Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare en hund".


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg hadde en diskusjon med typen min i går, han har en unge på 8 mnd, jeg har ei bikkje på 5 år.

Jeg er ikke, og har aldri vært spesielt glad i unger, de går i små doser men det er det liksom..

Så sitter vi og snakker litt også spør han: Om du måtte velge mellom ungen min, og hunden din. Hva hadde du valgt?

Han mente da altså alt fra hvem av de jeg ville reddet først ut av ett brennende hus til om jeg måtte velge aldri å se hunden min mer, eller ungen hans.

Jeg sa som sant var, at hvilket liv jeg ville reddet blir for hypotetisk til at jeg kan svare sikkert, men skal jeg tenke meg det ville jeg valgt hunden.

Han ble sur, og mente jeg måtte være den eneste i verden som ville valgt/tenkt slik da ett menneskeliv er mer verdt.

Så da spør jeg dere, setter dere ett barns liv over en hunds/ett dyrs? Din hund/dyr som du kjenner godt og elsker over alt, velger du den bort for en unge du knapt har sagt hei til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Heeh, nå veit kanskje du hva jeg syns om unger, såh, svaret er vel innlysende?

Sorry mennesker med barn, men jeg liker dem ikke (jaja, har vært det/kanskje jeg til og med er det selv, og jeg blei sikkert mislikt jeg og), så inntil jeg en dag kanskje (vil ikke, men er visst ikke alt man står fast ved hele livet) får unger selv, så kommer jeg kanskje (brutalt nok) til å velge hunden. Men vet ikke, kan ikke si jeg har vært i en sånn situasjon selv. Tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke barn jeg heller (jada, jeg veit, jeg har to selv, men det er MINE barn..) men jeg ville valgt et hvilket som helst barn fremfor noen hund, samme hva slags katastrofe de blir utsatt for.. Mest fordi at man skal leve med seg selv etterpå, og jeg hadde ikke klart å leve med at jeg hadde ofra et menneskeliv for en hunds skyld.. Ikke engang mine hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da spør jeg dere, setter dere ett barns liv over en hunds/ett dyrs? Din hund/dyr som du kjenner godt og elsker over alt, velger du den bort for en unge du knapt har sagt hei til?

Selvfølgelig! Hvor unge er dere egentlig? :blink:

Det handler ikke om å ikke like unger, det handler om å ha empati for mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo eg på èn måte et barn selv da, men svarer alikevel.

Er ikkje så glad i små unger selv egentlig, så trur eg hadde valgt hunden. Det er jo ikkje DITT barn er det?

Og ang. det med den "brannen",...han kunne vel ha redda ungen sin selv da, så kunne du tatt hunden? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og jeg hadde ikke klart å leve med at jeg hadde ofra et menneskeliv for en hunds skyld.. Ikke engang mine hunder..

Så du mener at ett menneskeliv er mer verdt enn en hunds? Hvorfor?

Selvfølgelig! Hvor unge er dere egentlig? :blink:

Det handler ikke om å ikke like unger, det handler om å ha empati for mennesker.

Hva med empati for dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig! Hvor unge er dere egentlig? :blink:

Det handler ikke om å ikke like unger, det handler om å ha empati for mennesker.

Helt enig, er ikke akkurat gal etter unger selv heller, uansett er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Synes det virker utrolig barnslig og egoistisk å si noe sånt til den man er glad i om barnet hans, hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Hadde visst noe å tilføye likevel. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, nå begynte man å tvile her.. Jeg ville aldri hatt et menneskeliv på samvittigheten, men jeg ville da heller aldri hatt hunden min sitt liv! Jeg tror jeg må trekker tilbake det jeg sa i stad og melde pass, for jeg har et VELDIG spesielt forhold til to av hundene rundt meg, men jeg har ikke det ovenfor noen barn.

Jeg antar jeg bare får holde meg unna sånne situasjoner, det her ble for vanskelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Tro det eller ei men det hadde jeg også. :whistle:

Jeg beklager, men menneskeliv er enkelt og greit mer verdt.

Jeg spør igjen.. Hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt ett hvilket som helst barn over hunden min, uansett. Jeg beklager, men menneskeliv er enkelt og greit mer verdt. Men spør du hvem jeg er gladest i - det er en helt annen sak.

Helt enig!

Vil dog føye til at jeg hadde hoppet inn igjen med en gang etterpå for å hente dyra, evt. de under andre armen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lett problemstilling : Et hvilket som helst barn!!

