"Sunn" skepsis?

[Maria]

Jeg satt her og tenkte litt på akkurat dette med nyttårsaften og raketter.

En hund viser skepsis, ikke frykt, ovenfor raketter ved delvis å ligge under bordet hjemme på nyttårsaften, og delvis å tusle rundt blant husets gjester og logre med halen. Den vil være inne i huset, og går ikke ut så lenge noen skyter opp fyrverkeri.

Er dette det man ville kalle "en hund som er redd raketter og er pinglete", eller er det en sunn skepsis? Jeg ville tro at det å reagere på noe så ukjent som fyrverkeri (jeg snakker nå om unghunder som aldri eller sjelden har vært borte i fyrverkeri tidligere), egentlig burde være normalt for en hund. Hva om hunden overhode ikke bryr seg om raketter, men tvert i mot løper mot rakettene og vil holde dem i munnen og leke med dem? Er det sånn en hund burde reagere på noe som faktisk ER farlig?

Dette ble litt kronglete formulert. Men grunnen til at jeg tar det opp er at flere jeg har snakket med mener at hunder som ikke går ut på nyttårskvelden, er redd raketter og dermed ustablie og dårlig avelsmateriale, og at de da også mest sannsynelig er skuddredde, mens hunder som reagerer ved å ville leke med fyrverkeriet er helt normale og stabile? Selv er jeg ikke så enig i den påstanden, og lurer derfor litt på hva folk tror om dette? Er det negativt at hundene viser skepsis til fyrverkeri? Er det positivt med hunder som ikke bryr seg overhode, og ser tilsynelatende upåvirkede ut? Kan man egentlig sammenligne fyrverkeri og skudd?

[Djervekvinnen]

Jeg mener selv at nyttårsraketter og skudd ellers er to forskjellige ting. For det første er det rene bombenedslaget på nyttårsaften med lys, blink, hyl, røyk, lukt osv. Det blir en annen setting. Min hund er ikke skuddredd, men viser litt skeptisk på nyttårsaften. Normalt? ja klart det. Det er en unormal setting, og hunden blir usikker. Men ikke sånn at hun blir hemmet på noe vis og får totalt sammenbrudd. Det er kanskje der grensen går? Det er jo forskjell på en hund som tisser seg ut, peser, sikler, gjemmer seg og blokkerer all kontakt og har det helt grusomt, og en hund som bare står der med halen ned og ser usikkert på oss! Da kan man tenke litt på hva som er normalt egentlig. Syns jeg. Disse hundene som reagerer så ille, er vel også redd skudd til vanlig vil jeg tro. Og om det er godt avelsmateriale er jeg litt usikker på..

Hunder som ikke reagerer overhodet er vel greit det, men noe rart til tider. Hadde nok trodd hunden min var døv om hun ikke svatt til et smell feks. Jeg syns ikke det er negativt at min hund reagerer på ting. Men hvordan hunden oppfører seg etterpå er det som er viktigst.

[henrikke]

Hva med en med stiv hale, som bjeffer og virker sint på alt smelleriet?

[fidelio]

Hugo reagerer hvis vi er ute og det smeller, og litt når det begynner å smelle veldig når han er inne. Jeg mener det er en sunn innstilling, altså, han ble skremt av en rakett når han var ute en gang, (som ble skutt opp nærme han) men han har skjønt (det tok en nyttårsaften) at det ikke er farlig så lenge han er inne og ikke lukter kruttet. Men han vil ikke ut, og er han ute når det smeller så vil han inn.

Det går en historie i hundeklubben om hunden som skulle hoppe igjennom en brennende ring på ett show. Ringen hektet seg fast og ble liggende rundt halsen til hunden som løp til eieren. Hunden fikk brannsår, og vondt, men eier sendte hunden igjennom en gang til så den ikke skulle bli redd. Hunden hoppet uten å nøle.

I manges øyne er dette prakteksempelet på en lydig og intelligent hund, og i mine øyne er dette prakteksempelet på en litt dum hund. Øynene som ser, og hva de er vant til tenker jeg.

