Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening med HEST


Toller

Recommended Posts

Guest Christine

Åhh, jeg også har skikkelig lyst! Like før jeg bare tar med meg klikkeren til stallen :)

Det står faktisk en del artikler på Canis om klikkertrening av hest osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh, jeg også har skikkelig lyst! Like før jeg bare tar med meg klikkeren til stallen :)

Det står faktisk en del artikler på Canis om klikkertrening av hest osv :)

Virkelig?

Du vet ikke om noen bøker også som har med litt om hest og klikker?

IDA:

Finner ikke noe om klikker på siden :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Virkelig?

Du vet ikke om noen bøker også som har med litt om hest og klikker?

IDA:

Finner ikke noe om klikker på siden :S

Ingen Norske så vidt jeg vet, men søk på " Clicker+Horse+Book " på google, så finner du minst en :)

Fant dette på nettet:

"KLIKKEREN:

Når du skal introdusere klikkeren for hesten, bør du begynne med noe enkelt. Det er også en fordel å gjøre noe som ikke inngår i den daglige treningen. Dette fordi at det da blir noe nytt, og hesten vil være mer nysgjerrig.

Det tryggeste er å la hesten stå på boksen. Gjerne med døren igjen, eller et tau foran, hvis han har lett for å bli overivrig når det er snakk om godbiter.

Det første du gjør er rett og slett og klikke, og gi hesten godbiter. Godbitene kan være hva som helst som hesten din liker. Husk bare å dele det opp i små biter. Hver belønning skal bare bestå av ca en teskje mengde med godbit. Dette er fordi hesten skal ikke bli mett, den skal hele tiden ha lyst på mer.

Hvis hesten begynner å ransake lommene dine, trekk deg tilbake, utenfor rekkevidde. Ikke straff den, du har fått den oppmerksomheten du ba om. Når hesten slutter å tigge, klikk igjen og fortsett. Hesten vil ganske snart forstå at å mase fører ikke til noe godteri.

Det er også mange andre triks å lære. Hesten kan sparke en ball, senke hodet på kommando, bukke (hilse) Det er bare å bruke fantasien. Men husk: Det skal være gøy!

Om du velger å bruke klikkeren til å lære hesten triks, eller om du også vil bruke den i den daglige treningen er helt opp til deg selv. Klikkeren er kjempefin til å lære triks med. Men den er også et kjempefint hjelpemiddel til å bruke nettopp i den daglige treningen. Den kan brukes for enklere å lære alt fra å stå stille, til galopp, og andre mer avanserte øvelser.

Noe å tenke på, er at klikkeren skal være et hjelpemiddel. Det er meningen at den skal gjøre det enklere for hesten å lære. Derfor skal du ikke fortsette å klikke for den samme tingen i all evighet. Etter hvert som hesten forstår, skal du øke kravene.

Når øvelsen er lært kan du enten gradvis slutte å klikke for den, du kan lkikke for de gangene den gjør ting ekstra bra, eller du kan bruke klikkingen til å finpusse øvelsen.

Når du introduser hesten din for klikkeren, inngår du også en avtale med han!

Denne avtalen går ut på at hver gang du trykker på klikkeren, får hesten en godbit av deg! Dette gjelder HVER gang du klikker. Uansett.

Dvs. at du må være oppmerksom på hva du klikker for. Klikker du feil, må hesten allikevel få godbiten sin. Hvis ikke du gjør det, ødelegger du avtalen dere i mellom, og hesten vil neppe være så samarbeidsvillig etterpå.

Du kan gjerne innarbeide klikkeren i det daglige arbeidet med hesten. Både på stallen, når du rir, og annen trening. Det er kanskje et eller flere spesielle problemer du sliter med?? Klikkeren gjør det mye enklere for deg og fortelle hesten hva det egentlig er du vil.

Det er 4 regler som er greie å ha i bakhodet når du introduserer noe nytt for hesten:

1. Når du skal forbedre en øvelse, jobb med et element av øvelsen om gangen.

2. Når du introduserer ett nytt element, senk på kravene på det den allerede har lært.

3. Forandre øvelsen i små nok steg til at hesten fortsetter å lykkes.

4. Hvis du stagnerer i øvelsen, gå tilbake til et tidligere stadium i treningen.

Personlig har jeg oppdaget at denne typen trening har forandret synet mitt på både hesten og treningen. I stedet for å konsentrere seg om det som er negativt, fokuseres det nå i stedet på hva hesten gjør som kan belønnes.

Samme hva det er du skal trene på, må du sette deg et mål! Dette målet, må du forklare skikkelig for deg selv. Det er ikke nok å bestemme seg for at man skal lære hesten den enkelte øvelsen. Du må bestemme deg for hvordan du vil hesten skal utføre den. Når du har bestemt deg for det, tenker du igjennom prosessen øvelsen består av, og bryter den ned i så mange enkelt-elementer som mulig.

Alle øvelser må deles inn i så små deler som mulig. Bruk den tiden det tar, og gi hele tiden hesten sjansen til å lykkes.

