Gå til innhold
Hundesonen.no

"Ro litt ned, valpen!"


luriflaks

Recommended Posts

Emma er en ganske normal valp på 4mnd, tror jeg. Hun tror kanskje hele verden sirkler rundt henne, men det har jeg forstått at er ganske normalt. :twitch: Hun elsker alt som rører på seg, og særlig dyr. Hun har vokst opp med katter til hun var 8-9 uker såvidt jeg forsto det riktig og 4 voksne hunder sammen med søskene sine.

Nå bor hun hos oss, og har bestekompisen rett ovenfor hodet. Han er en gammel hund blandingshund, 10 år ble han faktisk i oktober. Verdens snilleste hund. Han er tydeligvis veldig glad i min Emma også, da han jogger rett inn i stua her om han får anledning og da er det rett til Emma. De ser nesten ut som to magneter som trekkes mot hverandre i full fart. :ahappy:

Iaffal, Emma har alltid fått lov til å holde på akkurat som hun vil med denne stakkars hunden. Hun klatrer på han, hun bruker han som pute hvis hun bestemmer seg for å gnage litt på et bein, hun klatrer oppå hodet hans(?) og prøver å kravle inn i munnen hans når han gjesper. Det er nesten litt komisk hvor mye den valpen skal få lov til. Når eieren hans er her virker det som om han tør å si litt ifra iallefall, men det er for det meste bare et lite puff med snuten borti Emma, og kanskje et "GGrrrumphhhhh" som høres ut som: "Kul'an litt, valpen." logik.png

Det jeg lurer på, er;

Når er det liksom valpene er blitt såppass store at de ikke lever på "valpekreditt" ? Har hørt at til de er blitt så og så gammel, så får de lov til det meste hos de voksne hundene ettersom de er små valper.. Men så begynner de å vise hvem som faktisk er eldst og hvem som sitter høyest på tronen.

Lurer på om stakkars Onkel Trygve rett og slett bare er redd for å gjøre henne noe, ettersom det er så stor forskjell (størrelse) dem imellom. Emma er 2kg og han sikkert noen-og-førti.

Saken er at jeg og mine nerver fikk for oss at kanskje Emma kommer til å bli en "oppstanasig" diva-hund hvis hun aldri blir fortalt at "nok er nok" hos andre hunder.

Men alle hundene vi har truffet ute har hun vist tydelige dempende signaler for, og de fleste er hun nokså skeptisk til helt i begynnelsen. Først løper hun gjerne bak føttene mine raser rundt bak der til hun føler at hun kanskje kan stikke hodet frem og lukte litt på denne fremmede hunden.

*Dobbbelpost, endret av mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er at jeg og mine nerver fikk for oss at kanskje Emma kommer til å bli en "oppstanasig" diva-hund hvis hun aldri blir fortalt at "nok er nok" hos andre hunder.

Jeg fikk det problemet, men det viste seg ikke før hunden ble 1,5 år. Frem til da var hun veldig myk i møte med andre, men nå kan hun herje litt vel mye. Neste valp skal aldri få lov til å herje fritt med andre hunder, hvis ikke den andre hunden gir beskjed, så får jeg gjøre det. Ikke alle voksne hunder er like gode oppdragere. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Rambo så sluttet hunder å være veldig tolerante med han da ha nvar omkring 7 mnd, eller noe..

Noen hunder tør ikke si i fra, det gjorde ikke Rambo før, men ettersom han har en ekstremt dominant og herjete kompis, så har han blitt veldig flink. Og da vi hadde valpebesøk, viste han hele tiden hvem som var den dominante. Ellers er han veldig underdanig. Adferden til Emma minner veldig mye på Rambo sin som valp, så det ska bli spennende å se sluttresultatet :P

Btw, å se deg svare på forumet, var et nytt syn, Brokkolih, hehe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...