[Guest Vicky]

En hund som ikke reagerer på raketter trenger ikke å ville ta dem eller noe da

[Maria]

En hund som ikke reagerer på raketter trenger ikke å ville ta dem eller noe da

Nei, men nå mente jeg altså de som faktisk vil ta rakettene, og som reagerer mer enn bare ikke å bry seg. Hvis du skjønner hva jeg mener. Cluet er at vi på nyttårsaften hadde besøk av en hund som gjorde nettop dette. Jeg vil altså si den oppførte seg mye mer skremmende og bekymringsverdig enn det min egen hund gjorde, den som faktisk viste skspsis. Jeg tenker også det at en hund som overhode ikke reagerer på raketter, og som i tillegg vil leke med dem eller sånt, er en hund som mangler ett eller annet instinkt som skal varsle om hva som er farlig og ikke.

[Siri]

Nei, men nå mente jeg altså de som faktisk vil ta rakettene, og som reagerer mer enn bare ikke å bry seg. Hvis du skjønner hva jeg mener. Cluet er at vi på nyttårsaften hadde besøk av en hund som gjorde nettop dette. Jeg vil altså si den oppførte seg mye mer skremmende og bekymringsverdig enn det min egen hund gjorde, den som faktisk viste skspsis. Jeg tenker også det at en hund som overhode ikke reagerer på raketter, og som i tillegg vil leke med dem eller sånt, er en hund som mangler ett eller annet instinkt som skal varsle om hva som er farlig og ikke.

Nå hadde jeg nok vært atskillig mer skeptisk til en EIER som faktisk TILLATER sin hund å jake raketter jeg da, enn at hunden faktisk får lyst til det. Jeg ser overhodet ingen problemer med en hund som har slike lyster - den følger nok bare sine jakt-instinkter og har lyst til å leke med noe som for den ser morsomt ut (en hund har jo ikke forutsetning for å skjønne at DET skal være farlig).

Jeg ville MYE heller hatt en hund som ville jage raketter, enn en som blir passiv og utilpass ved slikt bråk. Slik "skepsis" som du kaller det, kan fort utvikle seg videre når hunden blir eldre - og man har da problemet med en hund som er redd på nyttårsaften.

[akela]

Og som avlsmateriale vil både hunder som REAGERER - uansett om det er med å forsøke å "ta" rakettene, eller det er ved å være så utilpass og unnvikende over tid - neppe være det aller beste. Ser man slike tendenser, bør man ta en mentaltest.

Skuddredsel er ganske nedarvbart, og derfor et viktig punkt i disse testene - når man ser kull, og ikke bare enkeltindivider.

Siden reaksjonsmåten henger sammen med resten av hundens psyke, så kan for eksempel foreldredyrs moderate redsel utarte seg på annet vis hos avkom - som gjør at det blir verre.

Har selv sett hvordan hunder som reagerer "litt" som unge, etterhvert blir trykket og deretter livredde og flyktende, på alt fra lydpotter som smeller til tordenvær med årene.

Hunder kan selvsagt "få lov" til å reagere på smell, men de skal ikke bli så påkjente, unnvikende og trykket at de ikke klarer å gjenoppta aktivitet, leke, etc etterpå. Noen hunder er jo påkjent en dag etterpå, eller flere - andre avreagerer svært raskt. Men tenk om avkom ikke blir like bra på avreaksjon?

Nyttårsaften er ekstrem, ja, men da ser man også lett hvem som ligger "på grensen". For en ekte skuddfast hund... den tåler det også. Ser på den eldste her, igår var det en dust som skjøt opp raketter 50 meter fra oss på tur, og den er bare vennlig interessert og kvepper ikke engang - den noterer seg det, men uten å gjøre mer vesen av det.

[janne&kenny]

jeg kan ikke si så mye om hvordan dette går videre i avl. det jeg synest er rart er at folk som har hunder som jager og vil leke med rakettene tillater dette! hvordan kan de ellers vite at hunden gjør det? jeg mener selv at hunden kan være inne hele kvelden på nyttårsaften og en vanlig frisk hund kan det

[Maria]

Nå hadde jeg nok vært atskillig mer skeptisk til en EIER som faktisk TILLATER sin hund å jake raketter jeg da, enn at hunden faktisk får lyst til det. Jeg ser overhodet ingen problemer med en hund som har slike lyster - den følger nok bare sine jakt-instinkter og har lyst til å leke med noe som for den ser morsomt ut (en hund har jo ikke forutsetning for å skjønne at DET skal være farlig).

