser for meg at jeg kommer til å ta turer med de alene, slik som i "gamle dager". Dette er jo selvfølgelig fordi valpen må være mye alene med meg også (sosialisering, miljøtrening osv). Selvfølgelig skal min alle hundene være i lag også, men jeg tror det er viktig at de voksne hundene får fred også(?). Hvordan gjør dere dette?

Hvordan reagerte den voksne hunden på at det kom en valp i huset? :P

Er egentlig interessert i å høre alle erfaringer, positive og negative ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærer valpene at lek inne ikke er lov, og at man ikke skal plage de andre hundene. Dette innebærer en del turer for å hente valpen og få den til å ligge på plassen sin.

Hvordan reagerer de voksne hundene dine når det kommer valp i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærer valpene at lek inne ikke er lov, og at man ikke skal plage de andre hundene. Dette innebærer en del turer for å hente valpen og få den til å ligge på plassen sin.

Er ikke lek en temmelig viktig del av det å utvikle seg, både fysisk og psykisk? Pippin lekte hele tiden da han var valp, unntatt når han sov. Jeg ser for meg at vi må lage områder der Pippin kan gå når han vil være i fred og som valpen ikke klarer å følge etter, opp trappa til andre etasje f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Argon (tolleren på snart 8år) begynner å bli en godt voksen og litt sær kar med mye meninger. Særlig rundt da valper/unghunder med mye fart og hopp i. Han hater det over alt på jord og vil at ting skal gå rolig rundt seg. Så dette var jeg litt spent på nå med å få lille raBalder i huset. I starten ( for 3 uker siden) så var Argon litt Narvestad å skulle prøvde å kontollere, "snakke" til og holde styr på denna lille propellen til en hver tid.

Men etterhvert så lærte de fort å lese hverandre. Argon har funnet ut at han trenger ikke løpe etter han å legge han i bakken for å si hva han mener. Det holder med å bare gi han lille et lite blikk nå. Og lille Balder har skjønt at man tar ikke rennafart og hopper opp i trynet på Argon til en hver tid, hopper opp på magen hans når han ruller seg i snøen, hopper på han når han ligger i sengen sin og sover osv... :) Det går faktisk ann å bare gå å snuse sammen og leke litt innimellom.

Vi har hvertfall hatt kjempefordel å ha valpen mens det ikke er båndtvang ute for da kan begge gå løse i skogen heletiden og ordne opp selv.

Ellers har jeg ikke hatt noen andre problemer da Argon er helt fantastisk når det gjelder å ikke ha noe vokterinstinktog mat/eiendel forsvar overhode. Her spises og deles det meste:) Takk og lov for det. Eneste negative med det som jeg har tenkt over er at valpen kan fort gå på en smell hvis han tror han kan gjøre det samme med alle andre:)

Og , ja. For all del. de voksne trenger litt tid for seg selv alene også. Inne har Argon funnet ut at hvis han går opp i 2.etasje så får han være i fred for opp trappa kommer ikke Balder enda:) Ellers på tur har jeg av og til gått litt lenger for Argon sin skyld også har jeg bare bært han lille når han er blitt sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Argon (tolleren på snart 8år) begynner å bli en godt voksen og litt sær kar med mye meninger. Særlig rundt da valper/unghunder med mye fart og hopp i. Han hater det over alt på jord og vil at ting skal gå rolig rundt seg. Så dette var jeg litt spent på nå med å få lille raBalder i huset. I starten ( for 3 uker siden) så var Argon litt Narvestad å skulle prøvde å kontollere, "snakke" til og holde styr på denna lille propellen til en hver tid.

Men etterhvert så lærte de fort å lese hverandre. Argon har funnet ut at han trenger ikke løpe etter han å legge han i bakken for å si hva han mener. Det holder med å bare gi han lille et lite blikk nå. Og lille Balder har skjønt at man tar ikke rennafart og hopper opp i trynet på Argon til en hver tid, hopper opp på magen hans når han ruller seg i snøen, hopper på han når han ligger i sengen sin og sover osv... :) Det går faktisk ann å bare gå å snuse sammen og leke litt innimellom.

