Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå må vi gjøre noe med det!


jaktlykke

Recommended Posts

Min hund og min gruppe (gr.7) blir utestengt fra enkelte utstillinger. Dette gjelder også f.eks gruppe 6. Det er våre forbund - fuglehundforbundet og harehundforbundet - som nekter enkelte utstillingsarrangører å ta oss med... uvisst av hvilken grunn.

Mailer er sendt til de respektive forbundene og nå har vi laget et skriv på opprop.no. Fint om dere vil støtte opp om denne saken - det gjelder sikkert en god del av dere også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund og min gruppe (gr.7) blir utestengt fra enkelte utstillinger. Dette gjelder også f.eks gruppe 6. Det er våre forbund - fuglehundforbundet og harehundforbundet - som nekter enkelte utstillingsarrangører å ta oss med... uvisst av hvilken grunn.

Mailer er sendt til de respektive forbundene og nå har vi laget et skriv på opprop.no. Fint om dere vil støtte opp om denne saken - det gjelder sikkert en god del av dere også!

Slik skjer ikke med bare dere, tro meg, masse retrievere ikke får være med på..

Men selvfølgelig skal jeg allikevel skrive under :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Har signert i lojalitet, men nå har jo både fugleh.kl. og retrieverklubb en haug egne utstillinger, da.

Så totalantallet blir ikke så "ille" uansett. Engelsk setter (f.eks.) kan være med på 59 utstillinger i 2007, flat coated retriver på 53 - og min rase (som sier ja til ALLE som spør, bortsett fra akkurat den helgen vi har egen spesial) har 61 utstillinger i 2007.

Stabyhoun derimot har bare 44 utstillinger, og det er sikkert mest fordi mange av de nasjonale utst.arrangørene verken vil eller kan ha med disse "r.u.r." rasene - da det medfører at de MÅ ha med en allrounddommer på utstillingen sin.

Utgår her for at stabyhoun ikke har raseklubb, forresten...

Foklaring: R.u.r. er altså raser uten raseklubb, og alle arrangører av utstillinger kan ta med disse uten å forespørre noen som helst. Men da dette kan innebære endel meget sjeldne raser så må arrangøren da ha med en/flere dommere som er autorisert til å dømme alle raser i alle grupper (såkalt allround dommer).

Det å ha med r.u.r. i en gruppe hvor de øvrige raseklubbene allerede har sagt nei takk (f.eks. ofte årsak i gruppe 7 og 8) er å utsette utstillingen for en uforholdsvis høy kostnad i forhold til å la være.

Disse r.u.r. hundene er ofte sjeldne, kanskje bare en eller to i rasen, og evt. Best i rasen-vinneren blir automatisk også plassert Best i Gruppen-finalen (ekstra kostnader til premier).

Men jeg husker jeg snakket med en som jobbet i N. Schäferhund Klub for mange, mange år siden. De er også sjelden med på noen andre utstillinger enn sine egne (og NKKs - hvor de ikke har noe valg). Dette fører jo til at schäferne knapt ser andre raser på utstillinger, og det kunne de se som et problem for sine egne hunder. De har jo også egne dressurkurs, treninger, treff etc - så ikke så rart at hundene ble ganske "rasistiske" etterhvert..

Endel eiere har jo faktisk også flere raser, og det er klart at det er kjedelig for dem å kun få stille en av sine hunder (raser) når de reiser langt og lenge for å komme på en utstilling.

Noe som faktisk har "presset" flere av disse "sære" hundeklubbene å åpne for deltakelse av sine raser på enkelte av de store nasjonale arrangementene i året (f.eks. Nesbyen-utst., Trondheim Hundefestival, etc). Og DET er jo positivt for alle.

Vi andre synes jo det er hyggeligere å se gruppefinaler som består av mer enn en eller annen liten odde hunderase som man knapt har sett før.. Og det er litt trist når finaleringene mangler alle stående fuglehunder, retrievere, spaniels, dachser og harehunder. (Ikke uvanlig)

Så lykke til med oppropet!

MEN - tenk på at en konsekvens kan jo være at dere mister noen lokale spesialutstillinger med spesialdommere (rasespesialister), for å få stille for "merkelige allround dommere" på andre nasjonale utstillinger istedenfor..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så totalantallet blir ikke så "ille" uansett. Engelsk setter (f.eks.) kan være med på 59 utstillinger i 2007, flat coated retriver på 53 - og min rase (som sier ja til ALLE som spør, bortsett fra akkurat den helgen vi har egen spesial) har 61 utstillinger i 2007.

Talte også over dette for ikke så lenge siden da jeg egentlig ikke følte antall utstillinger var så mange færre for 'oss' med fuglehund enn for de som har andre raser.

MEN - tenk på at en konsekvens kan jo være at dere mister noen lokale spesialutstillinger med spesialdommere (rasespesialister), for å få stille for "merkelige allround dommere" på andre nasjonale utstillinger istedenfor..

Hmm, det er jo noe å tenke på. Vil heller stille for noen som kan rasene våre. Minuset er jo at hvis Groenendaelen vi antageligvis skal ha kan stilles ut, må vi jo dra på nesten dobbelt så mange utstillinger for å få stilt alle tre hundene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle som signerer!