Jeg ville MYE heller hatt en hund som ville jage raketter, enn en som blir passiv og utilpass ved slikt bråk. Slik "skepsis" som du kaller det, kan fort utvikle seg videre når hunden blir eldre - og man har da problemet med en hund som er redd på nyttårsaften.

jeg kan ikke si så mye om hvordan dette går videre i avl. det jeg synest er rart er at folk som har hunder som jager og vil leke med rakettene tillater dette! hvordan kan de ellers vite at hunden gjør det? jeg mener selv at hunden kan være inne hele kvelden på nyttårsaften og en vanlig frisk hund kan det

Må bare få poengtere at eier i denne sammenheng har et annet syn på slik adferd enn det jeg har. Men eiers egen holdning og reaksjon er et eget kapittel jeg ikke går innpå i et offentlig forum.

Må si jeg er enig med mange av dere andre her. Det er greit å vite litt rundt hva folk faktisk tenker om dette, defor spør jeg. Selv har jeg intet fasitsvar på dette.

[Argyr]

Jeg mener man må se hundens adferd i sånne settinger i sammenheng med resten av adferden, og huske på hvilken type gemytt" hunden har.

En vakt/vokterhund _skal_ jo reagere, og om en slik hund bjeffer litt på fyrverkeri er ikke det noe å reagere på. Men den skal ikke holde det gående time etter time, helst, og den skal ikke være redd eller påvirket på noen annen måte, den skal bare varsle. Om en hund uten vaktinstinkt reagerer på samme måte, kan det være uttrykk for redsel.

Når det gjelder hunder som jager raketter, mener jeg man må se på _hvorfor_ den gjør det. Skal den "ta" dem, fordi den er redd, men tøff? Eller er den rett og slett så uredd at den oppfatter det som en morsom leke? Det første er ikke bra, det andre mener jeg er helt supert - det krever bare en vettug eier som ikke lar hunden gjøre som den vil.

"Sunn skepsis" har jeg litt problemer med å forstå skal være noe annet enn en (svakt) påvirket hund. Og selv om det ikke nødvendigvis representerer noe problem, må jeg si meg enig i at det nok ikke er noen fordel, for hunden ER påvirket, det kan bli verre med tiden, og eventuelle avkom vil kunne arve egenskapen og få større utslag på grunn av andre kvaliteter i sin mentalitet. Her må man nesten få sett hvor påvirket hunden faktisk er, for å ta stilling til det, synes jeg. Følger den bare med på bråket, og har det ellers helt fint og lar seg distrahere, eller "nilytter" den, og har det egentlig ganske vondt på innsiden?

Har selv hunder med vaktinstinkt, og her ble det "full alarm" (akutt bjeffekonsert) når den første skikkelige smellen kom, de fikk beskjed om at alt var helt ok, og så var resten av natta helt normal, de brydde seg ikke det spor. Og det oppfatter jeg som helt "riktig" reaksjon.

Det var også noen mindre kraftige smell da vi var ute tidligere på kvelden, og da reagerte de ikke i det hele tatt (de hørte lyden, men reagerte ikke mot den på noen måte), de varsler stort sett bare når de er på "sin eiendom".

[Lotta]

Dette synes jeg er en interessant diskusjon, særlig fordi det (meg bekjent) ikke finnes dokumentasjon på temperament innen min rase, og fordi jeg vet at det er store forskjeller mht hvor berørte de blir av skudd/smell.

Særlig funderer jeg på hva man vet/tenker om "worst case scenario" iforhold til skuddreddsel (er på hannhundjakt p.t - og siden jeg ikke får besøkt kenneler på nyttårsaften vil det være så godt som umulig å få noen informasjon om dette, er jeg redd...) - så, hva kan skje i neste generasjon om avkom av skuddredd hund også blir skuddredd? Hva frykter man i forhold til manglede evne til avreagering, eksakt? Hvilke andre mentale "defekter" ser man i forbindelse med skuddredsel (dokumentert gjennom tester)? Mao, hva "beviser" skuddredsel, annet enn at hunden misliker høye smell og/eller skarpe lyder?

Sier tallmaterialet noe om skuddredsel kontra opprinnelig bruk (spaniels sjeldnere skuddredde enn tibetansk spaniel, f eks)?

MVH/Lotta

[akela]

Det jeg mener å ha hørt, er at endel gjeterhunder kan være litt følsomme - fordi de er litt "på" og veldig oppmerksomme nærmest som konstant stemningsleie.

En rase som schäfer derimot har riktig gode tall, fordi bruken har endret seg, og de har vært brukt til jobber som krever at de tåler lyder i mange år.

