Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening med HEST


Toller

Recommended Posts

Guest Christine

Åhh, jeg også har skikkelig lyst! Like før jeg bare tar med meg klikkeren til stallen :)

Det står faktisk en del artikler på Canis om klikkertrening av hest osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh, jeg også har skikkelig lyst! Like før jeg bare tar med meg klikkeren til stallen :)

Det står faktisk en del artikler på Canis om klikkertrening av hest osv :)

Virkelig?

Du vet ikke om noen bøker også som har med litt om hest og klikker?

IDA:

Finner ikke noe om klikker på siden :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Virkelig?

Du vet ikke om noen bøker også som har med litt om hest og klikker?

IDA:

Finner ikke noe om klikker på siden :S

Ingen Norske så vidt jeg vet, men søk på " Clicker+Horse+Book " på google, så finner du minst en :)

Fant dette på nettet:

"KLIKKEREN:

Når du skal introdusere klikkeren for hesten, bør du begynne med noe enkelt. Det er også en fordel å gjøre noe som ikke inngår i den daglige treningen. Dette fordi at det da blir noe nytt, og hesten vil være mer nysgjerrig.

Det tryggeste er å la hesten stå på boksen. Gjerne med døren igjen, eller et tau foran, hvis han har lett for å bli overivrig når det er snakk om godbiter.

Det første du gjør er rett og slett og klikke, og gi hesten godbiter. Godbitene kan være hva som helst som hesten din liker. Husk bare å dele det opp i små biter. Hver belønning skal bare bestå av ca en teskje mengde med godbit. Dette er fordi hesten skal ikke bli mett, den skal hele tiden ha lyst på mer.

Hvis hesten begynner å ransake lommene dine, trekk deg tilbake, utenfor rekkevidde. Ikke straff den, du har fått den oppmerksomheten du ba om. Når hesten slutter å tigge, klikk igjen og fortsett. Hesten vil ganske snart forstå at å mase fører ikke til noe godteri.

Det er også mange andre triks å lære. Hesten kan sparke en ball, senke hodet på kommando, bukke (hilse) Det er bare å bruke fantasien. Men husk: Det skal være gøy!

Om du velger å bruke klikkeren til å lære hesten triks, eller om du også vil bruke den i den daglige treningen er helt opp til deg selv. Klikkeren er kjempefin til å lære triks med. Men den er også et kjempefint hjelpemiddel til å bruke nettopp i den daglige treningen. Den kan brukes for enklere å lære alt fra å stå stille, til galopp, og andre mer avanserte øvelser.

Noe å tenke på, er at klikkeren skal være et hjelpemiddel. Det er meningen at den skal gjøre det enklere for hesten å lære. Derfor skal du ikke fortsette å klikke for den samme tingen i all evighet. Etter hvert som hesten forstår, skal du øke kravene.

Når øvelsen er lært kan du enten gradvis slutte å klikke for den, du kan lkikke for de gangene den gjør ting ekstra bra, eller du kan bruke klikkingen til å finpusse øvelsen.

Når du introduser hesten din for klikkeren, inngår du også en avtale med han!

Denne avtalen går ut på at hver gang du trykker på klikkeren, får hesten en godbit av deg! Dette gjelder HVER gang du klikker. Uansett.

Dvs. at du må være oppmerksom på hva du klikker for. Klikker du feil, må hesten allikevel få godbiten sin. Hvis ikke du gjør det, ødelegger du avtalen dere i mellom, og hesten vil neppe være så samarbeidsvillig etterpå.

Du kan gjerne innarbeide klikkeren i det daglige arbeidet med hesten. Både på stallen, når du rir, og annen trening. Det er kanskje et eller flere spesielle problemer du sliter med?? Klikkeren gjør det mye enklere for deg og fortelle hesten hva det egentlig er du vil.

Det er 4 regler som er greie å ha i bakhodet når du introduserer noe nytt for hesten:

1. Når du skal forbedre en øvelse, jobb med et element av øvelsen om gangen.

2. Når du introduserer ett nytt element, senk på kravene på det den allerede har lært.

3. Forandre øvelsen i små nok steg til at hesten fortsetter å lykkes.

4. Hvis du stagnerer i øvelsen, gå tilbake til et tidligere stadium i treningen.

Personlig har jeg oppdaget at denne typen trening har forandret synet mitt på både hesten og treningen. I stedet for å konsentrere seg om det som er negativt, fokuseres det nå i stedet på hva hesten gjør som kan belønnes.

Samme hva det er du skal trene på, må du sette deg et mål! Dette målet, må du forklare skikkelig for deg selv. Det er ikke nok å bestemme seg for at man skal lære hesten den enkelte øvelsen. Du må bestemme deg for hvordan du vil hesten skal utføre den. Når du har bestemt deg for det, tenker du igjennom prosessen øvelsen består av, og bryter den ned i så mange enkelt-elementer som mulig.

Alle øvelser må deles inn i så små deler som mulig. Bruk den tiden det tar, og gi hele tiden hesten sjansen til å lykkes.

