Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare en hund".


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en diskusjon med typen min i går, han har en unge på 8 mnd, jeg har ei bikkje på 5 år.

Jeg er ikke, og har aldri vært spesielt glad i unger, de går i små doser men det er det liksom..

Så sitter vi og snakker litt også spør han: Om du måtte velge mellom ungen min, og hunden din. Hva hadde du valgt?

Han mente da altså alt fra hvem av de jeg ville reddet først ut av ett brennende hus til om jeg måtte velge aldri å se hunden min mer, eller ungen hans.

Jeg sa som sant var, at hvilket liv jeg ville reddet blir for hypotetisk til at jeg kan svare sikkert, men skal jeg tenke meg det ville jeg valgt hunden.

Han ble sur, og mente jeg måtte være den eneste i verden som ville valgt/tenkt slik da ett menneskeliv er mer verdt.

Så da spør jeg dere, setter dere ett barns liv over en hunds/ett dyrs? Din hund/dyr som du kjenner godt og elsker over alt, velger du den bort for en unge du knapt har sagt hei til?

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Heeh, nå veit kanskje du hva jeg syns om unger, såh, svaret er vel innlysende?

Sorry mennesker med barn, men jeg liker dem ikke (jaja, har vært det/kanskje jeg til og med er det selv, og jeg blei sikkert mislikt jeg og), så inntil jeg en dag kanskje (vil ikke, men er visst ikke alt man står fast ved hele livet) får unger selv, så kommer jeg kanskje (brutalt nok) til å velge hunden. Men vet ikke, kan ikke si jeg har vært i en sånn situasjon selv. Tror jeg..

Skrevet

Jeg liker ikke barn jeg heller (jada, jeg veit, jeg har to selv, men det er MINE barn..) men jeg ville valgt et hvilket som helst barn fremfor noen hund, samme hva slags katastrofe de blir utsatt for.. Mest fordi at man skal leve med seg selv etterpå, og jeg hadde ikke klart å leve med at jeg hadde ofra et menneskeliv for en hunds skyld.. Ikke engang mine hunder..

Skrevet
Så da spør jeg dere, setter dere ett barns liv over en hunds/ett dyrs? Din hund/dyr som du kjenner godt og elsker over alt, velger du den bort for en unge du knapt har sagt hei til?

Selvfølgelig! Hvor unge er dere egentlig? :blink:

Det handler ikke om å ikke like unger, det handler om å ha empati for mennesker.

Skrevet

Nå er jo eg på èn måte et barn selv da, men svarer alikevel.

Er ikkje så glad i små unger selv egentlig, så trur eg hadde valgt hunden. Det er jo ikkje DITT barn er det?

Og ang. det med den "brannen",...han kunne vel ha redda ungen sin selv da, så kunne du tatt hunden? :blink:

Skrevet
og jeg hadde ikke klart å leve med at jeg hadde ofra et menneskeliv for en hunds skyld.. Ikke engang mine hunder..

Så du mener at ett menneskeliv er mer verdt enn en hunds? Hvorfor?

Selvfølgelig! Hvor unge er dere egentlig? :blink:

Det handler ikke om å ikke like unger, det handler om å ha empati for mennesker.

Hva med empati for dyr?

Skrevet
Selvfølgelig! Hvor unge er dere egentlig? :blink:

Det handler ikke om å ikke like unger, det handler om å ha empati for mennesker.

Helt enig, er ikke akkurat gal etter unger selv heller, uansett er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Synes det virker utrolig barnslig og egoistisk å si noe sånt til den man er glad i om barnet hans, hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Hadde visst noe å tilføye likevel. <_<

Skrevet

Jeg ville valgt ett hvilket som helst barn over hunden min, uansett. Jeg beklager, men menneskeliv er enkelt og greit mer verdt. Men spør du hvem jeg er gladest i - det er en helt annen sak.

Skrevet

Jah, nå begynte man å tvile her.. Jeg ville aldri hatt et menneskeliv på samvittigheten, men jeg ville da heller aldri hatt hunden min sitt liv! Jeg tror jeg må trekker tilbake det jeg sa i stad og melde pass, for jeg har et VELDIG spesielt forhold til to av hundene rundt meg, men jeg har ikke det ovenfor noen barn.

Jeg antar jeg bare får holde meg unna sånne situasjoner, det her ble for vanskelig..

Skrevet
hadde det vært mitt barn og gubben hadde sagt noe sånt hadde han føket rett ut døra.

Tro det eller ei men det hadde jeg også. :whistle:

Jeg beklager, men menneskeliv er enkelt og greit mer verdt.

Jeg spør igjen.. Hvorfor?

Skrevet
Jeg ville valgt ett hvilket som helst barn over hunden min, uansett. Jeg beklager, men menneskeliv er enkelt og greit mer verdt. Men spør du hvem jeg er gladest i - det er en helt annen sak.

Helt enig!

Vil dog føye til at jeg hadde hoppet inn igjen med en gang etterpå for å hente dyra, evt. de under andre armen..

Skrevet

Lett problemstilling : Et hvilket som helst barn!!

På akkurat samme måte som jeg tar livet av hunden min om den blir påkjørt og har for sterke plager..... mens et barn skal reddes koste hva det koste vil...