Vi har hvertfall hatt kjempefordel å ha valpen mens det ikke er båndtvang ute for da kan begge gå løse i skogen heletiden og ordne opp selv.

Ellers har jeg ikke hatt noen andre problemer da Argon er helt fantastisk når det gjelder å ikke ha noe vokterinstinktog mat/eiendel forsvar overhode. Her spises og deles det meste:) Takk og lov for det. Eneste negative med det som jeg har tenkt over er at valpen kan fort gå på en smell hvis han tror han kan gjøre det samme med alle andre:)

Og , ja. For all del. de voksne trenger litt tid for seg selv alene også. Inne har Argon funnet ut at hvis han går opp i 2.etasje så får han være i fred for opp trappa kommer ikke Balder enda:) Ellers på tur har jeg av og til gått litt lenger for Argon sin skyld også har jeg bare bært han lille når han er blitt sliten.

Takk for et langt og utfyllende svar. Jeg tror og håper at det vil gå veldig fint. Men synes det er kjekt å høre andre sine erfaringer. Hannhunden min er ikke glad i valper i det hele tatt, men jeg tror og håper det blir bedre når han skjønner at den valpen faktisk skal tilhøre flokken vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk igjenom mange av de samme funderingene som deg og trodde jeg hadde så noenlunde koll på hvordan han kom til å bli. Jeg så for meg en skikkelig ettergivende lekeonkel som hele tiden måtte styres. En stor og en liten valp liksom.

Loke ble helt anderledes enn først antatt. For det første så holdt han seg langt unna valpen det første døgnet noe som kom som et lite sjokk. Han er vanligvis snill med valper men han er stort sett altfor ivrig etter å hilse på de slik at de blir livredde. Mot Lyra var han nesten overforsiktig og han virket nesten redd henne.. Når hun var varm i trøya og hundre prosent trygg på han så begynte han å snuse på henne og å være mer aktiv rundt henne. Han er fortsatt veldig mye mer forsiktig enn jeg trodde han skulle være men ute kan ha ta noen skikkelige raptuser og "jage" henne eller "knøvle" henne eller la seg "jage" av henne. Inne derimot leker man bare ikke, det er han veldig tydelig på!

Jeg så for meg at hun kom til å ta fullstendig styringen over han i løpet av få dager og det slo også veldig feil. Hun har dyp reskpekt for han på de punktene han er nøye på. Han er feks veldig nøye på å få sove i fred og når han ligger langflat i gangen så tør ikke Lyra gå ut dit. Hun står i stua og kjefter på han hvis hun må på do eller må forbi av en eller annen grunn. Enkelte ganger virker det som han skjønner det er viktig for da flytter han seg litt unna, andre ganger lukker han øra totalt. Hun får heller ikke ta fra han maten..han tar derimot maten fra henne med den største selvfølge. Hadde noen fortalt meg DET for en måned siden så hadde jeg aldri i livet trodd det... :shocked:

På andre ting har han derimot en veldig høy terskel, så høy at jeg passer på å gå inn å ta kontrollen i tilfelle han til slutt overeagerer eller hun får uønsket læring. Jeg fatter ikke at han orker den masingen hennes, men det ser ut til at han blir mer og mer glad i den lille for hver dag som går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer de voksne hundene dine når det kommer valp i huset?

De tar det helt fint. Reagerer ikke så veldig mye, de er vant til at det kommer hunder i huset. De sier fra når nok er nok.

SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tar det helt fint. Reagerer ikke så veldig mye, de er vant til at det kommer hunder i huset. De sier fra når nok er nok.

SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Tror jeg er en av de få hundeierene i verden som skulle ønske hundene lekte inne hehe..har alltid hatt hunder som har lekt sammen inne før og har aldri helt skjønt problemet. Så lenge man har så noenlunde lydige hunder som tar det med ro på komando så er det vel bare greit at de aktiviserer seg inne og? Spesiellt på kalde dager!

