Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening med HEST


Toller

Recommended Posts

Guest Christine

Åhh, jeg også har skikkelig lyst! Like før jeg bare tar med meg klikkeren til stallen :)

Det står faktisk en del artikler på Canis om klikkertrening av hest osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh, jeg også har skikkelig lyst! Like før jeg bare tar med meg klikkeren til stallen :)

Det står faktisk en del artikler på Canis om klikkertrening av hest osv :)

Virkelig?

Du vet ikke om noen bøker også som har med litt om hest og klikker?

IDA:

Finner ikke noe om klikker på siden :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Virkelig?

Du vet ikke om noen bøker også som har med litt om hest og klikker?

IDA:

Finner ikke noe om klikker på siden :S

Ingen Norske så vidt jeg vet, men søk på " Clicker+Horse+Book " på google, så finner du minst en :)

Fant dette på nettet:

"KLIKKEREN:

Når du skal introdusere klikkeren for hesten, bør du begynne med noe enkelt. Det er også en fordel å gjøre noe som ikke inngår i den daglige treningen. Dette fordi at det da blir noe nytt, og hesten vil være mer nysgjerrig.

Det tryggeste er å la hesten stå på boksen. Gjerne med døren igjen, eller et tau foran, hvis han har lett for å bli overivrig når det er snakk om godbiter.

Det første du gjør er rett og slett og klikke, og gi hesten godbiter. Godbitene kan være hva som helst som hesten din liker. Husk bare å dele det opp i små biter. Hver belønning skal bare bestå av ca en teskje mengde med godbit. Dette er fordi hesten skal ikke bli mett, den skal hele tiden ha lyst på mer.

Hvis hesten begynner å ransake lommene dine, trekk deg tilbake, utenfor rekkevidde. Ikke straff den, du har fått den oppmerksomheten du ba om. Når hesten slutter å tigge, klikk igjen og fortsett. Hesten vil ganske snart forstå at å mase fører ikke til noe godteri.

Det er også mange andre triks å lære. Hesten kan sparke en ball, senke hodet på kommando, bukke (hilse) Det er bare å bruke fantasien. Men husk: Det skal være gøy!

Om du velger å bruke klikkeren til å lære hesten triks, eller om du også vil bruke den i den daglige treningen er helt opp til deg selv. Klikkeren er kjempefin til å lære triks med. Men den er også et kjempefint hjelpemiddel til å bruke nettopp i den daglige treningen. Den kan brukes for enklere å lære alt fra å stå stille, til galopp, og andre mer avanserte øvelser.

Noe å tenke på, er at klikkeren skal være et hjelpemiddel. Det er meningen at den skal gjøre det enklere for hesten å lære. Derfor skal du ikke fortsette å klikke for den samme tingen i all evighet. Etter hvert som hesten forstår, skal du øke kravene.

Når øvelsen er lært kan du enten gradvis slutte å klikke for den, du kan lkikke for de gangene den gjør ting ekstra bra, eller du kan bruke klikkingen til å finpusse øvelsen.

Når du introduser hesten din for klikkeren, inngår du også en avtale med han!

Denne avtalen går ut på at hver gang du trykker på klikkeren, får hesten en godbit av deg! Dette gjelder HVER gang du klikker. Uansett.

Dvs. at du må være oppmerksom på hva du klikker for. Klikker du feil, må hesten allikevel få godbiten sin. Hvis ikke du gjør det, ødelegger du avtalen dere i mellom, og hesten vil neppe være så samarbeidsvillig etterpå.

Du kan gjerne innarbeide klikkeren i det daglige arbeidet med hesten. Både på stallen, når du rir, og annen trening. Det er kanskje et eller flere spesielle problemer du sliter med?? Klikkeren gjør det mye enklere for deg og fortelle hesten hva det egentlig er du vil.

Det er 4 regler som er greie å ha i bakhodet når du introduserer noe nytt for hesten:

1. Når du skal forbedre en øvelse, jobb med et element av øvelsen om gangen.

2. Når du introduserer ett nytt element, senk på kravene på det den allerede har lært.

3. Forandre øvelsen i små nok steg til at hesten fortsetter å lykkes.

4. Hvis du stagnerer i øvelsen, gå tilbake til et tidligere stadium i treningen.

Personlig har jeg oppdaget at denne typen trening har forandret synet mitt på både hesten og treningen. I stedet for å konsentrere seg om det som er negativt, fokuseres det nå i stedet på hva hesten gjør som kan belønnes.

Samme hva det er du skal trene på, må du sette deg et mål! Dette målet, må du forklare skikkelig for deg selv. Det er ikke nok å bestemme seg for at man skal lære hesten den enkelte øvelsen. Du må bestemme deg for hvordan du vil hesten skal utføre den. Når du har bestemt deg for det, tenker du igjennom prosessen øvelsen består av, og bryter den ned i så mange enkelt-elementer som mulig.

Alle øvelser må deles inn i så små deler som mulig. Bruk den tiden det tar, og gi hele tiden hesten sjansen til å lykkes.

