Gå til innhold
Hundesonen.no

Natural Horsemanship


Rottis jentå

Recommended Posts

Jeg driver ikke med hest lenger nå men holdt litt på med NH tidligere. Var med på kurs med Leslie Desmond som ble holdt på stallen og brukte det litt videre (det jeg husket av det iallefall.) Så er ingen NH ekspert men har sett resultatene.

Eks:

2 skolehester, den ene er et skadet lite vesen med ukjent fortid, mye rykninger og generelt lettskremt og usikker. Nummer to er stø som et fjell og ikke redd for noen ting. Jeg og en vennine var i NH modus og testet dem på vannspreder. Først blånektet begge hestene og ble omtrent hysteriske av å være i samme ridehus som den. Så tok vi hestene ut og jobbet med dem. En halvtime senere gikk hesten min (den usikre Neisti) rett igjennom. Garpur (stø som et fjell) Protesterte litt med kom oss etterhvert igjennom med han også.

Neisti var en vanskelig hest som jeg jobbet mye mer og senere overtok. NH ble brukt, men bare litt i forhold til teknikkene som de uliek "guruene! bruker. det viktigste jeg gjorde med den hesten var å gi den tid (2 timer på beite uten å røre seg er jo kjempegøy så hesten virkelig får undersøkt deg) og ikke være redd. Han fant nesten aldri på noe skikkeliog krøll med meg mot slutten. Så NH og kontakt med hestene er utrolig viktig og nyttig.

Om jeg kommer meg tilbake til hesteverdenen tar jeg no opp igjen NH og tålmodigheten igjen (merkelig det der, kjempe tålmodig på hest men ikke hund...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

I forbindelse med det som er temaet her- Natural Horsemanship- blir litt lei meg når jeg leser SteinLudwigs bemerkning om "oppdrag fullført" når han har fått hesten til å komme bort og bekrefte ham.

Når jeg tenker på Natural Horsemanship tenker jeg mer i de baner som Rimfrosthuldra presenterer. Det vil si at jeg tenker på det som en filosofi og livsstil.

I hestemiljøer jeg kjenner til i sørstatene i USA(Texas, New Mexico, Kentucky) ser en på det slik at folk som driver med hest ikke blir hestekyndige før det er gått tre generasjoner med kyndig hestehold.

Nettopp fordi det å kunne forstå dyrene og forholde seg riktig til dem er et "språk" og en tenkemåte som læres via foreldre som selv har lært gjennom sine foreldre. Læringen skjer når familiemedlemmene er sammen og arbeider tett med dyrene. Barna ser foreldrenes forbilde og lærer riktig adferd og filosofi.

Mitt poeng er at det ikke fins noe oppdrag som fullføres, men at kommunikasjonen og samarbeidet med hesten er en prosess som aldri avsluttes. På samme måte som vårt forhold til andre mennesker er dynamisk, er forholdet til hesten dynamisk.Og for å arbeide kyndig med hesten er det best om en også kan forstå og benytte seg av deres "språk."

Kurser i NH er fine for å lære om slik kyndighet.

Men vet en ikke helt hva en gjør, eller ikke har forstått alt, kan det få katastrofale konsekvenser om en prøver seg halvveis.

En mann jeg kjenner drepte nesten både seg selv og sønnen i et forsøk på drive NH- da hingsten tok opp kampen om lederskapet av flokken...

Men samtidig kan jeg godt forstå at Stein Ludwig ble glad når hesten kom :no:

(PS-I følge dem i det amerikanske hestemiljøet som jeg nevner over så egner vel jeg meg best til å vaske grime og stelle istand fôr...Hi hi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass
http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=H...;h=d&id=223

Kom over denne i forbindelse med at jeg lette etter noe helt annet, og det var en tankevekker - om hvordan metoder kan misforstås, eller gjøres feil over tid fordi man glir ut litt.

Skremmende lesing. Det mest skremmende er at folk aksepterer slik håndtering av sine dyr. Hadde det vært mine hester hadde jeg slengt dem på hengern og vært på vei hjem før fyren hadde rukket å høre "mangelfull kunnskap og respekt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå lest den artikkelen det er lenket til og finner ikke ord...

