Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er observert... trenger hjelp nå


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

jeg vil jo tro han vil kjenne igjen dere da? hvis han har bodd hos dere en stund?? så kom dere ut der han er observert og rop og lokk på han.. skulle dere se han og han virker nervøs.. sett dere gjerne ned, med ryggen el siden til hvis han virker skremt.. ha med godbiter/mat og lokke han med! men ikke gi opp! hadde jeg vært dere hadde jeg iallefall kommet meg dit ganske raskt! er dette langt unna der han ble borte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er jo ikke sikkert han er redd og sky? Prøv å dra dit å rop på han. Noen hunder blir veldig sky når de har vært veldig lenge på rømmen, mens andre blir overlykkelige over å finne folk. Og det at han lød navnet er jo positivt. Jeg kom over en eierløs hund oppe på hardangervidda en gang. Det var en ung elghund som var veldig tynn og sikkert hadde vært "vill" en stund. Den var så glad for å se folk at den ikke vek fra siden min i det hele tatt resten av tiden den var hos meg. Livredd for å miste menneske igjen. Kunne ikke gå på do en gang uten at den satte igang et forferdelig spetakkel... fant eiere og alt gikk bra. Så, de kan reagere i begge retninger.

Er den redd for å komme bort til dere kan dere kanskje ta med dere en annen hund det er sansynlig at den vil komme bort til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som har levd på rømmen blir ofte så sky at de ikke tør å komme når de blir ropt på. Selv eieren kan de være redd. Det skal veldig kort tid som vill før dette skjer. Har hørt flere eksempler.

Men selvsagt ville jeg dratt og ropt og lokket. Jeg ville også lagt ut mat på strategiske plasser der den lettere kan la seg fange. Jeg har tenkt på dere flere ganger.Håper av hele mitt hjerte at du får han tilbake. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååå.. nå håper jeg så det gjør helt vondt!

Hvis du ikke har fått tak i han i dag, så ikke gi opp. Dra dit flere dager på rad, ta med mat - slikt som kylling eller kanskje helst pannekaker og vafler (litt ferske - de lukter sterkt og langt!). Kommer han ikke, så legg igjen et av dine klesplagg med maten oppi - så kan han begynne å minnes din lukt kombinert med mat - gjør det hver dag noen dager så kan man håpe at hvis det er skyhet som er grunnen til at han ikke kommer, at skyheten gir seg litt etter litt.

Hadde han noen hundekompiser som han kjente godt? Kan være lurt å ha med litt hundefølge for såvidt jeg husker så fortalte du at Tarzan er ganske sosial anlagt, kanskje lettere for han å ta kontakt med en annen hund fremfor menneske sånn i førsten. Jeg vet også om de som har tatt med seg løpsk tispe når det har vært hannhund på rømmen, noen ganger har det funket og andre ganger ikke. Så har du tilgang til en løpsk tispe, så skader det jo ikke å prøve mener jeg..

Hver gang du gir deg i letingen enten du har med hundefølge eller ikke, legg igjen et av dine klesplagg eller håndkle du har båret inn på kroppen med litt snacks oppi. Nytt plagg hver dag. Jeg tror det er lurt at hvis du har med deg andre mennesker også at de enten er noen Tarzan kjenner godt, eller at de ihvertfall er veldig passive - er han blitt sky så er du det sikreste kortet, fremmede kan være nok til at han holder seg unna.

Nei, jeg håper det går bra i dag.. krysser fingre og tær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååå.. nå håper jeg så det gjør helt vondt!

Hvis du ikke har fått tak i han i dag, så ikke gi opp. Dra dit flere dager på rad, ta med mat - slikt som kylling eller kanskje helst pannekaker og vafler (litt ferske - de lukter sterkt og langt!). Kommer han ikke, så legg igjen et av dine klesplagg med maten oppi - så kan han begynne å minnes din lukt kombinert med mat - gjør det hver dag noen dager så kan man håpe at hvis det er skyhet som er grunnen til at han ikke kommer, at skyheten gir seg litt etter litt.

