Hund nr 2

[Hildestj]

Jeg har ei jack russel tispe på 1 år, og har nå lyst på hund nr 2. Jeg og min samboer har diskutert lenge, men vi blir liksom aldri enige. Han vil ha en jack russel til, men jeg er litt skeptisk. Jeg elsker rasen jack russel, men jeg er redd at 2 tisper av denne rasen ikke vil gå overens? En RT er som kjent en meget sta rase. Stort sett er vår hund grei å ha med å gjøre, lite dominant i forhold til andre JRT. Men når det kommer til mat, godbiter og leker er hun helt vill. Ingen andre hunder skal få lov å røre...Alt er hennes. Hun har aldri vært i slåsskamp eller lignende, men hun glefser og sier greit ifra at alt er hennes. Vet ikke helt hvordan jeg skal trene det bort, hun viker ikke for noen. Vi går daglige turer sammen med en rottweiler, og hun har null respekt for han. Han viker imidlertid unna, men hva når hun møter på hunder som er like sta som henne? Det er vel slik det er å ha JRT:) Det er forsåvidt ikke et kjempestort problem, men jeg er redd at 2 JRT vil tirre hverandre opp, og kanskje bli enda mer dominante? Så vi vurderer og kanskje skaffe oss en litt roligere rase, en rase som ikke er altfor dominant. Slik at det oppstår en slags "balanse"...Tenker jeg riktig nå?

Er forholdsvis ny i "gamet", har vokst op med hund, men dette er min aller første "egen" hund. Har tenkt på raser som cavalier king charles spaniel, og eurasier. Eurasier er den som frister mest. Og selvsagt en Jack russel til...men..vil gjerne høre deres meninger, og erfaringer?

[Sissi]

nag det og ha flere hunder i hus har jeg enda bare opplevd det som positivt.Nå har jo jeg ikke en krevende rase sånn sett, og de trives jo best i flokk disse myndene.

Har selv 2 hunder og for vår del fungerer det supert. Det er år mellom dem og har aldri vært noe prob. men nå er dem jo hannhund og tispe da.

Min mor har nå 5 små hunder, den eldste tispa er 7 så har hun min italiener boende hos seg på 5 og en tispevalp på 8mnd og nå 2 nakenvalper på 3 mnd. Det er såklart en del mer språk hundene seg imellom når dem er i flokk, men jeg vil aldri si det det bråk der for det om.. det er veldig rolig,selv om jeg kommer med mine 2, kan vi har 7 hunder i stuen, og det er sjelden det er noe stress. Selv om de er ganske så forskjellig gemyttmessig..

Men så er vi nøye med at mat,godbiter og bein ikke blir en årsak til krangling da.. Selv om det ikke har vært noe særlig enda, er det bedre og være føre var.

Har du 2 hunder, kan jo det være en ide og isteden for og havne opp i slike vokte situasjoner heller unngå dem.. mate dem i hvert sitt rom osv.

MIn tispe kan finne på og være veldig bøllete ute mot andre, kjefter og dominerer litt. Men inne oppfører hun seg merklig nok anneledes, Hun trekker seg vekk isteden for og møte en konflikt.

men jeg tror nok kanskje jeg ville ventet litt til tispa di var enda mer voksen, og ikke fått en valp i hus som hun kanskje ville undertrykkt litt mer enn nødvening? la henne får enda litt tid på seg og modnes, hun er jo i sin verste pupertet nå. Og er nok ikke den beste til og hjelpe i oppdragelsen av en liten valp.

Men det er nå bare hva jeg tenker om saken, er sikkert andre som har noen mer fornuftige argumenter

[akela]

Det er gode betraktninger du har gjort deg, og du kjenner vel din egen hund best.

Men heller enn å prøve å "omgå" problemene dere har med henne - for jeg vil nok kalle det forsvaret hun har av mat, leker og godbiter for et relativt stort problem - så hadde jeg nå søkt god hjelp med det FØR jeg tenkte på noen ny hund.

