Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpesyk.. hvordan bli frisk?


Lemen

Recommended Posts

Jeg er så valpesyk for tiden! Det rare er at til normalt har jeg ikke lyst på valp (men en unghund), jeg kan nemlig enda huske valpetiden til Sophus, han var en skikkelig krokodille. Så til normal assosierere jeg valp med krokodilletakter, giftige fjerter og masseødeleggelsevåpen. ;) Men den siste tiden ha faktisk valpetiden fått et litt rosa skjær over seg, de er jo forferdelig søte når de er små. ;) Det hjelper heller ikke på valpesyken at hele verden skal ha (puddel)valp, men jeg har bestemt meg for å la Sophus få være alenehund den tiden jeg har han, og det står jeg ved.

Når det ikke passer, så passer det bare ikke. Så mens jeg går her å lengter etter et lite nurk lurer jeg veldig på hvor lenge andre har ventet på sine hunder. Er det andre som har det som meg? Eller er det noen som har noen avskrekkende krokodille historier å komme med slik at jeg kan komme meg ut av denne valpesyke-transen. :)

Hjelp mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- du får mer tid til å kose med den ene hunden, til å trene den, og du og resten av verden risikerer ikke å "glemme" den voksne, ikke så søte og "kjedelige" hunden - til fordel for en liten sjarmør som alle skal dille med.

- det er MYE lettere å ha med seg en hund, enn det er å ha med to; hunder vil gjerne være med eier overalt om mulig, og er man alene om en hund kjennes det ofte urettferdig å bare ta med én, så da ender det gjerne med at ingen blir med i rettferdighetens navn... eller, som hvis du går på trening der det er tid til å trene begge, at du selv løper dobbelt så mye som de andre eierne for å rekke over å trene begge to.

- du blir betraktet som normal, i motsetning til hvis man kommer selv med to hunder - for ikke å snakke om tre; da blir man "den der hundegale", mens en énhundseier bare er en som "tilfeldigvis" har hund og ikke nødvendigvis er spik, spenna gærn.

- du får ikke muligens ødelagt alt du eier og har, kommer ikke hjem til bæsj og tiss, og kan faktisk ha et liv utenom bare hunder iblant, siden en voksen hund kan være mer alene, og også være mer med.

- du opplever ikke en hærskare helt NYE problemer, som kanskje bare dukker opp hvis du får en hund til - som at den eldste begynner å passe på valpen, at valpen får den eldste opp i masse trøbbel, at de to rotter seg sammen og blir mye vanskeligere å holde styr på enn den ene alene.

- du må begynne med "barneoppdragelsen" helt på nytt igjen, de fleste glemmer veldig raskt hvor LANG tid det relativt sett tar før valpen begynner å bli "din" og følge dine regler, og ikke være en liten villing; det kommer ikke sjelden krisetelefoner fra folk som har "glemt" hvordan den nå voksne og veloppdragne hunden en gang var.

- det tar tid før valper får personlighet, i begynnelsen er det bæsj-tiss-lek-sov, og ikke noe mer. Når jeg savner en valp, ser jeg på mine to svært særegne voksne hunder og tenker hvor lang tid det tok før de "ble seg selv" og før jeg ble kjent med dem, til vi ble det laget vi nå er.

- mange pådrar seg "samlemani", og ender opp med flere hunder som nødvendigvis VIL få mindre separat tid enn en hund eller to, og hvor de ofte ikke blir trent eller sysselsatt slik eieren opprinnelig mente med hundeholdet; man bare "vil ha, vil ha", og sitter plutselig med tre-fire-fem stykker for sin EGEN del. Jo flere hunder, jo mindre tid til hver, og DÉT er ikke slik jeg vil ha hundeholdet - jeg vil ha et personlig og nært forhold til hver hund, som skal slippe å stå i kø (jeg har hatt tre på det meste, og aldri mer).

- valper er søte, men det går faktisk over - vips, så gidder ingen å klappe "lille valpen" som brått er blitt stor. Og er ikke en intelligent "partner" som den voksne hunden er, EGENTLIG bedre enn den "søte og personlighetsløse" nussetussevalpen å dikke med? Nå mener jeg det samme gjelder unger... glem babyer, kom med de pratsomme større barna som man kan kommunisere med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skaffer seg hund nummer to så bør det være noe man er helt sikker på at man vil og kan mestre. Det står respekt av at du har bestemt deg for å ha bare en. Det er nok mange som skaffer seg to og tre og som ikke burde gjort det. Fokuser på den hunden du har, bruk enda mer tid på den, kanskje finne på nye aktiviteter som du kan gjøre sammen den, så går det nok over skal du se. (Tenk på hvor deilig det er å ha møbler som ikke er fillete av valpetenner, og tepper som ikke lukter tiss... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I aller verste fall, om argumentene over ikke holder, får du låne deg en valp et par dager. Tråkk i tiss, bæsj, spy og ødelagte saker, løp ut på natten, stå opp før fuglene fiser. Bli tilnærmet paranoid med en gang du ikke hører noenverdens ting og lurer på hva tull den har funnet på nå eller hvor du kommer til å tråkke i neste tissedam...