Det er mangt og meget jeg ikke skjønner her i denne utstillingsverdenen - det legger jeg ikke skjul på. Men det jeg har vanskelig for å forstå er hvorfor Fuglehundforbundet forskjellsbehandler uten å komme med en forklaring på hvorfor!

Ta det mest nærliggende eksempelet for min del da:

Det er to nokså like utstillinger her i mitt nærområde - Fitjar-Stord og Ølen-Etne-Vindafjord. Begge disse har vel omtrent samme antall bikkjer som deltar. Forskjellen er at Stord har alle gruppene mens Ølen har blitt nektet gjennom 18 år å ta med gruppe 7... uten at det blir sagt hvorfor. Begge steder skaffer gode dommere fra både inn-og utland. Å finne en dommer bare for min rases skyld er ikke noe problem - mange dommere i gruppe 7 kjenner rasen min også.

For meg som ikke har råd eller anledning til å reise over hele landet på utstilling så er det surt å bli utestengt fra de som faktisk ligger i mitt nærområde. Angående min rase spesielt så er det 2 spesialutstillinger for gruppe 7 som utelukker meg (de har glemt å søke NKK om å ta med min rase <_< ) og 2 "vanlige" (Ølen og Haugesund). Derfor er de aktuelle Stavanger, Bergen eller Stord hvis jeg ikke skal ta turen østover da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

Nå vil jeg ikke høres ut som noen forkjemper for at du IKKE skal få stille ut, men det jeg prøvde i forrige innlegg var å belyse nettopp hvorfor man ikke får være med overalt når man har en såpass odde rase.

Hvis hundeklubben ikke får med de store rasene i gruppe 7, så vil de neppe ha med de små heller pga økonomi, dommer, etc.

Noen hundeklubber har kanskje ikke noen allrounddommere i det hele tatt (fordi dommerkabalen går opp slik de har satt den opp) - og da kan de sjelden ha med r.u.r. rasene.

OK, at kanskje Stabyhoun'en ikke er så umulig å finne en dommer til - men idet de åpner for disse rasene (de må ha alle eller ingen) så KAN det dukke opp en perdiguero de burgos (hva nå dèt er?), en drentshe patrijshond, noen braque'r, etc..

(Er ikke helt stø på om disse inngår i noen raseklubb her i Norge - men du forstår sikkert hva jeg vil frem til uansett). Altså MÅ de ha en allrounddommer for å ta disse.

Og selv om det finnes bøttevis av allroundere fra alle mulige og umulige land så er det endel arrangører som ikke VIL sette opp en gjeng "rare" (unnskyld - sjeldne!) raser på minst like "rare" dommere - som kanskje aldri engang har hørt om dem...

Ergo er det lettere for dem å gi utstillerne et godt arrangement hvis man har kontroll over rasene som kan melde på.

Men ja - til deg med groenendael - absolutt meget kjedelig å ikke få stille begge sine raser på samme utstilling! Det har irritert meg grønn mange ganger, når jeg også hadde terriere..

Men dessverre er det slik utstillinger er bygget opp, og som representant for en raseklubb er jeg veldig glad for at klubbene HAR muligheten til å si nei til enkelte arrangører hvis de så ønsker det. Men, som sagt, vi sier Ja takk til alt vi (som ikke er samtidig med våre spes.utst).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved en feiltagelse har det skjedd at raseklubben "vår", som var nyetablert i fjor, ikke fikk svart på diverse henvendelser fra forskjellige utstillingsarrangører. Derfor er antallet utstillinger vi kan delta på litt amputert i år. Men det som irriterer meg mest er at mange arrangører kutter ut gruppe 8 helt og fullstendig. Det som Susanne nevner som en årsak til at andre "medlemmer" i gruppene ikke får delta dersom de største rasene ikke vil delta synes jeg er rart mht. min rase. På de aller fleste utstillinger er det over 20 representanter av rasen med, noe jeg absolutt mener er et relativt høyt tall.

På noen går Portugisisk vannhund fortsatt under "R.U.R"

Signert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflott at dere signerer :-) Vi vil ta dette videre til forbundene for å demonstrere at dette er noe vi bryr oss om. Politikken deres er i beste fall diffus og oppleves som svært subjektiv i forhold til hvilke utstillinger som skal få den 'ære' å ha deres hunder. Det gagner ingen raser å få dårlige bedømminger, som påpekt tidligere, men klubbene som arrangerer utstillinger har da selv et ansvar å bedømme om de er kvalifisert eller ikke. Forbundene later til å tro at klubbene ikke er i stand til å ta denne delen av jobben, og gjør det for dem. Men når selv BSBK ikke får ha harehunder (som min rase går innunder), så er det noe veldig galt. Da er det noe personlig NHKF har imot BSBK eller lignende. Oppleves urettferdig og feigt. Jeg har ikke råd til å reise hele landet rundt på de 19 utstillingene jeg kan ha min Beagle på i løpet av året. Når jeg talte etter er det bare 6 stk jeg kan delta, og da innenfor en 5-timers kjøreradius. 6 stk er 'en annenhver måned', men flere kommer veldig tett, andre ganger passer det ikke - så tallet blir betydelig redusert i og med at vi faktisk har private planer også. Dette er ikke i beregningen til forbundene slik jeg ser det, og det er bare sørgerlig.

Håper på mange flere stemmer, så vi kan være tungt samlet for å 'vekke' dem litt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...