Gå til innhold
Hundesonen.no

å ikke ri på tisper..


MarieR

Recommended Posts

Jeg vil ha en hannhund som klarer å gjøre annet, tenke på annet, og fokusere på annet enn tisper. Men jeg har en hannhund som ikke gjør annet enn det om de er i nærheten.

Ridingen har jeg angrepet fra forskjellige vinkler. For tiden kaster jeg regelrett hunden av. Jeg kaster han. Jeg er sikker på at han ikke lærer en dritt, men det får så være. Helt greit for meg om han annser en slik situasjon som ubehagelig i fremtiden.

Ber jeg om for mye? ER det mulig å få en hannhund til å tenke på noe annet, når han i utgangspunktet aldri er på en planet lenger borte enn netopp når det er tisper til stede.

Hvordan gjør jeg det da? Om han bare kunne lært seg at det lønner seg å høre ett litt, så kommer det noe godt utav det, og man slipper å bli slengt i lufta.

Jeg står bom fast..for at vi skal kunne fungere sammen på andre steder enn hjemme uten andre hunder tilstede MÅ han klare dette...men det virker litt umulig med den lille hormonelle bomba..

( bare skjell meg ut for at jeg kaster hunden min, helt greit, trur ikke han merket det en gang..Hvertfall så det ikke sånn ut.) :)

Mange tisper konfirmerer jo slike innpåslitne hannhunder selv, og jeg vet Ask oppfører seg deretter, men for de som ikke gjør det..vel, han skal lære seg å fungere med dem og, å la dem være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du må suge tak i han (verbalt eller fysisk) før han havner på ryggen til tispene, ellers har jo ikke tiltaket ditt noen som helst virkning. Du kan sikkert "kaste" og "slenge" han så mye du vil, men ett halvt sekund på damenes rygg er sikkert vel verdt ubehaget...siden han ikke har gitt seg, mener jeg. Sånn er det med gutter :tongue:

Er du flink til å skryte av han når han oppfører seg pent i nærheten av damene da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ER det mulig å få en hannhund til å tenke på noe annet, når han i utgangspunktet aldri er på en planet lenger borte enn netopp når det er tisper til stede.

Hvordan gjør jeg det da? Om han bare kunne lært seg at det lønner seg å høre ett litt, så kommer det noe godt utav det, og man slipper å bli slengt i lufta.

Skjønner at du blir fortvilet.

Jeg tror ikke løsningen for dere ligger i selve riingen. Flere instruktører sier det samme: om hunden ikke "lyder", må samspillet forøvrig forbedres.

Ser du har buhund, etter det jeg har hørt, er det en stor jobb å få dem lydige. Det er en faktor. Klart det er individuelle forskjeller, men min erfaring med buhund (hel- og blandinger) er at "sånt" er interessant. Veldig.

Hva har du å spille på, av lek, godbiter osv.? Hva er det av det du har å tilby, som hunden din liker aller best? Har selv tilgang til en buhundblanding, som gjør det meste for godbiter.

En gang lot han en løpetidstispe være, for å komme på innkalling. Jeg var veldig stolt og glad, inntil jeg lærte at eldre hannhunder vet når det er bryet verdt :)

Kan du starte opp med ha noen daglige treningsstunder, hvor hunden bare lykkes i det du vil den skal gjøre? Når det daglige samspillet er bedre, kan du belønne for å se på tisper uten å gå til dem, senere utvider du med å gå nærmere (og ikke start med de som er høyløpske, da, det er for vanskelig!).

Ikke gå nærmere enn at hunden er hos deg, stikk til godbit, ros og skift retning.

Er mitt forslag. Men start med daglig samspill først, som små lydighetsøvelser, spor, hva dere nå gjør for aktivisering til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) prøver å være flink til å rose når han oppfører seg pent, men jeg er null verdt samma om jeg vifter en stor kotelett foran snuta hans når han er med tisper. (Slik virker det hvertfall). Ingen leker er god nok, ingen godbit. Hjemme ER han lydig, uten andre hunder tilstede vel og merke. Hjemme er lek kjempemorro, han kan gå limt til sida mi leeenge osv osv bare for å få belønning. Men det forsvinner med en gang han ser andre hunder. Buhunden er nok ikke den enkleste å trene i en del settinger, men jeg vet han kan når han vil, men det går på hans vilje :)

Det med å begynne det så gradvis var veldig lurt, det skal jeg jammen meg prøve! :) Så må jeg prøve å få avbrytt han før han hoppe på..enklere sagt en gjort, men får jeg det til skal det jo funke det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøver å være flink til å rose når han oppfører seg pent, men jeg er null verdt samma om jeg vifter en stor kotelett foran snuta hans når han er med tisper.

Kjenner følelsen, ja. Det jeg synes det virker som, er at det går en grense ved en viss avstand til det hunden(e) har lyst til å komme bort til. Altså hvor nær de er f. eks. tispa.

Derfor er det lurt å starte på lang avstand.

Hjemme ER han lydig, uten andre hunder tilstede vel og merke. Hjemme er lek kjempemorro, han kan gå limt til sida mi leeenge osv osv bare for å få belønning. Men det forsvinner med en gang han ser andre hunder.

Den der kjenner jeg :)

Det du kanskje kan gjøre, er å trene et sted hvor du vet dere vil kunne se andre hunder - på så lang avstand at din hund vil vise dem liten interesse.

Belønn hver gang hunden gjør det den skal, og særlig hver gang den ser fort på forstyrrelsene, for så å se på deg.

Buhunden er nok ikke den enkleste å trene i en del settinger, men jeg vet han kan når han vil, men det går på hans vilje :)

Hehehe! (Du skulle prøve å være mor til tenåringer, det er litt samme følelsen ...)

Så må jeg prøve å få avbrytt han før han hoppe på..enklere sagt en gjort, men får jeg det til skal det jo funke det også :)

Prøv å unngå situasjoner hvor han får så tett kontakt med andre hunder i en lengre periode.

Det kan virke som om hunden har utviklet en måte å oppføre seg på, som den bruker hver gang den møter andre hunder (bare tisper?).

Da er det lurt å hindre at den får "øve" seg mer på dette, før du har fått øvd inn det nye mønsteret du vil den skal bruke.

Hunder er heldigvis litt enklere i hodet enn vi mennesker, så det går an å nærmest hjernevaske dem til ønsket adferd.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...