Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i huset


Marthe

Recommended Posts

Vanskelig å sette overskrift på dette, men det jeg lurer på er følgende:

Det er jo bare noen få måneder til jeg har valp i huset. Jeg har tenkt masse på hvordan jeg skal gjøre det med de to andre. Jeg ser for meg at jeg kommer til å ta turer med de alene, slik som i "gamle dager". Dette er jo selvfølgelig fordi valpen må være mye alene med meg også (sosialisering, miljøtrening osv). Selvfølgelig skal min alle hundene være i lag også, men jeg tror det er viktig at de voksne hundene får fred også(?). Hvordan gjør dere dette?

Hvordan reagerte den voksne hunden på at det kom en valp i huset? :P

Er egentlig interessert i å høre alle erfaringer, positive og negative ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærer valpene at lek inne ikke er lov, og at man ikke skal plage de andre hundene. Dette innebærer en del turer for å hente valpen og få den til å ligge på plassen sin.

Hvordan reagerer de voksne hundene dine når det kommer valp i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærer valpene at lek inne ikke er lov, og at man ikke skal plage de andre hundene. Dette innebærer en del turer for å hente valpen og få den til å ligge på plassen sin.

Er ikke lek en temmelig viktig del av det å utvikle seg, både fysisk og psykisk? Pippin lekte hele tiden da han var valp, unntatt når han sov. Jeg ser for meg at vi må lage områder der Pippin kan gå når han vil være i fred og som valpen ikke klarer å følge etter, opp trappa til andre etasje f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Argon (tolleren på snart 8år) begynner å bli en godt voksen og litt sær kar med mye meninger. Særlig rundt da valper/unghunder med mye fart og hopp i. Han hater det over alt på jord og vil at ting skal gå rolig rundt seg. Så dette var jeg litt spent på nå med å få lille raBalder i huset. I starten ( for 3 uker siden) så var Argon litt Narvestad å skulle prøvde å kontollere, "snakke" til og holde styr på denna lille propellen til en hver tid.

Men etterhvert så lærte de fort å lese hverandre. Argon har funnet ut at han trenger ikke løpe etter han å legge han i bakken for å si hva han mener. Det holder med å bare gi han lille et lite blikk nå. Og lille Balder har skjønt at man tar ikke rennafart og hopper opp i trynet på Argon til en hver tid, hopper opp på magen hans når han ruller seg i snøen, hopper på han når han ligger i sengen sin og sover osv... :) Det går faktisk ann å bare gå å snuse sammen og leke litt innimellom.

Vi har hvertfall hatt kjempefordel å ha valpen mens det ikke er båndtvang ute for da kan begge gå løse i skogen heletiden og ordne opp selv.

Ellers har jeg ikke hatt noen andre problemer da Argon er helt fantastisk når det gjelder å ikke ha noe vokterinstinktog mat/eiendel forsvar overhode. Her spises og deles det meste:) Takk og lov for det. Eneste negative med det som jeg har tenkt over er at valpen kan fort gå på en smell hvis han tror han kan gjøre det samme med alle andre:)

Og , ja. For all del. de voksne trenger litt tid for seg selv alene også. Inne har Argon funnet ut at hvis han går opp i 2.etasje så får han være i fred for opp trappa kommer ikke Balder enda:) Ellers på tur har jeg av og til gått litt lenger for Argon sin skyld også har jeg bare bært han lille når han er blitt sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Argon (tolleren på snart 8år) begynner å bli en godt voksen og litt sær kar med mye meninger. Særlig rundt da valper/unghunder med mye fart og hopp i. Han hater det over alt på jord og vil at ting skal gå rolig rundt seg. Så dette var jeg litt spent på nå med å få lille raBalder i huset. I starten ( for 3 uker siden) så var Argon litt Narvestad å skulle prøvde å kontollere, "snakke" til og holde styr på denna lille propellen til en hver tid.

