Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på kennel


Muffins

Recommended Posts

Hei! I mars skal vi på ferie til Thailand i 2 uker, Troja vil da være 9 mnd gammel. Jeg er veldig usikker på hvor jeg skal plassere henne i denne tiden. Synes det virker så ukoselig på kennel, liker ikke tanken på at hunden min skal stenges inne i en inngjerding alene. Det jeg også tenker på er at hun fortsatt vil være en valp og hun er veeldig knyttet til familien sin. Synes dere jeg burde sette henne på kennel? Hvilke erfaringer har dere fra kennel? Vet dere om noen bra kenneler i Vestfold? Jeg har kanskje en mulighet til å sette henne bort hos en venninne av meg, jeg kjenner henne ikke veldig godt, men hun er veldig dyreglad. Burde jeg heller det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv jobbet på kennel, her i Bergen. Min erfaring er at hundene får en morgen tur, frokost, langtur, middag også en kort kvelds tur. Det blir mye døtid mellom turene som ofte ikke var lengre enn en halv time. Lite aktivisering egentlig. >Hundene sto stort sett i sitt bur. Eg ville heller prøvd å få noen andre til å passe. Da er i allefall hunden rundt mennesker og ikke så mye alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Har du spurt oppdretter om h*n kan ha hunden i ferien din?

Kan hende h*n vil stille opp for dere, eller vet om noen med samme rase

som har anledning til å være hundepasser.

To uker er lenge å være på kennel, synes jeg, men det er jo

forskjeller på kenneler som det er på hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt Dina på kennel enda, hun var så liten i sommer at vi tok henne med.

Forrige hunden var veldig stor, så han kunne ikke være med på båttur sin andre sommer. Så før vi reiste til Sørlandet så leverte vi han på kennel. Når vi hentet han igjen virket han veldig fornøyd, han hadde nok fått nok tur, men selvsagt var han overlykkelig når vi kom og hentet han! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har stått to uker på kennel, det var ikkeno problem. Hun trivdes kjempegodt.

Første gangen hun var på kennel var bare et par dager. Da tror jeg hun var ca ti-elleve måneder gammel.

Jeg ville nok satt hunden min på kennel, men det er både dels fordi jeg ikke har noen andre til å passe på henne og dels fordi jeg veit at hun er tilpasningsdyktig.

Om du velger å plassere hunden på kennel og du er litt usikker på om det er rett valg, kan du jo ta en tur til kennelen og se hvordan bikkjene har det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å sette mine hunder på kennel, har selv jobbet på en kennel på østlandet og har selv sett hunder som har blitt "ødelagt" av å stå på kennel.

Hunder som ikke er vant med bjeffete hunder kommer ut av kennelen som nervevrak da det er konstant bjeffing 24/7 på en kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at valper bare har godt av å stå på kennel. Vi har valper fra 8 ukers alderen som står hos oss. Jeg har enda ikke sett en hund som har hatt vondt av det. De blir mye mer sosiale med andre hunder, men det har jo ingen vondt av :blink:

Du må selvfølgelig finne en bra kennel som tar godt vare på hundene. Pass på at hundene ikke står i bur hele dagen. Det beste synes jeg er at de kan gå inn og ut slik som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe "kennel- mennesket", mao jeg tyr til familie og venner om det er mulig framfor å bruke kennel. Det beste er vel å få venner eller familie til å ta hunden for deg. Men går ikke det så er kennel et godt alternativ. Men undersøk nøye.

Jeg ville snakket med andre du kjenner som har likt hundehold som deg selv og har brukt kenneler i Vestfold, hør på erfaringene deres. Besøk aktuelle kenneler og undersøk, sjekk ut kennel oppstallingen og matrutiner, og sjekk ut hva er prosedyrer ved ulykker o.l.

Den eneste kennelen jeg noensinne har hørt bare positivt om er denne. Mye pga den er liten (få hunder), og hundene blir tatt med inn om de mistrives i kennelen. Min bestevenninne hadde hunden sin der i 14 dager. Hun fikk en utførlig beskrivelse av hvordan han hadde hatt det, daglige aktivitetert, hvor han hadde vært, på tur/inne sammen med pensjonat personell o.l. Hunden var nybadet, børstet og stelt etter alle kunstens regler, og virkert fornøyd og glad. Min venninne var veldig fornøyd, hun har hatt hunden sin på div kenneler, og dette er den beste kennelen hun har vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev et hundepensjonat sist sommer, og der fikk vi inn valper ned i 12 ukers alder. Jeg synes det er uhørt, men den skulle bare være der et par dager. (Det var ikke jeg som bestemt hvem som skulle få komme.) En annen, på ca samme alder, skulle være der en uke, mens eierne var på sydenferie. Jeg synes det er utrolig dårlig planlagt av de, men det gikk heldigvis bra. Valpen var grei nok, og taklet det greit (som valper ofte gjør). Den ulte ikke, den fikk være sammen med voksne, trygge hunder og hadde det bra. Men jeg ville aldri gjort det samme med min valp, for å si det sånn. Hadde også en på 6 mnd der en liten uke, og det gikk også bra. Litt av en villstyring, men hun hadde tydelig godt av å være med andre hunder, for hun var litt dårlig sosialisert. En "valp" på ni mnd, er ikke en valp i mine øyne, men en unghund. Skjønner godt du syns det er kjipt å sette henne bort i to uker, men det finnes bra kenneler, og det finnes gode alternativ. Du kan jo få noen til å passe henne, hvis du syns det er bedre. Selv tok jeg kontakt med ei jeg møtte på et hundemassasjekurs i høst, og Tulla hadde det så bra at da vi skulle hente henne, ville hun nesten ikke bli med hjem igjen..! :blink: Det trenger strengt tatt ikke være noen som kjenner hunden din så veldig godt fra før av, bare de har god peiling på hund, og kan tenke seg å passe henne. De blir jo fort kjent, så det er jo det minste problemet. Kanskje noen her på sonen har lyst å passe henne også? Noen som vurderer rasen til neste gang de skal få hund, eller som du har vært på treff med eller noe? Hadde jeg bodd nærmere, skulle jeg gjerne passet henne for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal to uker på ferie og har valgt en liten kennel.

Grunnen til dette er at jeg ikke vil at hvem som helst skal passe henne ( av venner, bekjente ). Samt at de fleste jeg kjenner allerede har 1 hund og da kan det fort bli litt mye, siden det er snakk om 2 uker.

Har vært og tittet på kennelen. Hundene har store uteomårder. Får tid alene, min. 30 min hver dag med hun som driver dette. ( kos, stell, godbit søk osv ).

Så jeg tror dette er et greit alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...