Veldig, veldig godt man glemmer det der mellom hver hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nyter å ha en hund som begynner å bli voksen jeg! Syns det er så flott å ha en hund som har blitt vel utviklet og en hund man har fått et godt forhold til. Da jeg hadde valp gledet jeg meg til hunden ble voksen, og nå begynner hun endelig å bli det. Hun er mye roligere og vi er ikke like mye erkefiender slik vi var før, og jeg ble så oppgitt og fustrert over alle fasene til hunden som jeg ikke skjønte meg på. Det var et slit..

MEN alikevel, jeg syns valper er herlige skapninger, og kjenner det i kroppen at jeg har lyst på et lite søtt nurk.. Men jeg prøver å se realistisk på det, og tenker at nå etter så mye jobb så har jeg endelig en hund jeg kan nyte orntlig. Det var det jeg gikk å ventet på da hunden var liten. Så kanskje det blir valp igjen en gang. Men det blir ikke med det første.. *selv om det frister til tider* ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I aller verste fall, om argumentene over ikke holder, får du låne deg en valp et par dager. Tråkk i tiss, bæsj, spy og ødelagte saker, løp ut på natten, stå opp før fuglene fiser. Bli tilnærmet paranoid med en gang du ikke hører noenverdens ting og lurer på hva tull den har funnet på nå eller hvor du kommer til å tråkke i neste tissedam...

Veldig, veldig godt man glemmer det der mellom hver hund...

MMMMM-MMMMM jeg gleder meg tilå få valp! ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode argumenter! Akkurat det jeg trengte. ;)

Tror jeg får nøye meg med å se på valper og sukke over søte historier. Som flere her har nevnt er det utrolig deilig å ha en voksen hund, uten valpenykker og med trasssalderen(e) lagt bak seg. Hadde Sophus vært frisk og rask hele tiden hadde det kanskje stilt seg annerledes, men han skal få lov til å nyte sitt otium som alenehund. Det tror jeg er det beste både for han og for meg. Men når Jeg tenker etter er jeg nok egentlig er en typisk "alenehund-eier", jeg er redd jeg hadde fått kronisk dårlig samvittighet for to hunder (hva om de ikke fikk nok oppmerksomhet, mosjon, tanketrim..osv..) logik.png

Tror jammen jeg skal printe ut de gode rådene og henge de på kjøleskapet, så valpesyken blir stagget ved jevne mellomrom. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nyter å ha en hund som begynner å bli voksen jeg! Syns det er så flott å ha en hund som har blitt vel utviklet og en hund man har fått et godt forhold til. Da jeg hadde valp gledet jeg meg til hunden ble voksen, og nå begynner hun endelig å bli det. Hun er mye roligere og vi er ikke like mye erkefiender slik vi var før, og jeg ble så oppgitt og fustrert over alle fasene til hunden som jeg ikke skjønte meg på. Det var et slit..

MEN alikevel, jeg syns valper er herlige skapninger, og kjenner det i kroppen at jeg har lyst på et lite søtt nurk.. Men jeg prøver å se realistisk på det, og tenker at nå etter så mye jobb så har jeg endelig en hund jeg kan nyte orntlig. Det var det jeg gikk å ventet på da hunden var liten. Så kanskje det blir valp igjen en gang. Men det blir ikke med det første.. *selv om det frister til tider* :P

Hehe, det er nesten som å lese meg selv tenke. :P Siden det ble bestemt at vi skulle ha Varja har jeg gledet meg til hun skulle bli stor. Nå begynner hun å vokse litt til, men er ennå gal i hodet. ;) Willis kjøpte vi som voksen for at gubben skulle ha en jakthund og jeg en turkamerat.

Nå skal vi jo antageligvis ha en Groenendael som jeg skal bruke til alle de tingene Willis ikke kan brukes til eller som han ikke passer noe særlig til. Og det 'eneste' jeg går og tenker på er at jeg gleder meg sånn til den Gronnisen blir stor. :P Ikke for det altså, valper er søte og morsomme - men voksne hunder er mye 'bedre'. Likevel vil jeg ha valp siden jeg vil forme hunden selv. Hadde jeg kunnet bruke Willis til 'alt' hadde jeg ikke følt noe behov i det hele tatt for en tredje hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe er valpesyk selv,men så har jeg ikke hund for tiden. Jeg blir i hvert fall ikke skremt:P valp ska d bli etterhvert,når økonomi og tid ordner seg. Har lyst på 2 ettervært,men da blir det ikke før den første er rundt 4 tenker jeg. Enkelte raser er dessuten lettere og ha 2 av=) Og di får også mye glede og stimmulanse av hverandre. men det er positive og negative ting med begge deler. Lykke til,gjør det en selv føler er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...