Men etterhvert så lærte de fort å lese hverandre. Argon har funnet ut at han trenger ikke løpe etter han å legge han i bakken for å si hva han mener. Det holder med å bare gi han lille et lite blikk nå. Og lille Balder har skjønt at man tar ikke rennafart og hopper opp i trynet på Argon til en hver tid, hopper opp på magen hans når han ruller seg i snøen, hopper på han når han ligger i sengen sin og sover osv... :) Det går faktisk ann å bare gå å snuse sammen og leke litt innimellom.

Vi har hvertfall hatt kjempefordel å ha valpen mens det ikke er båndtvang ute for da kan begge gå løse i skogen heletiden og ordne opp selv.

Ellers har jeg ikke hatt noen andre problemer da Argon er helt fantastisk når det gjelder å ikke ha noe vokterinstinktog mat/eiendel forsvar overhode. Her spises og deles det meste:) Takk og lov for det. Eneste negative med det som jeg har tenkt over er at valpen kan fort gå på en smell hvis han tror han kan gjøre det samme med alle andre:)

Og , ja. For all del. de voksne trenger litt tid for seg selv alene også. Inne har Argon funnet ut at hvis han går opp i 2.etasje så får han være i fred for opp trappa kommer ikke Balder enda:) Ellers på tur har jeg av og til gått litt lenger for Argon sin skyld også har jeg bare bært han lille når han er blitt sliten.

Takk for et langt og utfyllende svar. Jeg tror og håper at det vil gå veldig fint. Men synes det er kjekt å høre andre sine erfaringer. Hannhunden min er ikke glad i valper i det hele tatt, men jeg tror og håper det blir bedre når han skjønner at den valpen faktisk skal tilhøre flokken vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk igjenom mange av de samme funderingene som deg og trodde jeg hadde så noenlunde koll på hvordan han kom til å bli. Jeg så for meg en skikkelig ettergivende lekeonkel som hele tiden måtte styres. En stor og en liten valp liksom.

Loke ble helt anderledes enn først antatt. For det første så holdt han seg langt unna valpen det første døgnet noe som kom som et lite sjokk. Han er vanligvis snill med valper men han er stort sett altfor ivrig etter å hilse på de slik at de blir livredde. Mot Lyra var han nesten overforsiktig og han virket nesten redd henne.. Når hun var varm i trøya og hundre prosent trygg på han så begynte han å snuse på henne og å være mer aktiv rundt henne. Han er fortsatt veldig mye mer forsiktig enn jeg trodde han skulle være men ute kan ha ta noen skikkelige raptuser og "jage" henne eller "knøvle" henne eller la seg "jage" av henne. Inne derimot leker man bare ikke, det er han veldig tydelig på!

Jeg så for meg at hun kom til å ta fullstendig styringen over han i løpet av få dager og det slo også veldig feil. Hun har dyp reskpekt for han på de punktene han er nøye på. Han er feks veldig nøye på å få sove i fred og når han ligger langflat i gangen så tør ikke Lyra gå ut dit. Hun står i stua og kjefter på han hvis hun må på do eller må forbi av en eller annen grunn. Enkelte ganger virker det som han skjønner det er viktig for da flytter han seg litt unna, andre ganger lukker han øra totalt. Hun får heller ikke ta fra han maten..han tar derimot maten fra henne med den største selvfølge. Hadde noen fortalt meg DET for en måned siden så hadde jeg aldri i livet trodd det... :shocked:

På andre ting har han derimot en veldig høy terskel, så høy at jeg passer på å gå inn å ta kontrollen i tilfelle han til slutt overeagerer eller hun får uønsket læring. Jeg fatter ikke at han orker den masingen hennes, men det ser ut til at han blir mer og mer glad i den lille for hver dag som går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer de voksne hundene dine når det kommer valp i huset?

De tar det helt fint. Reagerer ikke så veldig mye, de er vant til at det kommer hunder i huset. De sier fra når nok er nok.

SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tar det helt fint. Reagerer ikke så veldig mye, de er vant til at det kommer hunder i huset. De sier fra når nok er nok.

SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Tror jeg er en av de få hundeierene i verden som skulle ønske hundene lekte inne hehe..har alltid hatt hunder som har lekt sammen inne før og har aldri helt skjønt problemet. Så lenge man har så noenlunde lydige hunder som tar det med ro på komando så er det vel bare greit at de aktiviserer seg inne og? Spesiellt på kalde dager!

