Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som reiser mye på utst/stevner o.l


Jeampi

Recommended Posts

Dere andre som reiser mye rundt i landet for å stille/dra på stevner osv. Hvor får dere penger fra? Må dere betale selv, betaler foreldrene deres??

Jeg skal mest sannsynlig på MASSE agility stevner og utstillinger i år og jeg kjenner at det SVIR i lommeboka, ettersom at jeg må betale selv (noen ganger kan jeg "grine" til meg et stevne eller to) men man skal jo bo,kjøre,påmeldingen koster osv osv...

Hvor får DU penger fra??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen steder :blink:

Har ikke peiling på hvordan jeg har råd til å reise alle de stedene jeg har vært på i år... Tar en måned om gangen og håper på det beste, pleier å sitte på med forskjellige oppdrettere, bestemor og folk jeg stiller hunder får... Steder å bo, tja pleier som oftest å bo enten på hotel eller hos kjent folk... Pleier å grine meg til å få penger til hotel av pappa hvis jeg ikke har det... Tar noen ganger tog også, det pleier også å kose endel...

Og selve påmeldings avgiften er svinedyr nå og :) iløpet av en helg og med to valper som skal stille så er pluselig 800 kr vekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prioriterer - jeg kan ikke melde på et stevne før jeg vet hvor jeg får penger til det. Hovedsaklig kommer pengene til stevner på jobbing. Men til tider må man bare akseptere at man er student og ung og ikke har råd til hauger av stevner og utstillinger i løpet av et år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en prioriteringssak, kommer jo an på hva man synes er viktigst. Shopping, pub-turer og restaurantbesøk interesserer meg ikke, og det sparer jeg mye på :blink: For meg kommer dyra og dyrerelaterte aktiviteter i første rekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler noe og mamma og pappa betaler noe. Når det gjelder å reise på stevner og slikt utenfor trondheim og omegn hvertfall. Innenfor den "grensen" er det jeg som betaler alt, bortsett fra bensinpengene om de kjører meg :ahappy:

Jeg betaler mye selv, men jeg jobber, så det gjør meg ingenting. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg var bortskjemt. Men der tok jeg grundig feil. Aldri i verden om jeg hadde fått hotellopphold, penger til å stille ut, osv osv.

De få gangene jeg har hvert på utstilling (kun for å sett), så har jeg ikke sovet der, (utenom i drammen, sov hos Tine :whistle: *snill du) og jeg har så vidt hatt råd til inngangspenger (om det er det).

Jeg måtte nok bare spart opp til utstillinger om jeg hadde en hund som skulle stilles. ETT stevne en sjelden gang hadde de kanskje bidratt med, men kun selve stevnet, ikke overnatting å sånne ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at foreldrene mine betaler mesteparten altså..

Men jeg bruker mye av stipendpengene mine på hund (foreldrene mine betaler læremiddel), og penger jeg får i gave til jul og bursdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukiene betaler bestemor for og det er som regel hun som kjører rundt. Som "betaling" for at jeg viser de frem betaler bestemor også evt hotell og lommepenger. Etterhvert vil hun også begynne å betale for hotell for Line (felix) siden hun handler Zolla. Heldiggrisen :whistle: Utrolig deilig å ha en bestemor som er så glad i å dra på uts, ikke bare for økonomiens skyld, men er jo så sosialt å dra sammen :ahappy:

Nå som jeg har Pepper så merker jeg hvor dyrt uts er for han VIL jeg helst betale for selv, selvom mamma også vil betale for han. Idiotisk krangel mellom oss egentlig :)

Når jeg reiser rundt i landet og stiller for oppdrettere får jeg ofte betalt for reise eller de kjører meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ikkje eg som eiger hundene, det er mamma, så eg får betalt alt sammen + at eg ofte får litt ekstra penger, for å stille ut Tina for ho. Mamma kan ikkje gå med 2-3 hunder i ringen samtidig heller :Laugh:

Selv om hundene ikkje er mine, så er kaninene mine det, og eg reiser på stevner og utstillinger med dei også.

Da betaler eg selveste utstillingen, og alt utstyr (reisebur, matskåler, og slikt som skal vere med på turen) selv, og så får eg penger til reise og opphold :whistle:

Alle pengene eg må betale selv får eg av og sitte barnevakt hos en liten familie, + at masse bursdagspenger og sånn går med til dyra. :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler alt selv, og før jeg fikk fast jobb tok jeg pengene fra sommerjobb, bursdagspenger, i tillegg til at jeg hadde spart en del.

Må fortsatt betale alt selv, men nå har jeg en jobb jeg tjener ganske godt på. Hvis jeg stiller for andre sitter jeg ofte på med de, og de betaler overnatting osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mamma og min pappa :)

Vi regna på fjoråret, ca 30 000 i utstillinger og overnatting. (noen og 20 uts)

Men som f.eks i Sverige nå på SKK My Dog, gikk det jo 600km med bensin + 100kr i kataloger + 1300 i påmelding + mat ovs.. Blir penger :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler alt selv. Jeg jobber en del og stipend får jeg også :) Av og til når vi er på kurser og utstillinger så setter foreldrene mine innpå noen hundelapper. Jeg spør aldri om penger, så de får sette inn hvis de vil. Jeg vil alltid klare alt selv, vil ikke være avhengig av de nå som jeg ikke bor hjemme.

Ellers er foreldrene mine flinke å passe en av hundene hvis jeg skal vekk, og bare kan ha med 1 hund. Dette sparer jeg selvfølgelig også litt på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler alt selv. Er jo dyrt, men alt handler om å prioritere. Andre bruker kanskje mere penger på klær og sminke, jeg bruker heller mere penger på Mira og stevner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...