Jeg skrev i postingen min over at kurser i NH er fine til å lære om hestekyndighet. Vel, et slikt kurs som denne instruktøren holdt på med er ikke egnet til noe annet enn å påføre hester traumer og lære vekk dyreplageri... De unge jentene som sitter å observerer stoler på at det de ser er profesjonellt, og det er veldig synd.

Forfatteren av artikkelen har forstått mye mer om hva NH er enn det instruktøren på kurset har.

At instruktøren hadde lært seg til å komme med unnvikende standardsvar på kritikk sier noe om at han var vant til at folk reagerte negativt, og at han nektet å høre det de sa.

Så vidt jeg har forstått dreier ikke NH seg om "å være hest". Det dreier seg om å forstå hestens språk. Og det er en vesentlig forskjell der.

Den mannen jeg fortalte om som nær ble drept av hingsten sin prøvde "å være hest..."

Forøvrig tror jeg at om den instruktøren på det kurset kom til Kentucky sammen med meg noen gang, hadde han ikke fått lov til å møkke ut i stallen en gang! Han har ikke forstått noe som helst , men prøver å kopiere noe han ikke vet hva er.

Jeg har sett menn temme hester som har løpt med remudaen over engene.

Og det kan likne på noe av det som beskrives i artikkelen. Men da likner det på det forfatteren skriver om:

Hesten trenger ikke jages. Den er i fluktmodus, og målet er å få kontakt med den og få den til å forstå at det er ok å stå rolig og tilogmed gå nærmere mannen i ringen.

Dette gjør den når det er etablert et tillitsforhold, og ikke når hesten er utslitt og psykisk knekket.

Ingen av oss som ser på får lov å snakke når dette skjer.

"Treneren" er intenst konsentrert på hestens signaler hele tiden, og hesten observerer oss mennesker hele tiden.

Ingen må distrahere mannen med lyder eller skremme hesten på noen måte.

Treningen skjer i korte intervaller over flere dager, helt til hesten står stille og aksepterer å bli tatt på med tuppen av en ridepisk. Først da kommer neste steg- at hesten får nok tillit til å ville bli klødd.

Hvordan skal den 14 år gamle jenta som hadde med hesten sin til dette "kurset" noen gang kunne rette opp skaden som er skjedd??

Og hva med et lille føllet som fikk tilliten knekket, da den ble jaget unna "treneren", stikk imot alt som er målet?

Som sagt-jeg finner ikke ord for hvor grusomt dette var å lese.

Onkelen min, som har drevet med travere, sier som kommentar til artikkelen at "Alle i Norge vil kunne dette med NH, nå. Det er blitt en motegreie som alle vil klare. Så skal de klappe hverandre på ryggen og få status fordi de er så dyktige."

Er helt enig med onkel i dette. Alle vil kunne, men få vet hva dette egentlig dreier seg om.

Hele målet med NH i USA er å få en lydhør Westerntrent hest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Har tatt NH på ponnien min (gjør det fortsatt) og nå stoler han skikkelig på meg, vi har en liten runding på gården som er lukket, der kan vi ri og hestene kan longeres der. Det jeg gjorde etterhvert var å ta litt presening dit(det var han redd for, og han stolte på meg da) på bakken. Først prøvet jeg å få han til å snuse på den, men det gikk ikke... Så gikk jeg en runde og han fulgte etter meg og stoppet når jeg stoppet, men så gikk jeg plutselig over preseningen og han gikk over presening som om han ikke var redd i det hele tatt...... Det var en liten historie, har hat mange sånne øyeblikk også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt NH på ponnien min (gjør det fortsatt) og nå stoler han skikkelig på meg, vi har en liten runding på gården som er lukket, der kan vi ri og hestene kan longeres der. Det jeg gjorde etterhvert var å ta litt presening dit(det var han redd for, og han stolte på meg da) på bakken. Først prøvet jeg å få han til å snuse på den, men det gikk ikke... Så gikk jeg en runde og han fulgte etter meg og stoppet når jeg stoppet, men så gikk jeg plutselig over preseningen og han gikk over presening som om han ikke var redd i det hele tatt...... Det var en liten historie, har hat mange sånne øyeblikk også

Det er så herlig følelse når du kjenner at hesten/dyret du jobber med/eier stoler sikkelig på deg.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...