I begynnelsen belønner du det minste forsøk i riktig retning, for deretter å øke gradvis på kravene etter hvert som hesten forstår. Blir den usikker og slutter å forsøke, går du antagelig for fort fram. Senk kravene og prøv igjen. Det er også viktig og holde treningsøktene korte og morsomme. Ikke hold på så lenge at det blir kjedelig.

Etter hvert vil du oppdage hvor mye mer kontakt du får med hesten din. Dere kan kommunisere på en lettere måte, og ikke minst:

Klikketrening er gøy!"

Siden hvor jeg kopierte dette fra har også artikler om triks osv.. Du kan jo faktisk lære hestendin noe sånnt som neseprøver og apportering..

Link til siden.

Lykke til Jea, jeg vet du klarer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har testet det litegrann på hesten til en venninne av meg, og jeg opplevede at, i alle fall han, skjönte hva det handlet om mye raskere enn en hund gjör. Husker ikke riktig hva det var vi lärte ham, men vi jobbet mye med marktrening. Dette er en ex-traver med mye redsler og på ham passet denne metoden veldig bra. Men jeg vet ikke om hun har fortsatt noe med det, har glemt å spörre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klikkertrente en treåring til å la meg ta høvene uten at den sparka, gå pent ved siden min, og stå stille mens den ble vasket. klikket også i round-pad, når den gjorde ting riktig. (klikker anbefales ikke ved longering hvis du har en hest som kommer i full fart mot deg for å få gulrot..) Hesten tok dette ekstremt fort, mye fortere enn hunden min (som jeg har gitt opp klikking på) og på de to ukene jeg jobbet der ble det en mye høfligere og flinkere treåring. Fra å sparke alle som nærmet seg høvene så ble hun skodd uten problemer, og fra å løpe ut og ned folk gikk hun på plass som en engel. hun klarte tilogmed å bli vasket løs i en ridehall, og gikk øket og samlet i alle gangartene i round-paden.

På henne var det den perfekte treningsmetoden, selv om hun bråket litt i begynnelsen når hun ikke fikk klikk. (Hun prøvde å rive ned veggen, så jeg skulle slutte å stå med ryggen til..)

Kan beskrive hvordan jeg introduserte klikkingen, i kjappe trekk;

først, klikk-godbit, klikk-godbit, dette skjønte hun med en gang. alle antydninger til masing så snudde jeg meg vekk fra henne, eller gikk ut av boksen. (vi startet inne i stallen) så var det stå stille- klikk- godbit, noe hun forsto. så var det stå stille, la meg ta på henne, og holde på skulderen, klikk- godbit-middag og sovetid.

Neste morgen var det klikk-godbit, stå stille-klikk-godbit og børste halv kropp-klikk-godbit til hun var børstet over hele bortsett fra beina. Så var det ut på jordet til kvelden.

På kvelden var det stå stille mens jeg børster -klikk-godbit, og ta på beina-klikk-godbit-middag og sovetid.

Neste morgen var det ta opp framfot-hun sparker-snu vekk. hun står stille-klikk-godbit, ta på bein mens hun står stille-klikk-godbit, ta opp framfot-klikk- resten av lageret med gulrøtter.

Så skjønte hun poenget, og tre dager etter tok jeg alle høvene før hun fikk klikk, da la jeg på stå kommando.

På gå pent var det ikke verre enn å klikke når hun gikk pent, og stoppe når hun tok av. Dog hadde hun hingstegrime i begynnelsen, da hun ikke akkurat var lett å ignorere når hun satte igang.

Men round-paden var det lære at klikk i roundpaden også betyr godbit, og når hun skjønte det så gikk det ganske greit å fange bevegelser, men jeg tok en bevegelse av gangen, og la på kommando.

Hun tok dette omtrent som den mest naturlige ting i verden, og hun var ekstremt lett å jobbe med. Vi kunne sikkert gått mye fortere frem, men jeg tror at det at hun var sikker på seg selv hele veien gjorde henne mer positivt innstilt. Hun hadde fra før ett rykte på seg om å være en ordentlig liten djevel :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Jeg har klikket hester i mange år og har bare gode erfaringer med det. Jeg vet ikke om noen norske bøker, men alexandra Kurland sin Clickertraining for your horse er veldig lettlest.

Jeg har en 13 år gammel hoppe som har vært klikkertrent siden hun var rundt 5 tror jeg ... husker jammen ikke, og har også en snart 2 år gammel hoppe som jeg så vidt har startet opp med klikker.

Du kan bruke klikkeren til hva du vil. Noen bruker den bare til lek, andre bruker den i daglig trening. Jeg bruker den i daglig trening. 13 åringen min påbegynte å lære endel triks i gamle dager, men jeg er litt dårlig til å leke med henne nå må jeg innrømme. Henne bruker jeg klikker mest til dressurtrening og slike ting. 2åringen bruker jeg klikker på alt det hun skal lære seg , rett og slett :D

Jeg har aldri noen gang hørt at klikkertrening ikke anbefales i longe, og vil nå tro det er et kommunikasjonsproblem om hesten skulle finne på å løpe deg ned for å få godisen sin. Tvert i mot bruker jeg alltid klikker i longe situasjon :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...