Jeg har hunder med sterk eiendomsrettsfølelse også, men de får simpelthen ikke LOV. Så greit er det. Jeg har møtt mange jacker som er helt greie på dette, og jeg har møtt jacker som har vært ille - jeg tror ikke det er "typisk rasen", heller typisk at de er såpass sterke i viljen og terrieraktige at det KAN bli sånn, dersom eierne ikke er helt forberedt.

Vi har i min familie hatt mange hunder, mange ulike raser, med ulik intensitet, og alltid flere - og vi har ALDRI problemer med matsituasjoner, godbiter etc. Her SKAL det deles, det tror jeg vi fra første stund anså som "normalen", og det har aldri vært nødvendig med mating i ulike rom og alt dette. Til jul hadde vi en pen ansamling hunder, som alle deltok ivrig i feiringen og fikk sine "gavepølser" på rekke og rad... og det er hunder som ikke bor sammen til vanlig. Det er læring, det også.

Derimot kjente vi en hund en gang, som gikk regelrett til angrep og etterhvert brukte tennene, på andre hunder som bare SÅ på eierens lommer... fordi den voktet mat såvel som godbiter. Ikke bra, i parker der hundene vandrer bort til andres eiere rett som det er. Jobber man bevisst, får man stor glede av å ha tolerante hunder. Når det gjelder leker, så er det lov å HA dem og være påpasselig med å beholde dem, men ikke å gå til åtak på andre bare fordi de er i nærheten av hunden med leken...

Terrier er terrier, men mange terriere er da også helt normale, trivelige hunder - som med ALLE andre raser kommer det an på hvor de kommer fra, altså linjer/kennel, såvel som på individ. Hunder som er så sterkt i forsvar på tingene "sine" kan like gjerne være litt usikre, og rett og slett velge "angrep er det beste forsvar" som strategi. Kjenner en jack som er slik, og det er en usikker hund som velger å takle usikkerheten sin (altså en usikkerhet som arter seg "hva skal jeg gjøre nå, dette var litt kinkig") gjennom å gå til "angrep" - gjennom å gjøre utfall og være såkalt tøff.

At andre hunder ENN SÅ LENGE lar henne få holde på, behøver ikke bety at det går for alltid - snart møter hun en hund som ikke finner seg i slik atferd, og som betrakter henne som voksen. Hunder kan også være kjipe; noen - de som er språksikre og ikke selv føler seg truet eller provosert - vil kunne la henne få holde på. Men kjipe hunder med lignende issues kan risikere å gå på henne, og da blir hun i verste fall verre.... hun får bekreftet at "jepp, dette er skummelt". Når hun er to år, kan dere ha problemer - det skjedde med den jeg nevnte. Det som var en "artig og tøff" valp ble en voksen hund i evig bånd og med lite hyggelig atferd, uten at det hadde behøvd å bli slik.

Finn noen som kan hjelpe dere på vei med hyggelige metoder. Terriere trenger en fast, men hyggelig hånd - de møter motstand med motstand. Men finner de ut at det LØNNER seg å være grei, er det jo bedre.

Å velge en hund som "ikke skal ta opp kampen" blir litt feil for meg, i verste fall risikerer den å bli "terrorisert" i sitt eget hjem... særlig hvis den er myk og ettergiven. Den vil likevel være yngst, og det kan slå to veier - også dit at den eldre unghunden blir en "terrorist" og diktator, dessverre. Det kan også gå bra, men det VET dere ikke - før dere har hundene i hus. For også en ny hund blir et individ, som kan risikere å være svært forskjellig fra det rasen "sies å være"

Jeg hadde heller jobbet meg "ferdig" med hund nummer en først, før jeg hadde skaffet nummer to. Problemene kan bli VERRE av å få en ny i hus - enten de krangler seg i mellom, eller de rotter seg sammen mot andre. Få kontroll på den dere har, erklær at vokting og bytteforsvar IKKE er lov, og la den få tid til å bli litt mer moden og voksen og trent - og SÅ kan dere gå i gang med den spennende greia det er å finne ny rase.

