Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om RIK grunnkurs


Djervekvinnen

Recommended Posts

Endelig skjer det noe her! Fikk mail om at det skulle være RIK grunnkurs her jeg bor og jeg ble veldig glad. Men jeg lurer på: Hva skjer på et RIK grunnkurs? Hva gjør vi og lærer? Det er snakk om 2 dager dette. Stilles det noen krav til hunden? At den må være tøff og lydig feks.? Håper noen kan fortelle meg litt om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er RIK jo flere ting, og selv om du har en hund som ikke holder mål til gruppe C, altså forsvarsdelen, så kan du jo trene spor og lydighet. "Alle" henger seg litt opp i gruppe C, men det ER tross alt bare én del.

Skal du trene gruppe C, blir kravene til hunden ganske strenge. Har du en hund som din, som er usikker på mennesker såvidt jeg husker, skal du være SVÆRT forsiktig med å lære den til noe som helst som gjør at dette kan bli feil i hverdagssituasjoner. Dette bør instruktør vurdere, og også du selv har et stort ansvar.

En usikker hund som er litt skarp kan bli farlig hvis den blir trent, som det står under her skal det være åpne, tilgjengelige hunder som får trenes. Ikke glem at hvis du trener din hund i gruppe C, reguleres det av hundeloven - den kan ikke omplasseres til andre, for eksempel, så strengt ser myndighetene på det. Ikke sant, lærer hunden at den kan utfordre og "stoppe" folk på trening, kan den ta med seg det inn i trengte situasjoner i dagliglivet. Og DU som fører skal også være relativt dreven på å lese hund for å drive med denne delen, synes jeg.

Derimot er spordelen artig, lydigheten også, og du kan lære svært mye om hund og atferd av å se på andre som trener C, hjelpe til, følge med; selv om du må styre unna. Dette er en litt annen del av verden, men de kan også mye om hund - med litt annen innfallsvinkel enn endel av dagens superguruer! Ta det med deg, det også :icon_redface:

Birgits Brukshundside har en beskrivelse, se http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm, der innehaveren av hollenderkennelen Havrevingen skriver blant annet dette:

VEM KAN TRÄNA IPO ?

Grundträning med sikte på en karriär inom IPO kan precis som all annan träning påbörjas redan i valpåldern.

Genom lekfull inärning kan enkla "lydnadsmoment" läras in, hundens spårintresse bör utvecklas på ett sådant sätt, att man eftersträvar ett noggrannt arbete med låg nos. Likaså är det lämpligt att redan från valpåldern bygga upp hunden kamplust, och dess förmåga att engagera sig med käkar och kropp.

Det är en fördel att bygga upp tex "bolldriften", hos den unga hunden. Bollen är ett suveränt hjälpmedel i både spår, lydnad och skyddsarbetet.

Efterhand ersätts bollen i skyddsträningen, av kamptrasa, kamprullar, mjuk unghundsärm, för att nå målet att inrikta sig på ett fast och fullt bett i tävlingsärm.

För IPO-träning krävs samma egenskaper hos hunden som vid träning av andra bruksgrenar. En trevlig glad, pigg hund med tillräckliga motorer att driva den framåt.

Skärpa och förvarslust är av underordnad betydelse, dock prioriteras kamplusten. Den ideala hunden torde vara öppen och tillgänglig, ha livligt temperament, vara relativt nervfast, ha stor kamplust, ha liten till måttlig skärpa och försvarslust.

En måttligt hård hund med dådkraften som en tillgång är att föredra.

Av föraren krävs gott handlag med hund, förmåga att läsa och förstå hund, att ha kunskap om hundens driftsystem och hur det kan påverkas.

Målsättningen ska givetvis vara att vid prov meritera sin hund !

Det viktigaste av allt är kompetenta instruktörer och figuranter, som är mogna och kunniga nog att ta ansvar för både hund och förare, och som kan se både möjligheter och begränsningar. För IPO-träning finns ett mycket stort behov av kvalificerade medhjälpare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...