Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som reiser mye på utst/stevner o.l


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Dere andre som reiser mye rundt i landet for å stille/dra på stevner osv. Hvor får dere penger fra? Må dere betale selv, betaler foreldrene deres??

Jeg skal mest sannsynlig på MASSE agility stevner og utstillinger i år og jeg kjenner at det SVIR i lommeboka, ettersom at jeg må betale selv (noen ganger kan jeg "grine" til meg et stevne eller to) men man skal jo bo,kjøre,påmeldingen koster osv osv...

Hvor får DU penger fra??

Skrevet

Ingen steder :blink:

Har ikke peiling på hvordan jeg har råd til å reise alle de stedene jeg har vært på i år... Tar en måned om gangen og håper på det beste, pleier å sitte på med forskjellige oppdrettere, bestemor og folk jeg stiller hunder får... Steder å bo, tja pleier som oftest å bo enten på hotel eller hos kjent folk... Pleier å grine meg til å få penger til hotel av pappa hvis jeg ikke har det... Tar noen ganger tog også, det pleier også å kose endel...

Og selve påmeldings avgiften er svinedyr nå og :) iløpet av en helg og med to valper som skal stille så er pluselig 800 kr vekke.

Skrevet

Jeg prioriterer - jeg kan ikke melde på et stevne før jeg vet hvor jeg får penger til det. Hovedsaklig kommer pengene til stevner på jobbing. Men til tider må man bare akseptere at man er student og ung og ikke har råd til hauger av stevner og utstillinger i løpet av et år.

Skrevet

Foreldrene mine betaler overnatting om det trengs. Transport (buss/tog) betaler jeg selv.

Tinka stilles ikke ut og konkurreres i alle fall foreløpig ikke med, så påmeldingsavgifter slipper jeg å betale.

Skrevet

Det er en prioriteringssak, kommer jo an på hva man synes er viktigst. Shopping, pub-turer og restaurantbesøk interesserer meg ikke, og det sparer jeg mye på :blink: For meg kommer dyra og dyrerelaterte aktiviteter i første rekke.

Skrevet

Har reist litt på jaktprøver, og i år blir det kanskje litt mer utstillinger på oss også. Vi jobber og tjener penger som vi heller bruker på hundene enn alt det andre vi egentlig trenger til hus/hjem. :Laugh:

Skrevet

Jeg betaler noe og mamma og pappa betaler noe. Når det gjelder å reise på stevner og slikt utenfor trondheim og omegn hvertfall. Innenfor den "grensen" er det jeg som betaler alt, bortsett fra bensinpengene om de kjører meg :ahappy:

Jeg betaler mye selv, men jeg jobber, så det gjør meg ingenting. :whistle:

Skrevet

Jeg trodde jeg var bortskjemt. Men der tok jeg grundig feil. Aldri i verden om jeg hadde fått hotellopphold, penger til å stille ut, osv osv.

De få gangene jeg har hvert på utstilling (kun for å sett), så har jeg ikke sovet der, (utenom i drammen, sov hos Tine :whistle: *snill du) og jeg har så vidt hatt råd til inngangspenger (om det er det).

Jeg måtte nok bare spart opp til utstillinger om jeg hadde en hund som skulle stilles. ETT stevne en sjelden gang hadde de kanskje bidratt med, men kun selve stevnet, ikke overnatting å sånne ting.

Skrevet

Jeg betaler alt innen hund selv...hvordan jeg får råd? aner rett og slett ikke :whistle:

Jeg jobber jo da, så litt penger får jeg jo derfra...

Men man må jo velge ut hva som er viktigst...og noen ting må ofres ovenfor andre ting :tongue:

Guest Just me!!
Skrevet

Mamma betaler. Ellers så har jeg en viss snill Kristine som låner bort seteplass noen ganger :whistle:

Skrevet

Jeg må innrømme at foreldrene mine betaler mesteparten altså..

Men jeg bruker mye av stipendpengene mine på hund (foreldrene mine betaler læremiddel), og penger jeg får i gave til jul og bursdag.

Skrevet

Salukiene betaler bestemor for og det er som regel hun som kjører rundt. Som "betaling" for at jeg viser de frem betaler bestemor også evt hotell og lommepenger. Etterhvert vil hun også begynne å betale for hotell for Line (felix) siden hun handler Zolla. Heldiggrisen :whistle: Utrolig deilig å ha en bestemor som er så glad i å dra på uts, ikke bare for økonomiens skyld, men er jo så sosialt å dra sammen :ahappy:

Nå som jeg har Pepper så merker jeg hvor dyrt uts er for han VIL jeg helst betale for selv, selvom mamma også vil betale for han. Idiotisk krangel mellom oss egentlig :)

Når jeg reiser rundt i landet og stiller for oppdrettere får jeg ofte betalt for reise eller de kjører meg.

Skrevet

Her er det ikkje eg som eiger hundene, det er mamma, så eg får betalt alt sammen + at eg ofte får litt ekstra penger, for å stille ut Tina for ho. Mamma kan ikkje gå med 2-3 hunder i ringen samtidig heller :Laugh:

Selv om hundene ikkje er mine, så er kaninene mine det, og eg reiser på stevner og utstillinger med dei også.

Da betaler eg selveste utstillingen, og alt utstyr (reisebur, matskåler, og slikt som skal vere med på turen) selv, og så får eg penger til reise og opphold :whistle:

Alle pengene eg må betale selv får eg av og sitte barnevakt hos en liten familie, + at masse bursdagspenger og sånn går med til dyra. :Laugh:

Skrevet

Jeg betaler alt selv, og før jeg fikk fast jobb tok jeg pengene fra sommerjobb, bursdagspenger, i tillegg til at jeg hadde spart en del.

Må fortsatt betale alt selv, men nå har jeg en jobb jeg tjener ganske godt på. Hvis jeg stiller for andre sitter jeg ofte på med de, og de betaler overnatting osv

Skrevet

Min mamma og min pappa :)

Vi regna på fjoråret, ca 30 000 i utstillinger og overnatting. (noen og 20 uts)

Men som f.eks i Sverige nå på SKK My Dog, gikk det jo 600km med bensin + 100kr i kataloger + 1300 i påmelding + mat ovs.. Blir penger :/

Skrevet

Jeg betaler alt selv. Jeg jobber en del og stipend får jeg også :) Av og til når vi er på kurser og utstillinger så setter foreldrene mine innpå noen hundelapper. Jeg spør aldri om penger, så de får sette inn hvis de vil. Jeg vil alltid klare alt selv, vil ikke være avhengig av de nå som jeg ikke bor hjemme.

Ellers er foreldrene mine flinke å passe en av hundene hvis jeg skal vekk, og bare kan ha med 1 hund. Dette sparer jeg selvfølgelig også litt på ;)

Skrevet

Vel, det blir jo 'noen' utstillinger, stevner og kurs i løpet av et år. Og for å få råd til alt, må man prioritere, ikke noe større problem enn det. :)

Skrevet

Jeg betaler alt selv. Er jo dyrt, men alt handler om å prioritere. Andre bruker kanskje mere penger på klær og sminke, jeg bruker heller mere penger på Mira og stevner :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...