Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger forslag på hund og info om setter og golden.


:)Kine

Recommended Posts

Nå har vi da altså klart å imponere familien til samboer så mye at de har begynt å se etter hund selv. Dette er førstegangseiere, og de har hatt liten kontakt med andre hunder (bortsett fra vår hund). De kommer til å ha lest endel bøker om hundehold på forån, så jeg regner med at det vil bli bra førstegangseiere, for å si det sånn:) Vil ha en hund som er smart og er lærevillig, men ikke så smart at det fort vil bli en problemhund. (Ikke dalmatiner, rottweiler, bc++) Familien er aktiv, og det hadde gått bra med en hund som trenger mye trim.

De har vært innom rasene golden og irsk setter.

Jeg lurer på om golden blir litt for smart for de, og kommer til å kjede seg? Hører om så mange som skaffer seg golden fordi de er jo "så sniille", men klarer ikke gi dem det de trenger. Jeg tenker at dette er en passende rase ellers, som er aktiv ute og rolig inne.

Jeg tenker at setteren passer enda dårligere? De er ute etter en rolig hund, som kan gå laaange turer, men denne er vel veldig stressa?? De kommer ikke til å jakte, og jaktinnstinktet til setteren er jo ganske sterkt? OG de trenger for mye hjernetrim?

De kommer til å ha med hunden på valpekurs+litt, men tviler på at det blir noe mer.

Jeg har også lurt på springer spaniel? Tror dere den kan passe?

Alt i alt leter de etter en hund med Bernerns personlighet, goldens aktivitetsnivå og setterens utsendeet.

Noen tips??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare svare om IS jeg da.

Jeg vil ikke kalle ISen "veldig stressa". Vil ikke si at det er en stresset hund i det hele tatt med riktig oppdragelse. Har nå en IS hannhund på 11 mnd, og har hatt IS før også. Generelt sier man jo at man helst skal unngå jakthunder hvis man ikke skal jakte. Det ER aktive hunder som er glad i å løpe, og forkjærlighet for skog og fjell er en fordel. Min erfaring er at det er hunder som mer enn noe elsker å være i nærheten av familien sin. Helst i fanget om de får lov! ;) Når det gjelder tur så er det jo jakthunder, og de er selvsagt interessert i jakt, men spesielt hannhundene(etter min erfaring) pleier å holde god kontakt på tur, selv om de ikke nødvendigvis fotfølger deg. Å trene godt på innkalling er viktig, og man kan risikere at de ikke alltid hører på deg, men dette er jo trening.

En IS krever en del mosjon, men det er ikke noe problem å ha en innedag eller to i blant uten at hunden går på veggene. Det er heller ikke slik at de trenger en 5 timer fjelltur hver dag for å fungere, men en 10 min rusletur er ikke nok. De har godt av psykisk stimuli, men det kan ikke sammenlignes med en BC heller. De er aktive valper, men ISen er etter min mening rolig og avbalansert å ha i hus. Legger seg til ro over alt og er veldig glad i mennesker.

Hvis de er ute etter en hund som kan gå laaange turer så synes jeg at ISen kan passe godt, bortsett fra det faktum at det er en jakthund. (Nå jakter jeg ikke selv, så har jo egentlig ikke noe jeg skulle sagt der da) Hadde vært en fordel om de hadde hatt erfaring med hund før, men tror likevel at en IS kunne fungert om de tenker godt over valget og virkelig er aktive mennesker. ;)

Ble litt rotete dette her, men er vanskelig å skrive og se på TV samtidig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flott at svigerfamilien din ønsker seg hund! Er man innstilt på å mestre oppgaven så godt man kan, er mye av arbeidet gjort! Jeg tror at det er lurt å kjøpe/låne en bok om de ulike rasene og lese om de forskjellige hundenes egenskaper og særegenheter før man bestemmer seg! Det er jo så mange raser og noen har kanskje et herlig gemytt, men mye pelsstell. Andre er hengivne og rolige inne, men streifer lett avgårde, hvis de løper løs på tur i skogen.

Så er det selvfølgelig slik at man kan få en hund som ifølge rasestandarden skal ha den ene eller den andre kvaliteten, men så oppdager man at gullet avviker totalt fra "oppskriften" og trenger helt andre stimuli enn man hadde forutsett!

Jeg er veldig svak for gordonsettere, men ville ikke hatt det selv, fordi jeg ikke føler at jeg kunne dekke dens behov. Dessuten ville jeg fått hetta hver gang hunden lå femhundre meter foran meg i løypa og det ville den nok sansynligvis gjøre!

Men det er jo ikke noe i veien for å ha en jakthund uten å jakte. En måte å løse det på, er å alliere seg med en jeger uten hund og låne ham eller henne hunden sin i høstjakta!

Uansett rasevalg, er det nødvendig for nybakte hundeeiere å ta valpekurs og grunnkurs for å lære seg selv og hunden grunnleggende ferdigheter og treningsteknikker! Slik kan man sikre at hundeholdet blir til glede og berikelse og at frustrasjonene (jada, de kommer!) blir overkommelige.

