å ikke ri på tisper..

[MarieR]

Jeg vil ha en hannhund som klarer å gjøre annet, tenke på annet, og fokusere på annet enn tisper. Men jeg har en hannhund som ikke gjør annet enn det om de er i nærheten.

Ridingen har jeg angrepet fra forskjellige vinkler. For tiden kaster jeg regelrett hunden av. Jeg kaster han. Jeg er sikker på at han ikke lærer en dritt, men det får så være. Helt greit for meg om han annser en slik situasjon som ubehagelig i fremtiden.

Ber jeg om for mye? ER det mulig å få en hannhund til å tenke på noe annet, når han i utgangspunktet aldri er på en planet lenger borte enn netopp når det er tisper til stede.

Hvordan gjør jeg det da? Om han bare kunne lært seg at det lønner seg å høre ett litt, så kommer det noe godt utav det, og man slipper å bli slengt i lufta.

Jeg står bom fast..for at vi skal kunne fungere sammen på andre steder enn hjemme uten andre hunder tilstede MÅ han klare dette...men det virker litt umulig med den lille hormonelle bomba..

( bare skjell meg ut for at jeg kaster hunden min, helt greit, trur ikke han merket det en gang..Hvertfall så det ikke sånn ut.)

Mange tisper konfirmerer jo slike innpåslitne hannhunder selv, og jeg vet Ask oppfører seg deretter, men for de som ikke gjør det..vel, han skal lære seg å fungere med dem og, å la dem være.

[belgerac]

Jeg tror du må suge tak i han (verbalt eller fysisk) før han havner på ryggen til tispene, ellers har jo ikke tiltaket ditt noen som helst virkning. Du kan sikkert "kaste" og "slenge" han så mye du vil, men ett halvt sekund på damenes rygg er sikkert vel verdt ubehaget...siden han ikke har gitt seg, mener jeg. Sånn er det med gutter

Er du flink til å skryte av han når han oppfører seg pent i nærheten av damene da?

[caramella]

ER det mulig å få en hannhund til å tenke på noe annet, når han i utgangspunktet aldri er på en planet lenger borte enn netopp når det er tisper til stede.

Hvordan gjør jeg det da? Om han bare kunne lært seg at det lønner seg å høre ett litt, så kommer det noe godt utav det, og man slipper å bli slengt i lufta.

Skjønner at du blir fortvilet.

Jeg tror ikke løsningen for dere ligger i selve riingen. Flere instruktører sier det samme: om hunden ikke "lyder", må samspillet forøvrig forbedres.

Ser du har buhund, etter det jeg har hørt, er det en stor jobb å få dem lydige. Det er en faktor. Klart det er individuelle forskjeller, men min erfaring med buhund (hel- og blandinger) er at "sånt" er interessant. Veldig.

Hva har du å spille på, av lek, godbiter osv.? Hva er det av det du har å tilby, som hunden din liker aller best? Har selv tilgang til en buhundblanding, som gjør det meste for godbiter.

En gang lot han en løpetidstispe være, for å komme på innkalling. Jeg var veldig stolt og glad, inntil jeg lærte at eldre hannhunder vet når det er bryet verdt

Kan du starte opp med ha noen daglige treningsstunder, hvor hunden bare lykkes i det du vil den skal gjøre? Når det daglige samspillet er bedre, kan du belønne for å se på tisper uten å gå til dem, senere utvider du med å gå nærmere (og ikke start med de som er høyløpske, da, det er for vanskelig!).

Ikke gå nærmere enn at hunden er hos deg, stikk til godbit, ros og skift retning.

Er mitt forslag. Men start med daglig samspill først, som små lydighetsøvelser, spor, hva dere nå gjør for aktivisering til vanlig.

[MarieR]

Takk for svar prøver å være flink til å rose når han oppfører seg pent, men jeg er null verdt samma om jeg vifter en stor kotelett foran snuta hans når han er med tisper. (Slik virker det hvertfall). Ingen leker er god nok, ingen godbit. Hjemme ER han lydig, uten andre hunder tilstede vel og merke. Hjemme er lek kjempemorro, han kan gå limt til sida mi leeenge osv osv bare for å få belønning. Men det forsvinner med en gang han ser andre hunder. Buhunden er nok ikke den enkleste å trene i en del settinger, men jeg vet han kan når han vil, men det går på hans vilje

Det med å begynne det så gradvis var veldig lurt, det skal jeg jammen meg prøve! Så må jeg prøve å få avbrytt han før han hoppe på..enklere sagt en gjort, men får jeg det til skal det jo funke det også

[caramella]

prøver å være flink til å rose når han oppfører seg pent, men jeg er null verdt samma om jeg vifter en stor kotelett foran snuta hans når han er med tisper.

Kjenner følelsen, ja. Det jeg synes det virker som, er at det går en grense ved en viss avstand til det hunden(e) har lyst til å komme bort til. Altså hvor nær de er f. eks. tispa.

Derfor er det lurt å starte på lang avstand.

Hjemme ER han lydig, uten andre hunder tilstede vel og merke. Hjemme er lek kjempemorro, han kan gå limt til sida mi leeenge osv osv bare for å få belønning. Men det forsvinner med en gang han ser andre hunder.

Den der kjenner jeg

Det du kanskje kan gjøre, er å trene et sted hvor du vet dere vil kunne se andre hunder - på så lang avstand at din hund vil vise dem liten interesse.

Belønn hver gang hunden gjør det den skal, og særlig hver gang den ser fort på forstyrrelsene, for så å se på deg.

Buhunden er nok ikke den enkleste å trene i en del settinger, men jeg vet han kan når han vil, men det går på hans vilje

Hehehe! (Du skulle prøve å være mor til tenåringer, det er litt samme følelsen ...)

Så må jeg prøve å få avbrytt han før han hoppe på..enklere sagt en gjort, men får jeg det til skal det jo funke det også

Prøv å unngå situasjoner hvor han får så tett kontakt med andre hunder i en lengre periode.

Det kan virke som om hunden har utviklet en måte å oppføre seg på, som den bruker hver gang den møter andre hunder (bare tisper?).

Da er det lurt å hindre at den får "øve" seg mer på dette, før du har fått øvd inn det nye mønsteret du vil den skal bruke.

Hunder er heldigvis litt enklere i hodet enn vi mennesker, så det går an å nærmest hjernevaske dem til ønsket adferd.