I begynnelsen belønner du det minste forsøk i riktig retning, for deretter å øke gradvis på kravene etter hvert som hesten forstår. Blir den usikker og slutter å forsøke, går du antagelig for fort fram. Senk kravene og prøv igjen. Det er også viktig og holde treningsøktene korte og morsomme. Ikke hold på så lenge at det blir kjedelig.

Etter hvert vil du oppdage hvor mye mer kontakt du får med hesten din. Dere kan kommunisere på en lettere måte, og ikke minst:

Klikketrening er gøy!"

Siden hvor jeg kopierte dette fra har også artikler om triks osv.. Du kan jo faktisk lære hestendin noe sånnt som neseprøver og apportering..

Link til siden.

Lykke til Jea, jeg vet du klarer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har testet det litegrann på hesten til en venninne av meg, og jeg opplevede at, i alle fall han, skjönte hva det handlet om mye raskere enn en hund gjör. Husker ikke riktig hva det var vi lärte ham, men vi jobbet mye med marktrening. Dette er en ex-traver med mye redsler og på ham passet denne metoden veldig bra. Men jeg vet ikke om hun har fortsatt noe med det, har glemt å spörre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klikkertrente en treåring til å la meg ta høvene uten at den sparka, gå pent ved siden min, og stå stille mens den ble vasket. klikket også i round-pad, når den gjorde ting riktig. (klikker anbefales ikke ved longering hvis du har en hest som kommer i full fart mot deg for å få gulrot..) Hesten tok dette ekstremt fort, mye fortere enn hunden min (som jeg har gitt opp klikking på) og på de to ukene jeg jobbet der ble det en mye høfligere og flinkere treåring. Fra å sparke alle som nærmet seg høvene så ble hun skodd uten problemer, og fra å løpe ut og ned folk gikk hun på plass som en engel. hun klarte tilogmed å bli vasket løs i en ridehall, og gikk øket og samlet i alle gangartene i round-paden.

På henne var det den perfekte treningsmetoden, selv om hun bråket litt i begynnelsen når hun ikke fikk klikk. (Hun prøvde å rive ned veggen, så jeg skulle slutte å stå med ryggen til..)

Kan beskrive hvordan jeg introduserte klikkingen, i kjappe trekk;

først, klikk-godbit, klikk-godbit, dette skjønte hun med en gang. alle antydninger til masing så snudde jeg meg vekk fra henne, eller gikk ut av boksen. (vi startet inne i stallen) så var det stå stille- klikk- godbit, noe hun forsto. så var det stå stille, la meg ta på henne, og holde på skulderen, klikk- godbit-middag og sovetid.

Neste morgen var det klikk-godbit, stå stille-klikk-godbit og børste halv kropp-klikk-godbit til hun var børstet over hele bortsett fra beina. Så var det ut på jordet til kvelden.

På kvelden var det stå stille mens jeg børster -klikk-godbit, og ta på beina-klikk-godbit-middag og sovetid.

Neste morgen var det ta opp framfot-hun sparker-snu vekk. hun står stille-klikk-godbit, ta på bein mens hun står stille-klikk-godbit, ta opp framfot-klikk- resten av lageret med gulrøtter.

Så skjønte hun poenget, og tre dager etter tok jeg alle høvene før hun fikk klikk, da la jeg på stå kommando.

På gå pent var det ikke verre enn å klikke når hun gikk pent, og stoppe når hun tok av. Dog hadde hun hingstegrime i begynnelsen, da hun ikke akkurat var lett å ignorere når hun satte igang.

Men round-paden var det lære at klikk i roundpaden også betyr godbit, og når hun skjønte det så gikk det ganske greit å fange bevegelser, men jeg tok en bevegelse av gangen, og la på kommando.

Hun tok dette omtrent som den mest naturlige ting i verden, og hun var ekstremt lett å jobbe med. Vi kunne sikkert gått mye fortere frem, men jeg tror at det at hun var sikker på seg selv hele veien gjorde henne mer positivt innstilt. Hun hadde fra før ett rykte på seg om å være en ordentlig liten djevel :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Jeg har klikket hester i mange år og har bare gode erfaringer med det. Jeg vet ikke om noen norske bøker, men alexandra Kurland sin Clickertraining for your horse er veldig lettlest.

Jeg har en 13 år gammel hoppe som har vært klikkertrent siden hun var rundt 5 tror jeg ... husker jammen ikke, og har også en snart 2 år gammel hoppe som jeg så vidt har startet opp med klikker.

Du kan bruke klikkeren til hva du vil. Noen bruker den bare til lek, andre bruker den i daglig trening. Jeg bruker den i daglig trening. 13 åringen min påbegynte å lære endel triks i gamle dager, men jeg er litt dårlig til å leke med henne nå må jeg innrømme. Henne bruker jeg klikker mest til dressurtrening og slike ting. 2åringen bruker jeg klikker på alt det hun skal lære seg , rett og slett :D

Jeg har aldri noen gang hørt at klikkertrening ikke anbefales i longe, og vil nå tro det er et kommunikasjonsproblem om hesten skulle finne på å løpe deg ned for å få godisen sin. Tvert i mot bruker jeg alltid klikker i longe situasjon :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...