Men Loke her har rett og slett bestemt seg for at man leker ikke inne hos han. Hos andre hunder kan han leke, men ikke hjemme hos seg selv.. det går bare ikke. Tilmed ikke lekevenninen hans fikk han i lek når hun bodde her noen dager. For alle som kjenner Loke og ikke har opplevd han hjemme kan det sikkert høres ganske så utrolig ut men *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert greit med hunder som leker inne, men jeg har alltid hatt mer enn 3 hunder i huset, og når man har (som nå) 2 Rottweilere og 2 Cane Corsoer liggende løst, så ønsker jeg helst ikke at de skal leke inne. Ute kan de ta den ut så mye de vil, men jeg vil helst ha tv'n min hel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert greit med hunder som leker inne, men jeg har alltid hatt mer enn 3 hunder i huset, og når man har (som nå) 2 Rottweilere og 2 Cane Corsoer liggende løst, så ønsker jeg helst ikke at de skal leke inne. Ute kan de ta den ut så mye de vil, men jeg vil helst ha tv'n min hel. :)

Hehe..har bare hatt to av gangen jeg og jeg kan vel levende forestille meg at det tar litt av hos deg *flir* Et sleng med tauleika så er tvn din død hehe... mine leker mer forsiktig..mer sånn bite hverandre i kragen når vi ligger under bordet lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi/pippin: Det har du rett i. Den der var til deg gitt.

Loke: Tauleka har jeg gjemt unna for eldstetipsa klarer slenge den så den nesten knerter tv'n. Men de får bein å kose seg med da.

Bite hverandre i kragen under bordet lek - nei det er ukejnt for mine. Her skal det herjes skikkelig, ristes litt, dyttes osv. Når vi får en nykomme rinn i huset så er det å lære den at herjing inkke er lov inne, selv hvor fristende det er.

Holder på med en cane tispe nå, det er ikke bare bare, for hun har veeeeldig lyst til å leke. Heldigvis hjelper eldste tispa mi meg med å si fra om at leking ikke er lov inne.

Det er forresten en utrolig skjønn nykommer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg forstår at man ikke kan la store voldsomme hunder rasere huset. Pippin leker mye, også inne, men det går ikke så voldsomt for seg, det er mest ballen og sjiraffen som får skikkelig juling med jevne mellomrom. Lurer på hvordan det blir med en beardis i tillegg? Jeg vil jo gjerne ha hunder som er glade og fulle av initiativ, ikke sånne lydige, passive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg får vel svare jeg, da.

Ja, jeg har i alle år holdt det forbudt for hundene å leke innendørs... Med et par lekende beardiser inne farer stuebord og stort sett det meste som ikke er spikret fast vegger imellom. Beardiser er veldig "løpete" i sin lek - og får gjerne løpesjokk (løpe villt rund omkring) når de hisser seg opp i vilter lek - og DA er det ikke noe trygt!

Så jeg slipper de da ut og lar de få rase ifra seg ute, før de kan komme inn igjen og roe seg ned.

Men jeg tillater nå for tiden sånn "stille" lek - dvs ligge ved hverandre, bite litt, begrenset "brytekamp" etc - men ikke løping og herjing.

Og Heidi - tviler på at de verken blir lydige eller passive av å IKKE få herje hei-villt innendørs.. (DET har i alle fall alle mine bommet på - de er ingen av delen - dessverre..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Bajnok var Romeo 7 år. Jeg var redd for at en valp ville bli alt for masete for Romeo, men det har gått veldig bra. Bajnok har tilogmed fått Romeo til å leke igjen! :)

Romeo blir jo litt sliten etterhvert, men han vet det at han får lov til å komme opp i sofaen mens vi er der, og at vi vil holde Bajnok unna han. Ellers så har han plassen sin under trappa. Bajnok vil helst være sammen med oss, og Romeo har ingenting imot å ligge alene under trappa. Jeg har også oppmuntra til drakamp dem i mellom for at Romeo skal lære seg at denna nye valpen ikke bare er dum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...