Valpesyk.. hvordan bli frisk?

[Lemen]

Jeg er så valpesyk for tiden! Det rare er at til normalt har jeg ikke lyst på valp (men en unghund), jeg kan nemlig enda huske valpetiden til Sophus, han var en skikkelig krokodille. Så til normal assosierere jeg valp med krokodilletakter, giftige fjerter og masseødeleggelsevåpen. Men den siste tiden ha faktisk valpetiden fått et litt rosa skjær over seg, de er jo forferdelig søte når de er små. Det hjelper heller ikke på valpesyken at hele verden skal ha (puddel)valp, men jeg har bestemt meg for å la Sophus få være alenehund den tiden jeg har han, og det står jeg ved.

Når det ikke passer, så passer det bare ikke. Så mens jeg går her å lengter etter et lite nurk lurer jeg veldig på hvor lenge andre har ventet på sine hunder. Er det andre som har det som meg? Eller er det noen som har noen avskrekkende krokodille historier å komme med slik at jeg kan komme meg ut av denne valpesyke-transen.

Hjelp mottas med takk.

[akela]

- du får mer tid til å kose med den ene hunden, til å trene den, og du og resten av verden risikerer ikke å "glemme" den voksne, ikke så søte og "kjedelige" hunden - til fordel for en liten sjarmør som alle skal dille med.

- det er MYE lettere å ha med seg en hund, enn det er å ha med to; hunder vil gjerne være med eier overalt om mulig, og er man alene om en hund kjennes det ofte urettferdig å bare ta med én, så da ender det gjerne med at ingen blir med i rettferdighetens navn... eller, som hvis du går på trening der det er tid til å trene begge, at du selv løper dobbelt så mye som de andre eierne for å rekke over å trene begge to.

- du blir betraktet som normal, i motsetning til hvis man kommer selv med to hunder - for ikke å snakke om tre; da blir man "den der hundegale", mens en énhundseier bare er en som "tilfeldigvis" har hund og ikke nødvendigvis er spik, spenna gærn.

- du får ikke muligens ødelagt alt du eier og har, kommer ikke hjem til bæsj og tiss, og kan faktisk ha et liv utenom bare hunder iblant, siden en voksen hund kan være mer alene, og også være mer med.

- du opplever ikke en hærskare helt NYE problemer, som kanskje bare dukker opp hvis du får en hund til - som at den eldste begynner å passe på valpen, at valpen får den eldste opp i masse trøbbel, at de to rotter seg sammen og blir mye vanskeligere å holde styr på enn den ene alene.

- du må begynne med "barneoppdragelsen" helt på nytt igjen, de fleste glemmer veldig raskt hvor LANG tid det relativt sett tar før valpen begynner å bli "din" og følge dine regler, og ikke være en liten villing; det kommer ikke sjelden krisetelefoner fra folk som har "glemt" hvordan den nå voksne og veloppdragne hunden en gang var.

- det tar tid før valper får personlighet, i begynnelsen er det bæsj-tiss-lek-sov, og ikke noe mer. Når jeg savner en valp, ser jeg på mine to svært særegne voksne hunder og tenker hvor lang tid det tok før de "ble seg selv" og før jeg ble kjent med dem, til vi ble det laget vi nå er.

- mange pådrar seg "samlemani", og ender opp med flere hunder som nødvendigvis VIL få mindre separat tid enn en hund eller to, og hvor de ofte ikke blir trent eller sysselsatt slik eieren opprinnelig mente med hundeholdet; man bare "vil ha, vil ha", og sitter plutselig med tre-fire-fem stykker for sin EGEN del. Jo flere hunder, jo mindre tid til hver, og DÉT er ikke slik jeg vil ha hundeholdet - jeg vil ha et personlig og nært forhold til hver hund, som skal slippe å stå i kø (jeg har hatt tre på det meste, og aldri mer).

- valper er søte, men det går faktisk over - vips, så gidder ingen å klappe "lille valpen" som brått er blitt stor. Og er ikke en intelligent "partner" som den voksne hunden er, EGENTLIG bedre enn den "søte og personlighetsløse" nussetussevalpen å dikke med? Nå mener jeg det samme gjelder unger... glem babyer, kom med de pratsomme større barna som man kan kommunisere med...

[Symra&Pippin]

Hvis man skaffer seg hund nummer to så bør det være noe man er helt sikker på at man vil og kan mestre. Det står respekt av at du har bestemt deg for å ha bare en. Det er nok mange som skaffer seg to og tre og som ikke burde gjort det. Fokuser på den hunden du har, bruk enda mer tid på den, kanskje finne på nye aktiviteter som du kan gjøre sammen den, så går det nok over skal du se. (Tenk på hvor deilig det er å ha møbler som ikke er fillete av valpetenner, og tepper som ikke lukter tiss...

[vipsen]

I aller verste fall, om argumentene over ikke holder, får du låne deg en valp et par dager. Tråkk i tiss, bæsj, spy og ødelagte saker, løp ut på natten, stå opp før fuglene fiser. Bli tilnærmet paranoid med en gang du ikke hører noenverdens ting og lurer på hva tull den har funnet på nå eller hvor du kommer til å tråkke i neste tissedam...