Hadde han noen hundekompiser som han kjente godt? Kan være lurt å ha med litt hundefølge for såvidt jeg husker så fortalte du at Tarzan er ganske sosial anlagt, kanskje lettere for han å ta kontakt med en annen hund fremfor menneske sånn i førsten. Jeg vet også om de som har tatt med seg løpsk tispe når det har vært hannhund på rømmen, noen ganger har det funket og andre ganger ikke. Så har du tilgang til en løpsk tispe, så skader det jo ikke å prøve mener jeg..

Hver gang du gir deg i letingen enten du har med hundefølge eller ikke, legg igjen et av dine klesplagg eller håndkle du har båret inn på kroppen med litt snacks oppi. Nytt plagg hver dag. Jeg tror det er lurt at hvis du har med deg andre mennesker også at de enten er noen Tarzan kjenner godt, eller at de ihvertfall er veldig passive - er han blitt sky så er du det sikreste kortet, fremmede kan være nok til at han holder seg unna.

Nei, jeg håper det går bra i dag.. krysser fingre og tær..

Jeg hiver meg på Tonjes inlegg- Der var det mange kloke ord. Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær. Om dere ikke finner han har jeg en søt lita basenji tispe som er serdeles høyløpsk i disse dager...

Det er bare å si ifra, så skal vi prøve å komme opp å og hjelpe dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere

Fikk ikke Tak i tarzan i dag. Men vi fikk lokalisert området og gitt beskjed til gårdene i området. Vi hadde med oss Texas bestekameraten hans. Røkte kjøttpølser og godt mot.

Motet forsvant litt når vi så hvor stort området var, der hvor han var observert.

Vi ropte og jeg gikk frem og tilbake på veien 3 ganger. Men ingen hund. Han som hadde sett hunden, hadde slått av tlf så det var umulig å få en bedre beskrivelse.

Jeg kommer til å reise opp der rett etter jeg har levert guttungen på skolen i morgen. Og da kommer jeg til å være i området hele dagen.

Tusen takk for alle tips

Og Yodel...kan hende jeg tar deg på ordet. Men jeg må finne ut nøyaktig hvor han er sett først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørte om noen som satte ut buret i nærheten av der deres hund ble sett.

Dagen etter lå den i buret. Den hadde vært borte noen dager

Jeg får helt vondt når jeg leser dette, og føler med både dere og hunden.

Håper det går bra får dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg har hørt om noen som traff på en veeeeldig sky hund på en park.plass. Måten å fange den hunden på var å åpne bildøren og si - Gå inn i bilen!, og fjerne seg selv vekk fra bilen ideg hunden nærmet seg.. Vips var hunden inne i bilburet...

Håper virkelig du får tak i han! Har hatt et par hunder som har vært borte en god stund - den ene rundt 12 timer, og den andre i 2 døgn (to forskjellige episoder).

Begge to var veldig "forvirret" når jeg fant dem, og jeg pratet, pratet og pratet mens de nærmet seg meg. Idet jeg ble stille så kikket de begge seg forvillet rundt omkring og det så ut som om de hadde lyst til å stikke igjen.

Lykke, lykke, lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Mia stakk av fra hundepasseren for noen år siden fikk jeg til slutt tak i henne ved å sette mat i bilen og bildøra oppe. Sett bilen et sted du kan se, men ikke bli sett, og sørg for å komme deg sakte ut til bilen så fort hunden går inn! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bare legg ut diverse familielukter du! Er om å få han til å minnes, men du bør legge ut "ferskt" hver dag - blir luktene gamle så kanskje han bare vandrer videre.

Du må ha inderlig lykke til! Ellers så vet jeg at man i USA bruker "hundefeller", bur med åte i som fanger dem. Her i Norge bruker man slikt til merking av gauper men hvor tilgjengelig sånt er, vet jeg ikke.

Ja, her krysses fingrene fortsatt. Du får bare være veldig veldig tålmodig, kan kanskje ta litt tid dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...