I begynnelsen belønner du det minste forsøk i riktig retning, for deretter å øke gradvis på kravene etter hvert som hesten forstår. Blir den usikker og slutter å forsøke, går du antagelig for fort fram. Senk kravene og prøv igjen. Det er også viktig og holde treningsøktene korte og morsomme. Ikke hold på så lenge at det blir kjedelig.

Etter hvert vil du oppdage hvor mye mer kontakt du får med hesten din. Dere kan kommunisere på en lettere måte, og ikke minst:

Klikketrening er gøy!"

Siden hvor jeg kopierte dette fra har også artikler om triks osv.. Du kan jo faktisk lære hestendin noe sånnt som neseprøver og apportering..

Link til siden.

Lykke til Jea, jeg vet du klarer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har testet det litegrann på hesten til en venninne av meg, og jeg opplevede at, i alle fall han, skjönte hva det handlet om mye raskere enn en hund gjör. Husker ikke riktig hva det var vi lärte ham, men vi jobbet mye med marktrening. Dette er en ex-traver med mye redsler og på ham passet denne metoden veldig bra. Men jeg vet ikke om hun har fortsatt noe med det, har glemt å spörre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klikkertrente en treåring til å la meg ta høvene uten at den sparka, gå pent ved siden min, og stå stille mens den ble vasket. klikket også i round-pad, når den gjorde ting riktig. (klikker anbefales ikke ved longering hvis du har en hest som kommer i full fart mot deg for å få gulrot..) Hesten tok dette ekstremt fort, mye fortere enn hunden min (som jeg har gitt opp klikking på) og på de to ukene jeg jobbet der ble det en mye høfligere og flinkere treåring. Fra å sparke alle som nærmet seg høvene så ble hun skodd uten problemer, og fra å løpe ut og ned folk gikk hun på plass som en engel. hun klarte tilogmed å bli vasket løs i en ridehall, og gikk øket og samlet i alle gangartene i round-paden.

På henne var det den perfekte treningsmetoden, selv om hun bråket litt i begynnelsen når hun ikke fikk klikk. (Hun prøvde å rive ned veggen, så jeg skulle slutte å stå med ryggen til..)

Kan beskrive hvordan jeg introduserte klikkingen, i kjappe trekk;

først, klikk-godbit, klikk-godbit, dette skjønte hun med en gang. alle antydninger til masing så snudde jeg meg vekk fra henne, eller gikk ut av boksen. (vi startet inne i stallen) så var det stå stille- klikk- godbit, noe hun forsto. så var det stå stille, la meg ta på henne, og holde på skulderen, klikk- godbit-middag og sovetid.

Neste morgen var det klikk-godbit, stå stille-klikk-godbit og børste halv kropp-klikk-godbit til hun var børstet over hele bortsett fra beina. Så var det ut på jordet til kvelden.

På kvelden var det stå stille mens jeg børster -klikk-godbit, og ta på beina-klikk-godbit-middag og sovetid.

Neste morgen var det ta opp framfot-hun sparker-snu vekk. hun står stille-klikk-godbit, ta på bein mens hun står stille-klikk-godbit, ta opp framfot-klikk- resten av lageret med gulrøtter.

Så skjønte hun poenget, og tre dager etter tok jeg alle høvene før hun fikk klikk, da la jeg på stå kommando.

På gå pent var det ikke verre enn å klikke når hun gikk pent, og stoppe når hun tok av. Dog hadde hun hingstegrime i begynnelsen, da hun ikke akkurat var lett å ignorere når hun satte igang.

Men round-paden var det lære at klikk i roundpaden også betyr godbit, og når hun skjønte det så gikk det ganske greit å fange bevegelser, men jeg tok en bevegelse av gangen, og la på kommando.

Hun tok dette omtrent som den mest naturlige ting i verden, og hun var ekstremt lett å jobbe med. Vi kunne sikkert gått mye fortere frem, men jeg tror at det at hun var sikker på seg selv hele veien gjorde henne mer positivt innstilt. Hun hadde fra før ett rykte på seg om å være en ordentlig liten djevel :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Jeg har klikket hester i mange år og har bare gode erfaringer med det. Jeg vet ikke om noen norske bøker, men alexandra Kurland sin Clickertraining for your horse er veldig lettlest.

Jeg har en 13 år gammel hoppe som har vært klikkertrent siden hun var rundt 5 tror jeg ... husker jammen ikke, og har også en snart 2 år gammel hoppe som jeg så vidt har startet opp med klikker.

Du kan bruke klikkeren til hva du vil. Noen bruker den bare til lek, andre bruker den i daglig trening. Jeg bruker den i daglig trening. 13 åringen min påbegynte å lære endel triks i gamle dager, men jeg er litt dårlig til å leke med henne nå må jeg innrømme. Henne bruker jeg klikker mest til dressurtrening og slike ting. 2åringen bruker jeg klikker på alt det hun skal lære seg , rett og slett :D

Jeg har aldri noen gang hørt at klikkertrening ikke anbefales i longe, og vil nå tro det er et kommunikasjonsproblem om hesten skulle finne på å løpe deg ned for å få godisen sin. Tvert i mot bruker jeg alltid klikker i longe situasjon :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...