Jeg har da truffet folk med både to og tre og fire jacker; sist en med tre jackfrøkener, og de var da både vennlige og hyggelige mot hverandre OG vi som stod der med tre-fire hunder. Dere kommer nok til lære mer om rasen, såvel som individene, hvis dere begynner å jobbe med den dere har - og da blir det kanskje lettere å orientere seg med tanke på ny hund, enten det blir en jack eller en annen rase.

Det er lurt å tenke godt på dette, fordi hunder som "passer sammen" har det mye artigere sammen enn hunder som ser ut som de kommer fra hver sin planet! Noen jeg kjente hadde fuglehund og mynde, og de to hadde lite glede av hverandre - de fattet og begrep ikke den andres interesse for "sine" greier

[Hildestj]

Jeg har vel egentlig kommet til denne konklusjonen selv, altså å vente til jeg har fått full kontroll på hund nr 1. Jeg er en utålmodig person, men jeg tror fornuftigheten begynner å slå inn

Har du noen konkrete eksempler på hvordan jeg kan få trenet vekk denne voktinga? Jeg har prøvd å fjernet henne fra situasjonen, men det hjelper ikke. Hun er så sta.. Jeg har prøvd å trent mye på dette når vi er ute på tur emd andre hunder. Og det har blitt noe bedre, men det er fortsatt mye igjen. Jeg fåt hundene til å sette seg begge to, også gir jeg bevisst den andre hunden godbit før Cindy (som min jrt heter), og det går bedre og bedre. Hun finner seg i å vente, noe hun ikke gjorde før.

Men det er når hun har har fått tak i noe...feks en pinne eller ball, og når noen skal prøve å ta det fra henne, da blir hun forbanna, og glefser fra seg. Det nytter ikke gi henne en ny pinne eller noe om den andre tar ifra henne den første, hun skal absolutt ha den som ble tatt fra henne.

Men så går vi jo tur med denne rottweileren som jeg nevnte tidligere, og det virker av og til som om hun vil forsvare seg mot han. Han er en veldig sta rottweiler, og vi tror han er kommet i puberteten da han virker veldig irritert og ofte vil bite på andre hunder. Da blir cindy sint, og henger ofte fast i leppa på rottweilern. Hun starter imidlertid aldri denne "fightinga", det er først når rottweilern begynner å blir kvass mot henne, at hun tar igjen.. Burde vi slutte å gå tur sammen med rottweileren?

[akela]

Med årene så har i grunnen det viktigste med hundeholdet mitt blitt det følgende: Vi skal ha det så hyggelig sammen som mulig, alle sammen

Når det gjelder det du lurer på... så er det skummelt å gå konkrete råd når man ikke har sett hunden. Men hvorfor ikke prøve klikkertrening? Da lærer du litt om det å ligge i forkant - se etter noe POSITIVT som du kan belønne, og da kommer det automatisk at man lærer seg å forebygge og "forutse" situasjoner. Klikkertreningsprinsippet om å belønne det gode man ser kan virke veldig bra på slike ting, fordi man går inn og gir tilbakemelding på det positive - og da følger man ofte bedre med FØR noe skjer. Og dét kan være den beste lærdommen av alt!

Vet ikke hvor du bor, men går du et kurs, så lærer du grunnprinsippene, og så kan du jo spørre spesifikt om det DU kunne tenke deg å jobbe med.

For alt det er verdt, så er dette noen tanker: Kanskje dere en periode skulle ta det litt pent med rottweilerturene? Heller gå litt sammen med dem i bånd istedet, hvis dere SER det blir tull mellom de to? Å gå tur med en hannhund som kanskje er litt urettferdig mot hunden din, som "lærer seg" å ta igjen for hardt og for argt, er ikke den beste ideen i verden.

