Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i huset


Marthe

Recommended Posts

Vanskelig å sette overskrift på dette, men det jeg lurer på er følgende:

Det er jo bare noen få måneder til jeg har valp i huset. Jeg har tenkt masse på hvordan jeg skal gjøre det med de to andre. Jeg ser for meg at jeg kommer til å ta turer med de alene, slik som i "gamle dager". Dette er jo selvfølgelig fordi valpen må være mye alene med meg også (sosialisering, miljøtrening osv). Selvfølgelig skal min alle hundene være i lag også, men jeg tror det er viktig at de voksne hundene får fred også(?). Hvordan gjør dere dette?

Hvordan reagerte den voksne hunden på at det kom en valp i huset? :P

Er egentlig interessert i å høre alle erfaringer, positive og negative ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærer valpene at lek inne ikke er lov, og at man ikke skal plage de andre hundene. Dette innebærer en del turer for å hente valpen og få den til å ligge på plassen sin.

Hvordan reagerer de voksne hundene dine når det kommer valp i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærer valpene at lek inne ikke er lov, og at man ikke skal plage de andre hundene. Dette innebærer en del turer for å hente valpen og få den til å ligge på plassen sin.

Er ikke lek en temmelig viktig del av det å utvikle seg, både fysisk og psykisk? Pippin lekte hele tiden da han var valp, unntatt når han sov. Jeg ser for meg at vi må lage områder der Pippin kan gå når han vil være i fred og som valpen ikke klarer å følge etter, opp trappa til andre etasje f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Argon (tolleren på snart 8år) begynner å bli en godt voksen og litt sær kar med mye meninger. Særlig rundt da valper/unghunder med mye fart og hopp i. Han hater det over alt på jord og vil at ting skal gå rolig rundt seg. Så dette var jeg litt spent på nå med å få lille raBalder i huset. I starten ( for 3 uker siden) så var Argon litt Narvestad å skulle prøvde å kontollere, "snakke" til og holde styr på denna lille propellen til en hver tid.

Men etterhvert så lærte de fort å lese hverandre. Argon har funnet ut at han trenger ikke løpe etter han å legge han i bakken for å si hva han mener. Det holder med å bare gi han lille et lite blikk nå. Og lille Balder har skjønt at man tar ikke rennafart og hopper opp i trynet på Argon til en hver tid, hopper opp på magen hans når han ruller seg i snøen, hopper på han når han ligger i sengen sin og sover osv... :) Det går faktisk ann å bare gå å snuse sammen og leke litt innimellom.

Vi har hvertfall hatt kjempefordel å ha valpen mens det ikke er båndtvang ute for da kan begge gå løse i skogen heletiden og ordne opp selv.

Ellers har jeg ikke hatt noen andre problemer da Argon er helt fantastisk når det gjelder å ikke ha noe vokterinstinktog mat/eiendel forsvar overhode. Her spises og deles det meste:) Takk og lov for det. Eneste negative med det som jeg har tenkt over er at valpen kan fort gå på en smell hvis han tror han kan gjøre det samme med alle andre:)

Og , ja. For all del. de voksne trenger litt tid for seg selv alene også. Inne har Argon funnet ut at hvis han går opp i 2.etasje så får han være i fred for opp trappa kommer ikke Balder enda:) Ellers på tur har jeg av og til gått litt lenger for Argon sin skyld også har jeg bare bært han lille når han er blitt sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Argon (tolleren på snart 8år) begynner å bli en godt voksen og litt sær kar med mye meninger. Særlig rundt da valper/unghunder med mye fart og hopp i. Han hater det over alt på jord og vil at ting skal gå rolig rundt seg. Så dette var jeg litt spent på nå med å få lille raBalder i huset. I starten ( for 3 uker siden) så var Argon litt Narvestad å skulle prøvde å kontollere, "snakke" til og holde styr på denna lille propellen til en hver tid.

Men etterhvert så lærte de fort å lese hverandre. Argon har funnet ut at han trenger ikke løpe etter han å legge han i bakken for å si hva han mener. Det holder med å bare gi han lille et lite blikk nå. Og lille Balder har skjønt at man tar ikke rennafart og hopper opp i trynet på Argon til en hver tid, hopper opp på magen hans når han ruller seg i snøen, hopper på han når han ligger i sengen sin og sover osv... :) Det går faktisk ann å bare gå å snuse sammen og leke litt innimellom.