På akkurat samme måte som jeg tar livet av hunden min om den blir påkjørt og har for sterke plager..... mens et barn skal reddes koste hva det koste vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro det eller ei men det hadde jeg også. :whistle:

Hvis man faktisk evner å sette seg inn i den andres situasjon, bør man jo iallefall ikke komme med en slik uttalelse som du kom med til kjæresten din.

Jeg spør igjen.. Hvorfor?

For meg handler det om at hvis hunden min dør, så blir JEG lei meg og muligens gubben blir litt trist, hvis en familie mister et barn er det en sorg for livet for søsken, foreldre, onkler, tanter, besteforeldre og ellers alle som er glade i barnet. Da tar jeg heller på meg sorgen for hunden som ikke vil være den samme som hvis vi hadde mistet et barn i familien, selv om jeg selvsagt hadde vært kjempetrist hvis hunden min måtte dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en tullete tråd! Og jeg er jo så himla dum at jeg engasjerer meg, men det blir med dette svaret.

Det skremmer meg virkelig at verden går så langt at man faktisk må tenke seg om når det stilles slike spørsmål.

Jeg er heller ikke glad i unger (annet enn i mine), men hadde jeg stått der i brannen og det lå ett vilt fremmed sårbart, uskyldig og uvitende spebarn uten muligheter for å redde seg selv hadde jeg ikke vært i tvil! SÅ hadde jeg gått inn igjen etter bikkjene, om de ikke hadde kommet seg ut på egenhånd. De har bein å gå på og har sånn nogenlunde overlevelses instinkt!

Skremmende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er også et menneskeliv mer verdt enn en hund eller hvilket som helst dyr. Hvorfor? Ikke godt å si egentlig, men det er slik jeg føler det. Så helt klart, ville nok valgt barnet framfor hunden, selv om det hadde vært min egen hund og et barn jeg ikke kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ja, jeg synes rett og slett menneskeliv er mer verdt enn hundeliv. Uansett hvor høyt jeg elsker hunden min. Til og med naboens små drittunger rangerer høyt over hundene. Et dyreliv er forholdsvis kort i utgangspunktet, og det viktigste for meg er at hundene har det godt så lenge de lever og at de blir avlivd relativt smertefritt. Derfor ville jeg selv avlivd hunden min om han ble skadet langt fra dyrlege. Man ville da aldri avlivd et barn pga høye smerter. Må si jeg blir litt sjokkert over rangeringene til noen her, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis av en eller annen grunn JEG måtte ha reddet denne ungen så hadde jeg skjelt ut foreldrene ja... Hallo, de må vel klare å redde den høyt elskede ungen sin selv.

Minn meg på at du ikke skal sitte barnevakt for mine barn :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man faktisk evner å sette seg inn i den andres situasjon, bør man jo iallefall ikke komme med en slik uttalelse som du kom med til kjæresten din.

kanskje greit at han får vite om hva jeg mener om slike ting før vi blir stort mer seriøse i vårt forhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minn meg på at du ikke skal sitte barnevakt for mine barn :ahappy:

Tsk, ungen din blir ikke sånn ufordragelig dritt... Den blir søt og liker hunder og blir med på alle utstillinger, sånna unger liker jeg :whistle: Sånn som Caroline's Brynjar... Han hadde jeg redda uten å tenke på det.. Sånna unger liker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig!

Vil dog føye til at jeg hadde hoppet inn igjen med en gang etterpå for å hente dyra, evt. de under andre armen..

Hadde gjort nøyaktig det samme. Selvsagt elsker jeg hundene mine. Men jeg mener det er veldig egoistisk å la et barn dø til fordel for egen hund...

Som Margrete sier: Skremmende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når du kjøper en hund så er du klar over at en dag kommer dagen da du må ta avgjørelsen om at din hund skal dø. Du vet at hvis du ikke oppdrar den ordentlig og den blir aggressiv så kommer andre til å ta den avgjørelsen for deg. Du vet at hvis hunden blir syk, eller skadet så er det du som må avgjøre om hunden kan ha et godt liv videre. For en hund så er det livskvaliteten som har mest å si, ikke lengden på livet.

Ett menneske kan kontrollere sitt eget liv, og bedre livskvaliteten på egen hånd. Ett menneske kan uttrykke seg på flere måter enn en hund, ett barn har åtti år fremfor seg, med gleder og sorger og egne hunder.

Men mest av alt så er ett menneskebarn noens barn, ett par foreldre elsker dette barnet, det er deres eget blod, gener som blir ført videre, med egne talenter og fremtid.

Jeg kan elske hunden min over alt, men jeg hadde taklet å miste han. Jeg hadde ikke taklet å miste ett barn. Og jeg ville ikke stått i en begravelse full av sørgende og visst at jeg valgte at barnet skulle dø, for å redde hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...