Veldig, veldig godt man glemmer det der mellom hver hund...

[Djervekvinnen]

Jeg nyter å ha en hund som begynner å bli voksen jeg! Syns det er så flott å ha en hund som har blitt vel utviklet og en hund man har fått et godt forhold til. Da jeg hadde valp gledet jeg meg til hunden ble voksen, og nå begynner hun endelig å bli det. Hun er mye roligere og vi er ikke like mye erkefiender slik vi var før, og jeg ble så oppgitt og fustrert over alle fasene til hunden som jeg ikke skjønte meg på. Det var et slit..

MEN alikevel, jeg syns valper er herlige skapninger, og kjenner det i kroppen at jeg har lyst på et lite søtt nurk.. Men jeg prøver å se realistisk på det, og tenker at nå etter så mye jobb så har jeg endelig en hund jeg kan nyte orntlig. Det var det jeg gikk å ventet på da hunden var liten. Så kanskje det blir valp igjen en gang. Men det blir ikke med det første.. *selv om det frister til tider*

[Jeampi]

I aller verste fall, om argumentene over ikke holder, får du låne deg en valp et par dager. Tråkk i tiss, bæsj, spy og ødelagte saker, løp ut på natten, stå opp før fuglene fiser. Bli tilnærmet paranoid med en gang du ikke hører noenverdens ting og lurer på hva tull den har funnet på nå eller hvor du kommer til å tråkke i neste tissedam...

Veldig, veldig godt man glemmer det der mellom hver hund...

MMMMM-MMMMM jeg gleder meg tilå få valp!

[Lemen]

Tusen takk for gode argumenter! Akkurat det jeg trengte.

Tror jeg får nøye meg med å se på valper og sukke over søte historier. Som flere her har nevnt er det utrolig deilig å ha en voksen hund, uten valpenykker og med trasssalderen(e) lagt bak seg. Hadde Sophus vært frisk og rask hele tiden hadde det kanskje stilt seg annerledes, men han skal få lov til å nyte sitt otium som alenehund. Det tror jeg er det beste både for han og for meg. Men når Jeg tenker etter er jeg nok egentlig er en typisk "alenehund-eier", jeg er redd jeg hadde fått kronisk dårlig samvittighet for to hunder (hva om de ikke fikk nok oppmerksomhet, mosjon, tanketrim..osv..)

Tror jammen jeg skal printe ut de gode rådene og henge de på kjøleskapet, så valpesyken blir stagget ved jevne mellomrom.

[Carina]

Jeg nyter å ha en hund som begynner å bli voksen jeg! Syns det er så flott å ha en hund som har blitt vel utviklet og en hund man har fått et godt forhold til. Da jeg hadde valp gledet jeg meg til hunden ble voksen, og nå begynner hun endelig å bli det. Hun er mye roligere og vi er ikke like mye erkefiender slik vi var før, og jeg ble så oppgitt og fustrert over alle fasene til hunden som jeg ikke skjønte meg på. Det var et slit..

MEN alikevel, jeg syns valper er herlige skapninger, og kjenner det i kroppen at jeg har lyst på et lite søtt nurk.. Men jeg prøver å se realistisk på det, og tenker at nå etter så mye jobb så har jeg endelig en hund jeg kan nyte orntlig. Det var det jeg gikk å ventet på da hunden var liten. Så kanskje det blir valp igjen en gang. Men det blir ikke med det første.. *selv om det frister til tider*

Hehe, det er nesten som å lese meg selv tenke. Siden det ble bestemt at vi skulle ha Varja har jeg gledet meg til hun skulle bli stor. Nå begynner hun å vokse litt til, men er ennå gal i hodet. Willis kjøpte vi som voksen for at gubben skulle ha en jakthund og jeg en turkamerat.

Nå skal vi jo antageligvis ha en Groenendael som jeg skal bruke til alle de tingene Willis ikke kan brukes til eller som han ikke passer noe særlig til. Og det 'eneste' jeg går og tenker på er at jeg gleder meg sånn til den Gronnisen blir stor. Ikke for det altså, valper er søte og morsomme - men voksne hunder er mye 'bedre'. Likevel vil jeg ha valp siden jeg vil forme hunden selv. Hadde jeg kunnet bruke Willis til 'alt' hadde jeg ikke følt noe behov i det hele tatt for en tredje hund.

[SheltieHeart]

hehe er valpesyk selv,men så har jeg ikke hund for tiden. Jeg blir i hvert fall ikke skremt:P valp ska d bli etterhvert,når økonomi og tid ordner seg. Har lyst på 2 ettervært,men da blir det ikke før den første er rundt 4 tenker jeg. Enkelte raser er dessuten lettere og ha 2 av=) Og di får også mye glede og stimmulanse av hverandre. men det er positive og negative ting med begge deler. Lykke til,gjør det en selv føler er rett.

[Artemis]

Er redd jeg ikke har noen råd. Har hørt at valpesyke skal være uhelbredelig

[Helene]

Eneste jeg har kommet på som kurerer valpesjuke (for en periode, vel og merke) er kjøp av valp Så bare å bestille, og mens du venter kan du bli tilnærmet sinnsyk.