Gå til innhold
Hundesonen.no

Natural Horsemanship


Rottis jentå

Recommended Posts

Skrevet

Jeg driver ikke med hest lenger nå men holdt litt på med NH tidligere. Var med på kurs med Leslie Desmond som ble holdt på stallen og brukte det litt videre (det jeg husket av det iallefall.) Så er ingen NH ekspert men har sett resultatene.

Eks:

2 skolehester, den ene er et skadet lite vesen med ukjent fortid, mye rykninger og generelt lettskremt og usikker. Nummer to er stø som et fjell og ikke redd for noen ting. Jeg og en vennine var i NH modus og testet dem på vannspreder. Først blånektet begge hestene og ble omtrent hysteriske av å være i samme ridehus som den. Så tok vi hestene ut og jobbet med dem. En halvtime senere gikk hesten min (den usikre Neisti) rett igjennom. Garpur (stø som et fjell) Protesterte litt med kom oss etterhvert igjennom med han også.

Neisti var en vanskelig hest som jeg jobbet mye mer og senere overtok. NH ble brukt, men bare litt i forhold til teknikkene som de uliek "guruene! bruker. det viktigste jeg gjorde med den hesten var å gi den tid (2 timer på beite uten å røre seg er jo kjempegøy så hesten virkelig får undersøkt deg) og ikke være redd. Han fant nesten aldri på noe skikkeliog krøll med meg mot slutten. Så NH og kontakt med hestene er utrolig viktig og nyttig.

Om jeg kommer meg tilbake til hesteverdenen tar jeg no opp igjen NH og tålmodigheten igjen (merkelig det der, kjempe tålmodig på hest men ikke hund...)

  • 4 weeks later...
Skrevet

I forbindelse med det som er temaet her- Natural Horsemanship- blir litt lei meg når jeg leser SteinLudwigs bemerkning om "oppdrag fullført" når han har fått hesten til å komme bort og bekrefte ham.

Når jeg tenker på Natural Horsemanship tenker jeg mer i de baner som Rimfrosthuldra presenterer. Det vil si at jeg tenker på det som en filosofi og livsstil.

I hestemiljøer jeg kjenner til i sørstatene i USA(Texas, New Mexico, Kentucky) ser en på det slik at folk som driver med hest ikke blir hestekyndige før det er gått tre generasjoner med kyndig hestehold.

Nettopp fordi det å kunne forstå dyrene og forholde seg riktig til dem er et "språk" og en tenkemåte som læres via foreldre som selv har lært gjennom sine foreldre. Læringen skjer når familiemedlemmene er sammen og arbeider tett med dyrene. Barna ser foreldrenes forbilde og lærer riktig adferd og filosofi.

Mitt poeng er at det ikke fins noe oppdrag som fullføres, men at kommunikasjonen og samarbeidet med hesten er en prosess som aldri avsluttes. På samme måte som vårt forhold til andre mennesker er dynamisk, er forholdet til hesten dynamisk.Og for å arbeide kyndig med hesten er det best om en også kan forstå og benytte seg av deres "språk."

Kurser i NH er fine for å lære om slik kyndighet.

Men vet en ikke helt hva en gjør, eller ikke har forstått alt, kan det få katastrofale konsekvenser om en prøver seg halvveis.

En mann jeg kjenner drepte nesten både seg selv og sønnen i et forsøk på drive NH- da hingsten tok opp kampen om lederskapet av flokken...

Men samtidig kan jeg godt forstå at Stein Ludwig ble glad når hesten kom :no:

(PS-I følge dem i det amerikanske hestemiljøet som jeg nevner over så egner vel jeg meg best til å vaske grime og stelle istand fôr...Hi hi!)

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass
Skrevet
http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=H...;h=d&id=223

Kom over denne i forbindelse med at jeg lette etter noe helt annet, og det var en tankevekker - om hvordan metoder kan misforstås, eller gjøres feil over tid fordi man glir ut litt.

Skremmende lesing. Det mest skremmende er at folk aksepterer slik håndtering av sine dyr. Hadde det vært mine hester hadde jeg slengt dem på hengern og vært på vei hjem før fyren hadde rukket å høre "mangelfull kunnskap og respekt."

Skrevet

Jeg har nå lest den artikkelen det er lenket til og finner ikke ord...