De myndene jeg har kjent som har vært av stabilt, greit gemytt, har sjelden vært særlig skuddredde - jeg husker ikke at det ble ansett som noe problem, og tipper det er fordi de ikke reagerte? Men det har jo skjedd litt med gemyttet rundt om, med økende import, så jeg vet ikke om det er sånn enda? Men det stemmer jo inn i det Argyros skriver om vaktinstinkt/ikke vaktinstinkt kanskje...? Vaktinstinkt pluss det å være litt "seg selv nok"...?

Når det gjelder jakthunder, så har jeg kjent flere skuddberørte jakthunder som er vrak på nyttårsaften og reagerer relativt dårlig på smell ellers i året - men som tåler jakten bra, fordi de ligger så høyt i drift da; da er fugl det eneste - bokstavelig talt - i hodet på dem. Men det henger litt sammen med resten, er min uvitenskapelige erfaring; avkommet til for eksempel den ene av dem er ikke blitt noe berørt i det hele tatt - fordi de gjennom "farsarven" er blitt litt hardere, og hevet terskelen for å bli berørt.

Har man sett en ORDENTLIG skuddredd hund, så skjønner man hvorfor dette bør vektlegges - så man iallfall ikke får det INN i en rase. Det er ikke noe snakk om "ikke like" - det er snakk om reaksjoner som går alt fra å bli helt katatonisk, apatisk, ikke kontaktbar, til hunder som prøver i panikk å hoppe UT av vinduer i heimen som er "under angrep", som ikke tør å tisse ute på flere dager eller som ikke tør å gå ut i det hele tatt, og som oppfører seg helt traumatisert. Så er det mindre grader, gikk tur med en nylig som bare han ser litt ekstra lys på kveldshimmelen bare begynner å løpe hjemover - selv om det ikke engang smeller. Om de ikke "blir ferdige med det", kan det gå dager før de er seg selv igjen. Uff, jeg visste ikke hvor ille det var før jeg så det, fordi vi med våre ymse raser ikke så noe til det da jeg vokste opp med hund.

Når det gjelder hva man leter etter på hannhundsiden, så kom jeg over dette.

"Fakta blandat med tankar om hundars mentalitet av Maria Forslund med hjälp av Christine Wacek"

Vad är mentalitet?

Många talar om hundars mentalitet - men vad är det egentligen? Hundar leker, skäller, tigger, drar i kopplet och mycket annat varje dag. Ofta är den ena hundens sätt att vara ändå inte helt lika en annan hunds beteenden. Ibland gör hundar saker som vi inte förstår, kanske skäller på grannen eller blir rädd för en soptunna. Hundar gör mycket varje dag, olika hundar gör saker på olika sätt. Vad det egentligen beror på att hundar gör som de gör, därom tvista de lärde. Vad hunden har upplevt och lärt sig påverkar dess handlingar. Men även arvet från föräldrarna spelar in. Olika hundar har olika stora anlag att utlösa vissa beteenden. Oftast är en hunds beteenden en kombination av dessa två faktorer - arv och miljö.

Vissa beteenden är mera ärftliga än andra. Arvbarheten mäts i procent av avkomman som uppvisar samma beteende som föräldradjuren. Om båda föräldrarna har en viss egenskap är risken större att den nedärvs än om bara ena föräldern har egenskapen. Hög arvbarhet har visats på rädslor av olika slag. Men om en hund är rädd för en sak t.ex. smällen från ett skott så betyder inte det att den samtidigt är rädd för t.ex. höga höjder eller hala golv. Det finns mängder av saker en hund kan vara rädd för som exempel höjder, människor, höga ljud, hala golv, långsamt uppdykande fara eller snabbt uppdykande fara.

http://web.telia.com/~u96003905/mental.html

Denne har jeg ikke rukket å lese gjennom selv, men det kan se interessant ut - om enn kanskje ikke så matnyttig.

"Physiological reactions to fear provocation in dogs"

http://joe.endocrinology-journals.org/cgi/...t/180/3/439.pdf

"We conclude that dogs fearful of gunshots have increased levels of several physiological variables during

gunshots, showing that this fear presents a serious stress to the individual. Since fears and mentality problems are common in dogs, studying physiological changes may be an additional tool in selecting breeding animals and

working dogs. Furthermore, the results show that behaviorally expressed fear in the dog is accompanied by

physiological changes associated with stress. This suggests that behavioral measurements are reliable in assessments of fearfulness and stress in the dog."