Vi har hvertfall hatt kjempefordel å ha valpen mens det ikke er båndtvang ute for da kan begge gå løse i skogen heletiden og ordne opp selv.

Ellers har jeg ikke hatt noen andre problemer da Argon er helt fantastisk når det gjelder å ikke ha noe vokterinstinktog mat/eiendel forsvar overhode. Her spises og deles det meste:) Takk og lov for det. Eneste negative med det som jeg har tenkt over er at valpen kan fort gå på en smell hvis han tror han kan gjøre det samme med alle andre:)

Og , ja. For all del. de voksne trenger litt tid for seg selv alene også. Inne har Argon funnet ut at hvis han går opp i 2.etasje så får han være i fred for opp trappa kommer ikke Balder enda:) Ellers på tur har jeg av og til gått litt lenger for Argon sin skyld også har jeg bare bært han lille når han er blitt sliten.

Takk for et langt og utfyllende svar. Jeg tror og håper at det vil gå veldig fint. Men synes det er kjekt å høre andre sine erfaringer. Hannhunden min er ikke glad i valper i det hele tatt, men jeg tror og håper det blir bedre når han skjønner at den valpen faktisk skal tilhøre flokken vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk igjenom mange av de samme funderingene som deg og trodde jeg hadde så noenlunde koll på hvordan han kom til å bli. Jeg så for meg en skikkelig ettergivende lekeonkel som hele tiden måtte styres. En stor og en liten valp liksom.

Loke ble helt anderledes enn først antatt. For det første så holdt han seg langt unna valpen det første døgnet noe som kom som et lite sjokk. Han er vanligvis snill med valper men han er stort sett altfor ivrig etter å hilse på de slik at de blir livredde. Mot Lyra var han nesten overforsiktig og han virket nesten redd henne.. Når hun var varm i trøya og hundre prosent trygg på han så begynte han å snuse på henne og å være mer aktiv rundt henne. Han er fortsatt veldig mye mer forsiktig enn jeg trodde han skulle være men ute kan ha ta noen skikkelige raptuser og "jage" henne eller "knøvle" henne eller la seg "jage" av henne. Inne derimot leker man bare ikke, det er han veldig tydelig på!

Jeg så for meg at hun kom til å ta fullstendig styringen over han i løpet av få dager og det slo også veldig feil. Hun har dyp reskpekt for han på de punktene han er nøye på. Han er feks veldig nøye på å få sove i fred og når han ligger langflat i gangen så tør ikke Lyra gå ut dit. Hun står i stua og kjefter på han hvis hun må på do eller må forbi av en eller annen grunn. Enkelte ganger virker det som han skjønner det er viktig for da flytter han seg litt unna, andre ganger lukker han øra totalt. Hun får heller ikke ta fra han maten..han tar derimot maten fra henne med den største selvfølge. Hadde noen fortalt meg DET for en måned siden så hadde jeg aldri i livet trodd det... :shocked:

På andre ting har han derimot en veldig høy terskel, så høy at jeg passer på å gå inn å ta kontrollen i tilfelle han til slutt overeagerer eller hun får uønsket læring. Jeg fatter ikke at han orker den masingen hennes, men det ser ut til at han blir mer og mer glad i den lille for hver dag som går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer de voksne hundene dine når det kommer valp i huset?

De tar det helt fint. Reagerer ikke så veldig mye, de er vant til at det kommer hunder i huset. De sier fra når nok er nok.

SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tar det helt fint. Reagerer ikke så veldig mye, de er vant til at det kommer hunder i huset. De sier fra når nok er nok.

SusanneL: Lek er veldig viktig når det gjelder oppdragelse og oppvekst, men inne er det ikke lov til å leke.

Tror jeg er en av de få hundeierene i verden som skulle ønske hundene lekte inne hehe..har alltid hatt hunder som har lekt sammen inne før og har aldri helt skjønt problemet. Så lenge man har så noenlunde lydige hunder som tar det med ro på komando så er det vel bare greit at de aktiviserer seg inne og? Spesiellt på kalde dager!