Men Loke her har rett og slett bestemt seg for at man leker ikke inne hos han. Hos andre hunder kan han leke, men ikke hjemme hos seg selv.. det går bare ikke. Tilmed ikke lekevenninen hans fikk han i lek når hun bodde her noen dager. For alle som kjenner Loke og ikke har opplevd han hjemme kan det sikkert høres ganske så utrolig ut men *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert greit med hunder som leker inne, men jeg har alltid hatt mer enn 3 hunder i huset, og når man har (som nå) 2 Rottweilere og 2 Cane Corsoer liggende løst, så ønsker jeg helst ikke at de skal leke inne. Ute kan de ta den ut så mye de vil, men jeg vil helst ha tv'n min hel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert greit med hunder som leker inne, men jeg har alltid hatt mer enn 3 hunder i huset, og når man har (som nå) 2 Rottweilere og 2 Cane Corsoer liggende løst, så ønsker jeg helst ikke at de skal leke inne. Ute kan de ta den ut så mye de vil, men jeg vil helst ha tv'n min hel. :)

Hehe..har bare hatt to av gangen jeg og jeg kan vel levende forestille meg at det tar litt av hos deg *flir* Et sleng med tauleika så er tvn din død hehe... mine leker mer forsiktig..mer sånn bite hverandre i kragen når vi ligger under bordet lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi/pippin: Det har du rett i. Den der var til deg gitt.

Loke: Tauleka har jeg gjemt unna for eldstetipsa klarer slenge den så den nesten knerter tv'n. Men de får bein å kose seg med da.

Bite hverandre i kragen under bordet lek - nei det er ukejnt for mine. Her skal det herjes skikkelig, ristes litt, dyttes osv. Når vi får en nykomme rinn i huset så er det å lære den at herjing inkke er lov inne, selv hvor fristende det er.

Holder på med en cane tispe nå, det er ikke bare bare, for hun har veeeeldig lyst til å leke. Heldigvis hjelper eldste tispa mi meg med å si fra om at leking ikke er lov inne.

Det er forresten en utrolig skjønn nykommer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg forstår at man ikke kan la store voldsomme hunder rasere huset. Pippin leker mye, også inne, men det går ikke så voldsomt for seg, det er mest ballen og sjiraffen som får skikkelig juling med jevne mellomrom. Lurer på hvordan det blir med en beardis i tillegg? Jeg vil jo gjerne ha hunder som er glade og fulle av initiativ, ikke sånne lydige, passive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg får vel svare jeg, da.

Ja, jeg har i alle år holdt det forbudt for hundene å leke innendørs... Med et par lekende beardiser inne farer stuebord og stort sett det meste som ikke er spikret fast vegger imellom. Beardiser er veldig "løpete" i sin lek - og får gjerne løpesjokk (løpe villt rund omkring) når de hisser seg opp i vilter lek - og DA er det ikke noe trygt!

Så jeg slipper de da ut og lar de få rase ifra seg ute, før de kan komme inn igjen og roe seg ned.

Men jeg tillater nå for tiden sånn "stille" lek - dvs ligge ved hverandre, bite litt, begrenset "brytekamp" etc - men ikke løping og herjing.

Og Heidi - tviler på at de verken blir lydige eller passive av å IKKE få herje hei-villt innendørs.. (DET har i alle fall alle mine bommet på - de er ingen av delen - dessverre..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Bajnok var Romeo 7 år. Jeg var redd for at en valp ville bli alt for masete for Romeo, men det har gått veldig bra. Bajnok har tilogmed fått Romeo til å leke igjen! :)

Romeo blir jo litt sliten etterhvert, men han vet det at han får lov til å komme opp i sofaen mens vi er der, og at vi vil holde Bajnok unna han. Ellers så har han plassen sin under trappa. Bajnok vil helst være sammen med oss, og Romeo har ingenting imot å ligge alene under trappa. Jeg har også oppmuntra til drakamp dem i mellom for at Romeo skal lære seg at denna nye valpen ikke bare er dum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...