Jeg skrev i postingen min over at kurser i NH er fine til å lære om hestekyndighet. Vel, et slikt kurs som denne instruktøren holdt på med er ikke egnet til noe annet enn å påføre hester traumer og lære vekk dyreplageri... De unge jentene som sitter å observerer stoler på at det de ser er profesjonellt, og det er veldig synd.

Forfatteren av artikkelen har forstått mye mer om hva NH er enn det instruktøren på kurset har.

At instruktøren hadde lært seg til å komme med unnvikende standardsvar på kritikk sier noe om at han var vant til at folk reagerte negativt, og at han nektet å høre det de sa.

Så vidt jeg har forstått dreier ikke NH seg om "å være hest". Det dreier seg om å forstå hestens språk. Og det er en vesentlig forskjell der.

Den mannen jeg fortalte om som nær ble drept av hingsten sin prøvde "å være hest..."

Forøvrig tror jeg at om den instruktøren på det kurset kom til Kentucky sammen med meg noen gang, hadde han ikke fått lov til å møkke ut i stallen en gang! Han har ikke forstått noe som helst , men prøver å kopiere noe han ikke vet hva er.

Jeg har sett menn temme hester som har løpt med remudaen over engene.

Og det kan likne på noe av det som beskrives i artikkelen. Men da likner det på det forfatteren skriver om:

Hesten trenger ikke jages. Den er i fluktmodus, og målet er å få kontakt med den og få den til å forstå at det er ok å stå rolig og tilogmed gå nærmere mannen i ringen.

Dette gjør den når det er etablert et tillitsforhold, og ikke når hesten er utslitt og psykisk knekket.

Ingen av oss som ser på får lov å snakke når dette skjer.

"Treneren" er intenst konsentrert på hestens signaler hele tiden, og hesten observerer oss mennesker hele tiden.

Ingen må distrahere mannen med lyder eller skremme hesten på noen måte.

Treningen skjer i korte intervaller over flere dager, helt til hesten står stille og aksepterer å bli tatt på med tuppen av en ridepisk. Først da kommer neste steg- at hesten får nok tillit til å ville bli klødd.

Hvordan skal den 14 år gamle jenta som hadde med hesten sin til dette "kurset" noen gang kunne rette opp skaden som er skjedd??

Og hva med et lille føllet som fikk tilliten knekket, da den ble jaget unna "treneren", stikk imot alt som er målet?

Som sagt-jeg finner ikke ord for hvor grusomt dette var å lese.

Onkelen min, som har drevet med travere, sier som kommentar til artikkelen at "Alle i Norge vil kunne dette med NH, nå. Det er blitt en motegreie som alle vil klare. Så skal de klappe hverandre på ryggen og få status fordi de er så dyktige."

Er helt enig med onkel i dette. Alle vil kunne, men få vet hva dette egentlig dreier seg om.

Hele målet med NH i USA er å få en lydhør Westerntrent hest...

  • 4 months later...
Skrevet

Har tatt NH på ponnien min (gjør det fortsatt) og nå stoler han skikkelig på meg, vi har en liten runding på gården som er lukket, der kan vi ri og hestene kan longeres der. Det jeg gjorde etterhvert var å ta litt presening dit(det var han redd for, og han stolte på meg da) på bakken. Først prøvet jeg å få han til å snuse på den, men det gikk ikke... Så gikk jeg en runde og han fulgte etter meg og stoppet når jeg stoppet, men så gikk jeg plutselig over preseningen og han gikk over presening som om han ikke var redd i det hele tatt...... Det var en liten historie, har hat mange sånne øyeblikk også

Skrevet
Har tatt NH på ponnien min (gjør det fortsatt) og nå stoler han skikkelig på meg, vi har en liten runding på gården som er lukket, der kan vi ri og hestene kan longeres der. Det jeg gjorde etterhvert var å ta litt presening dit(det var han redd for, og han stolte på meg da) på bakken. Først prøvet jeg å få han til å snuse på den, men det gikk ikke... Så gikk jeg en runde og han fulgte etter meg og stoppet når jeg stoppet, men så gikk jeg plutselig over preseningen og han gikk over presening som om han ikke var redd i det hele tatt...... Det var en liten historie, har hat mange sånne øyeblikk også

Det er så herlig følelse når du kjenner at hesten/dyret du jobber med/eier stoler sikkelig på deg.. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...