Men Loke her har rett og slett bestemt seg for at man leker ikke inne hos han. Hos andre hunder kan han leke, men ikke hjemme hos seg selv.. det går bare ikke. Tilmed ikke lekevenninen hans fikk han i lek når hun bodde her noen dager. For alle som kjenner Loke og ikke har opplevd han hjemme kan det sikkert høres ganske så utrolig ut men *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert greit med hunder som leker inne, men jeg har alltid hatt mer enn 3 hunder i huset, og når man har (som nå) 2 Rottweilere og 2 Cane Corsoer liggende løst, så ønsker jeg helst ikke at de skal leke inne. Ute kan de ta den ut så mye de vil, men jeg vil helst ha tv'n min hel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert greit med hunder som leker inne, men jeg har alltid hatt mer enn 3 hunder i huset, og når man har (som nå) 2 Rottweilere og 2 Cane Corsoer liggende løst, så ønsker jeg helst ikke at de skal leke inne. Ute kan de ta den ut så mye de vil, men jeg vil helst ha tv'n min hel. :)

Hehe..har bare hatt to av gangen jeg og jeg kan vel levende forestille meg at det tar litt av hos deg *flir* Et sleng med tauleika så er tvn din død hehe... mine leker mer forsiktig..mer sånn bite hverandre i kragen når vi ligger under bordet lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi/pippin: Det har du rett i. Den der var til deg gitt.

Loke: Tauleka har jeg gjemt unna for eldstetipsa klarer slenge den så den nesten knerter tv'n. Men de får bein å kose seg med da.

Bite hverandre i kragen under bordet lek - nei det er ukejnt for mine. Her skal det herjes skikkelig, ristes litt, dyttes osv. Når vi får en nykomme rinn i huset så er det å lære den at herjing inkke er lov inne, selv hvor fristende det er.

Holder på med en cane tispe nå, det er ikke bare bare, for hun har veeeeldig lyst til å leke. Heldigvis hjelper eldste tispa mi meg med å si fra om at leking ikke er lov inne.

Det er forresten en utrolig skjønn nykommer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg forstår at man ikke kan la store voldsomme hunder rasere huset. Pippin leker mye, også inne, men det går ikke så voldsomt for seg, det er mest ballen og sjiraffen som får skikkelig juling med jevne mellomrom. Lurer på hvordan det blir med en beardis i tillegg? Jeg vil jo gjerne ha hunder som er glade og fulle av initiativ, ikke sånne lydige, passive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg får vel svare jeg, da.

Ja, jeg har i alle år holdt det forbudt for hundene å leke innendørs... Med et par lekende beardiser inne farer stuebord og stort sett det meste som ikke er spikret fast vegger imellom. Beardiser er veldig "løpete" i sin lek - og får gjerne løpesjokk (løpe villt rund omkring) når de hisser seg opp i vilter lek - og DA er det ikke noe trygt!

Så jeg slipper de da ut og lar de få rase ifra seg ute, før de kan komme inn igjen og roe seg ned.

Men jeg tillater nå for tiden sånn "stille" lek - dvs ligge ved hverandre, bite litt, begrenset "brytekamp" etc - men ikke løping og herjing.

Og Heidi - tviler på at de verken blir lydige eller passive av å IKKE få herje hei-villt innendørs.. (DET har i alle fall alle mine bommet på - de er ingen av delen - dessverre..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Bajnok var Romeo 7 år. Jeg var redd for at en valp ville bli alt for masete for Romeo, men det har gått veldig bra. Bajnok har tilogmed fått Romeo til å leke igjen! :)

Romeo blir jo litt sliten etterhvert, men han vet det at han får lov til å komme opp i sofaen mens vi er der, og at vi vil holde Bajnok unna han. Ellers så har han plassen sin under trappa. Bajnok vil helst være sammen med oss, og Romeo har ingenting imot å ligge alene under trappa. Jeg har også oppmuntra til drakamp dem i mellom for at Romeo skal lære seg at denna nye valpen ikke bare er dum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...