Edit: Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener med "smart" hund. Hunder har vel begrenset intellektuell kapasitet, uansett rase... Det som er felles, er at de bør få lov til å bruke både hodet og kroppen for å ha et fullverdig liv. Det sier seg vel også selv at hva man trener på og hvordan avhenger både av hundens nedarvede egenskaper og behov, samt eierens ambisjoner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri giddet å kjøpt en jakthund hvis de ikke vil at den skal jakte. Ser for meg at det blir en del masing på bikkja når de er på tur for at den skal holde seg i nærheten. Har sett det mange ganger hos folk med valper som begynner å bli store, av blandinger med fuglehunder i. Ganske tydelig at de ikke har helt visst hva de har kjøpt, for de går og maser og roper på hundene så snart den er noen meter unna. Stående fuglehunder skal ut og løpe, er det ikke det man ønsker bør man heller ikke kjøpe fuglis. Nå vet ikke jeg hvordan disse 'showsetterne' er, det måtte vel vært bedre enn hunder avlet for jakt iallefall. Forhåpentligvis er oppdretterne så oppegående at de ikke vil selge til noen som ikke skal bruke hundene til jakt, det er de fleste oppdrettere av stående fuglehunder jeg kjenner til opptatt av.

Det er faktisk ikke bare så enkelt som at noen andre tar den med på høstjakta. Det ligger mye trening bak en skikkelig fuglehund også, og familien MÅ trene på en del viktige ting for at hunden ikke ta skal ta sakene i egen labb når den er på jakt eller bare ute på tur.

Ser ikke for meg at en setter skal være så fryktelig mye enklere enn en golden heller, jeg har opplevd dem som ganske like når det gjelder trening og mosjon, men nå har ikke jeg eid noen av rasene. Har bare hatt en del å gjøre med dem. Unntatt Gordon Setter, den har jeg vel lik null erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke bare så enkelt som at noen andre tar den med på høstjakta. Det ligger mye trening bak en skikkelig fuglehund også, og familien MÅ trene på en del viktige ting for at hunden ikke ta skal ta sakene i egen labb når den er på jakt eller bare ute på tur.

Ser ikke for meg at en setter skal være så fryktelig mye enklere enn en golden heller, jeg har opplevd dem som ganske like når det gjelder trening og mosjon, men nå har ikke jeg eid noen av rasene. Har bare hatt en del å gjøre med dem. Unntatt Gordon Setter, den har jeg vel lik null erfaring med.

Sier ikke at det er enkelt, men at det er en måte å løse det på. Jeg sier vel samtidig at en hund skal trenes utfra nedarvede egenskaper og behov, samt eierens ambisjoner. Altså; har man en jakthund og ambisjoner om at den skal brukes i jakt, trenes hunden med dette for øye!

Ellers er jeg enig med Pointerguri, jeg... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt GS selv, men jeg vil ærlig talt ikke anbefale å kjøpe setter hvis man ikke vil jakte. Setterne ER pr def jakthunder, de har MASSE instinkter, kan være vriene å ha løse uten MYE trening. De er veldig enkle og greie hunder ellers, men for en uerfaren familie vil jeg nok heller anbefale en hund med litt mer "eierinstinkt", altså heller en hund som faktisk kikker seg tilbake på tur og lurer på hvor eieren er, istedet for å sprinte aldeles tullerusk av lykke opp til neste fjelltopp. Ut i fra disse to alternativene regner jeg med at de gjerne vil ha en hund med litt størrelse? En golden/labbis ER en fin familiehund, men de kan være superkrevende de første årene, og derfor egentlig noe vanskelig å anbefale til en helt uerfaren familie. Hva med whippet? de ser kanskje pinglete ut, men de ER ikke det. Vestgøtaspets, er kanskje litt liten, men virker som en alle tiders familiehund. De aller fleste hunder setter pris på lange turer i skog og mark, hva med en korthårscollie eller en sheltie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har selv Engelsk Setter, og mitt intrykk er at det er ganske forskjellig fra hund til hund om de er stressa, vimsete osv...(Oppdragelse,foreldredyr,forfedre osv osv)

Setteren tåler lange turer, og sier sjeldent nei til å gå lengre.

Angående jakt, så ja, de har et ganske så stort jaktinnstinkt. De MÅ ikke gå på jakt, men det er det de er skapt for, og trives med.(Du kan jo eventuelt lese igjennom den tråden min lengre ned i forumet, om settere og jakt....)

Dessuten så er det få oppdrettere som faktisk vil selge hund til noen som ikke går på jakt.

Ja, settere er noen utrolige herlige dyr, men man må være bevisst på at det er mye jobbing og veldig mye hund i kroppen...

Lykke til med rasevalget! Å finne riktig rase er viktig å bruke god tid på, men herregud så godt det er når valpen er i hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...