Skrevet
Tro det eller ei men det hadde jeg også. :whistle:

Hvis man faktisk evner å sette seg inn i den andres situasjon, bør man jo iallefall ikke komme med en slik uttalelse som du kom med til kjæresten din.

Jeg spør igjen.. Hvorfor?

For meg handler det om at hvis hunden min dør, så blir JEG lei meg og muligens gubben blir litt trist, hvis en familie mister et barn er det en sorg for livet for søsken, foreldre, onkler, tanter, besteforeldre og ellers alle som er glade i barnet. Da tar jeg heller på meg sorgen for hunden som ikke vil være den samme som hvis vi hadde mistet et barn i familien, selv om jeg selvsagt hadde vært kjempetrist hvis hunden min måtte dø.

Skrevet

For en tullete tråd! Og jeg er jo så himla dum at jeg engasjerer meg, men det blir med dette svaret.

Det skremmer meg virkelig at verden går så langt at man faktisk må tenke seg om når det stilles slike spørsmål.

Jeg er heller ikke glad i unger (annet enn i mine), men hadde jeg stått der i brannen og det lå ett vilt fremmed sårbart, uskyldig og uvitende spebarn uten muligheter for å redde seg selv hadde jeg ikke vært i tvil! SÅ hadde jeg gått inn igjen etter bikkjene, om de ikke hadde kommet seg ut på egenhånd. De har bein å gå på og har sånn nogenlunde overlevelses instinkt!

Skremmende...

Skrevet

For meg er også et menneskeliv mer verdt enn en hund eller hvilket som helst dyr. Hvorfor? Ikke godt å si egentlig, men det er slik jeg føler det. Så helt klart, ville nok valgt barnet framfor hunden, selv om det hadde vært min egen hund og et barn jeg ikke kjenner.

Skrevet

Vel, ja, jeg synes rett og slett menneskeliv er mer verdt enn hundeliv. Uansett hvor høyt jeg elsker hunden min. Til og med naboens små drittunger rangerer høyt over hundene. Et dyreliv er forholdsvis kort i utgangspunktet, og det viktigste for meg er at hundene har det godt så lenge de lever og at de blir avlivd relativt smertefritt. Derfor ville jeg selv avlivd hunden min om han ble skadet langt fra dyrlege. Man ville da aldri avlivd et barn pga høye smerter. Må si jeg blir litt sjokkert over rangeringene til noen her, men..

Skrevet
Tsk... Hadde reddet begge vett... Meen... Jeg hadde **** meg skjelt ut foreldre til denne såkalte ungen og hadde krevd ny hund av dem.

HVA?? For det var deres skyld at huset brant ned eller??

Skrevet

Hvis av en eller annen grunn JEG måtte ha reddet denne ungen så hadde jeg skjelt ut foreldrene ja... Hallo, de må vel klare å redde den høyt elskede ungen sin selv.

Skrevet
Hvis av en eller annen grunn JEG måtte ha reddet denne ungen så hadde jeg skjelt ut foreldrene ja... Hallo, de må vel klare å redde den høyt elskede ungen sin selv.

Minn meg på at du ikke skal sitte barnevakt for mine barn :whistle:

Skrevet
Hvis man faktisk evner å sette seg inn i den andres situasjon, bør man jo iallefall ikke komme med en slik uttalelse som du kom med til kjæresten din.

kanskje greit at han får vite om hva jeg mener om slike ting før vi blir stort mer seriøse i vårt forhold?

Skrevet
Minn meg på at du ikke skal sitte barnevakt for mine barn :ahappy:

Tsk, ungen din blir ikke sånn ufordragelig dritt... Den blir søt og liker hunder og blir med på alle utstillinger, sånna unger liker jeg :whistle: Sånn som Caroline's Brynjar... Han hadde jeg redda uten å tenke på det.. Sånna unger liker jeg.

Skrevet
Helt enig!

Vil dog føye til at jeg hadde hoppet inn igjen med en gang etterpå for å hente dyra, evt. de under andre armen..

Hadde gjort nøyaktig det samme. Selvsagt elsker jeg hundene mine. Men jeg mener det er veldig egoistisk å la et barn dø til fordel for egen hund...

Som Margrete sier: Skremmende...

Skrevet

når du kjøper en hund så er du klar over at en dag kommer dagen da du må ta avgjørelsen om at din hund skal dø. Du vet at hvis du ikke oppdrar den ordentlig og den blir aggressiv så kommer andre til å ta den avgjørelsen for deg. Du vet at hvis hunden blir syk, eller skadet så er det du som må avgjøre om hunden kan ha et godt liv videre. For en hund så er det livskvaliteten som har mest å si, ikke lengden på livet.

Ett menneske kan kontrollere sitt eget liv, og bedre livskvaliteten på egen hånd. Ett menneske kan uttrykke seg på flere måter enn en hund, ett barn har åtti år fremfor seg, med gleder og sorger og egne hunder.

Men mest av alt så er ett menneskebarn noens barn, ett par foreldre elsker dette barnet, det er deres eget blod, gener som blir ført videre, med egne talenter og fremtid.

Jeg kan elske hunden min over alt, men jeg hadde taklet å miste han. Jeg hadde ikke taklet å miste ett barn. Og jeg ville ikke stått i en begravelse full av sørgende og visst at jeg valgte at barnet skulle dø, for å redde hunden min.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...