Gå til innhold
Hundesonen.no

å ikke ri på tisper..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil ha en hannhund som klarer å gjøre annet, tenke på annet, og fokusere på annet enn tisper. Men jeg har en hannhund som ikke gjør annet enn det om de er i nærheten.

Ridingen har jeg angrepet fra forskjellige vinkler. For tiden kaster jeg regelrett hunden av. Jeg kaster han. Jeg er sikker på at han ikke lærer en dritt, men det får så være. Helt greit for meg om han annser en slik situasjon som ubehagelig i fremtiden.

Ber jeg om for mye? ER det mulig å få en hannhund til å tenke på noe annet, når han i utgangspunktet aldri er på en planet lenger borte enn netopp når det er tisper til stede.

Hvordan gjør jeg det da? Om han bare kunne lært seg at det lønner seg å høre ett litt, så kommer det noe godt utav det, og man slipper å bli slengt i lufta.

Jeg står bom fast..for at vi skal kunne fungere sammen på andre steder enn hjemme uten andre hunder tilstede MÅ han klare dette...men det virker litt umulig med den lille hormonelle bomba..

( bare skjell meg ut for at jeg kaster hunden min, helt greit, trur ikke han merket det en gang..Hvertfall så det ikke sånn ut.) :)

Mange tisper konfirmerer jo slike innpåslitne hannhunder selv, og jeg vet Ask oppfører seg deretter, men for de som ikke gjør det..vel, han skal lære seg å fungere med dem og, å la dem være.

Skrevet

Jeg tror du må suge tak i han (verbalt eller fysisk) før han havner på ryggen til tispene, ellers har jo ikke tiltaket ditt noen som helst virkning. Du kan sikkert "kaste" og "slenge" han så mye du vil, men ett halvt sekund på damenes rygg er sikkert vel verdt ubehaget...siden han ikke har gitt seg, mener jeg. Sånn er det med gutter :tongue:

Er du flink til å skryte av han når han oppfører seg pent i nærheten av damene da? :)

Skrevet
ER det mulig å få en hannhund til å tenke på noe annet, når han i utgangspunktet aldri er på en planet lenger borte enn netopp når det er tisper til stede.

Hvordan gjør jeg det da? Om han bare kunne lært seg at det lønner seg å høre ett litt, så kommer det noe godt utav det, og man slipper å bli slengt i lufta.

Skjønner at du blir fortvilet.

Jeg tror ikke løsningen for dere ligger i selve riingen. Flere instruktører sier det samme: om hunden ikke "lyder", må samspillet forøvrig forbedres.

Ser du har buhund, etter det jeg har hørt, er det en stor jobb å få dem lydige. Det er en faktor. Klart det er individuelle forskjeller, men min erfaring med buhund (hel- og blandinger) er at "sånt" er interessant. Veldig.

Hva har du å spille på, av lek, godbiter osv.? Hva er det av det du har å tilby, som hunden din liker aller best? Har selv tilgang til en buhundblanding, som gjør det meste for godbiter.

En gang lot han en løpetidstispe være, for å komme på innkalling. Jeg var veldig stolt og glad, inntil jeg lærte at eldre hannhunder vet når det er bryet verdt :)

Kan du starte opp med ha noen daglige treningsstunder, hvor hunden bare lykkes i det du vil den skal gjøre? Når det daglige samspillet er bedre, kan du belønne for å se på tisper uten å gå til dem, senere utvider du med å gå nærmere (og ikke start med de som er høyløpske, da, det er for vanskelig!).

Ikke gå nærmere enn at hunden er hos deg, stikk til godbit, ros og skift retning.

Er mitt forslag. Men start med daglig samspill først, som små lydighetsøvelser, spor, hva dere nå gjør for aktivisering til vanlig.

Skrevet

Takk for svar :) prøver å være flink til å rose når han oppfører seg pent, men jeg er null verdt samma om jeg vifter en stor kotelett foran snuta hans når han er med tisper. (Slik virker det hvertfall). Ingen leker er god nok, ingen godbit. Hjemme ER han lydig, uten andre hunder tilstede vel og merke. Hjemme er lek kjempemorro, han kan gå limt til sida mi leeenge osv osv bare for å få belønning. Men det forsvinner med en gang han ser andre hunder. Buhunden er nok ikke den enkleste å trene i en del settinger, men jeg vet han kan når han vil, men det går på hans vilje :)

Det med å begynne det så gradvis var veldig lurt, det skal jeg jammen meg prøve! :) Så må jeg prøve å få avbrytt han før han hoppe på..enklere sagt en gjort, men får jeg det til skal det jo funke det også :)

Skrevet
prøver å være flink til å rose når han oppfører seg pent, men jeg er null verdt samma om jeg vifter en stor kotelett foran snuta hans når han er med tisper.

Kjenner følelsen, ja. Det jeg synes det virker som, er at det går en grense ved en viss avstand til det hunden(e) har lyst til å komme bort til. Altså hvor nær de er f. eks. tispa.

Derfor er det lurt å starte på lang avstand.

Hjemme ER han lydig, uten andre hunder tilstede vel og merke. Hjemme er lek kjempemorro, han kan gå limt til sida mi leeenge osv osv bare for å få belønning. Men det forsvinner med en gang han ser andre hunder.

Den der kjenner jeg :)

Det du kanskje kan gjøre, er å trene et sted hvor du vet dere vil kunne se andre hunder - på så lang avstand at din hund vil vise dem liten interesse.

Belønn hver gang hunden gjør det den skal, og særlig hver gang den ser fort på forstyrrelsene, for så å se på deg.

Buhunden er nok ikke den enkleste å trene i en del settinger, men jeg vet han kan når han vil, men det går på hans vilje :)

Hehehe! (Du skulle prøve å være mor til tenåringer, det er litt samme følelsen ...)

Så må jeg prøve å få avbrytt han før han hoppe på..enklere sagt en gjort, men får jeg det til skal det jo funke det også :)

Prøv å unngå situasjoner hvor han får så tett kontakt med andre hunder i en lengre periode.

Det kan virke som om hunden har utviklet en måte å oppføre seg på, som den bruker hver gang den møter andre hunder (bare tisper?).

Da er det lurt å hindre at den får "øve" seg mer på dette, før du har fått øvd inn det nye mønsteret du vil den skal bruke.

Hunder er heldigvis litt enklere i hodet enn vi mennesker, så det går an å nærmest hjernevaske dem til ønsket adferd.

:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...