For er det DIN hund han skal "bite på", slik du beskriver det? Og så svarer hun? Det er vel ikke noe rart i, det er stor størrelsesforskjell og han høres muligens ikke helt ålreit ut (jfr pinnehistorien, se under), og da risikerer du at din hund LÆRER å si fra overdrevent hardt. Din hund er et år gammel og av liten rase, det betyr at hun nå er unghund - ikke valp - og inne i en litt "sårbar" fase, der mye atferd hun vil fortsette med resten av livet fester seg. Da er det lurt å finne GODE, TRYGGE, ROLIGE hunder hun får omgås, særlig siden hun er av en "hissigpropp-rase". Tenk på hva du vil at hun skal lære av andre hunder, hvilken atferd, hvilken omgangsform - og spør deg om denne rottweileren er den riktige "læremesteren"? For hvis det er mest den hun treffer, så blir han en viktig hund i så måte.

Det kan virke som om det er rottweileren som tar fra henne pinnene også?? Det er i så fall maktmisbruk! Og er det han som gjør det, så hadde jeg i hvert fall droppet turene sammen...

"Finneren er vinneren" i hundeverdenen; en større hund skal IKKE bruke kraft og styrke for å ta fra en yngre og mindre hund pinnen som den lille hunden har som "sin". Den som har en gjenstand som er "free for all", som en pinne, EIER den - det er dette som oft kalles bytterespekt, og som er ganske "hellig" blant språkkorrekte hunder (opprinnelig sikret det jo at de andre individene i ulveflokken fikk mat; ikke bare de sterkeste). Jeg har en stor og en liten hund, og den store - som er "læremesteren" min - har ALDRI utnyttet størrelse eller alder for å ta FRA den lille hunden noe. Derimot kan hun være rask som en ørn dersom han SLIPPER tingen og snur seg bort. Selv den snilleste og mildeste av de gamle hundene mine, som aldri markerte seg ellers overfor hunder av samme kjønn, kunne knurre megetsigende når hun fant et elgbein i skogen... og da holdt den ekte dominante og barske eldre tispen seg på trygg avstand.

Så dette med å passe på ditt og datt er visst mer nyansert enn det virket i det første innlegget ditt: Hvis det er andre som kommer og tar fra henne pinner og leker, så er det annerledes enn om hun "vokter" dem fra andre, skjønner?

Derimot hvis DU bestemmer deg for å gi godbit til flere hunder, så er det DU som bestemmer! Da skal "alle være venner", og hunder lærer seg raskt - hvis man roser og klarer å være i forkant, at det LØNNER seg å være snill når det kommer andre hunder bort: Da får ALLE SAMMEN, også den. Derimot kan usikre hunder som klenger og vokter eieren, ikke godbiten, være noe helt annet igjen... der er det usikkerhet rundt de andre HUNDENE som heller er tilfellet, og at de finner seg noe å "vokte". Dette kan du sikkert få hjelp til å se og bedømme på et godt kurs!

Så er det dette med "sta" hund. Der tror jeg også klikkertrening kunne være nyttig for dere begge, eller alle tre - dere eiere OG hunden

Sta hunder er ikke nødvendigvis sta, men de lærer på en litt annen måte, de er ikke så opptatt av å være til lags, men er mer "what's in it for me".

[Terrier]

Det meste er jo sagt, men jeg henger meg på:

- vent til første hund er ordentlig voksen og godt trent, det bær være rundt 3 år mellom to hunder.

- ikke velg rase som er mer underdanig, det kan by på større problemer enn med en jevnbyrdig hund

- to hunder som vokter er ikke morsomt å gå tur med.

- min hund vokter noe (har blitt bedre) mot fremmede hunder som forstyrrer treningen, men aldri hunder hun kjenner

- ikke la din hund herje med andre like lite som andre får herje med din. Jeg gjorde den feilen og fikk en hund som tror hun kan gjøre det mot alle - hlt til det smeller. Ikke det største problemet, men jeg ser i ettertid at hun ikke skulle fått lov av MEG til å henge i halsen på andre hunden vår (som dessverre ikke sa ifra...)

Lykke til!