Gå til innhold
Hundesonen.no

bajas er redd noen skal trø på han


janne&kenny

Recommended Posts

bajas liker godt å ligge i nærheten av meg. ofte oppå bena mine. men han er så redd ben. jeg er spesielt bekymra når vi er på besøk eller har besøk. hvis folk setter seg på sofaen og trør han på peøsen (fordi han ligger der...) så kan han hoppe opp å knurre/bjeffe skikkelig. noen ganger er jeg redd han skal bite, men han har aldri gjort det. ofte klapper jeg han med bena mine, for at han ikke skal være redd, men det reagerer han ikke på. da bare ligger han og bretter seg ut og koser seg. hvis andre klapper han med bena, knurrer han, og det er greit synest jeg, fordi han sier klart ifra om at dette liker jeg ikke.

det verste er hvis feks. vi sitter i sofaen og hunden ligger med bena og noen setter bena ner fort og kanskje hart så han stykker og knurrer/bjeffer skikkelig. han ligger alltid under bordet med bena, og jeg har prøvd å få han til å legge seg andre plasser, men han får somregel gå der han vil når vi er hjemme. har vi besøk av unger, stenger jeg han ofte på rommet for å unngå dette.

hva skal jeg gjøre? det har jo helt sikkert skjedd at han har blitt trødd på og dermed redd for å bli trødd på. han høres veldig agressiv ut, og folk stykker ofte.. hvordan skal jeg reagere i slike tilfeller? skal jeg si nei? da kjefter jeg jo på han for at han sier ifra om at han ikke har det bra... han har jo heller ikke tid til å vise dempende signaler fordi det skjer så fort. føler det blir feil å kjefte... jeg pleier å overse, men vet ikke om det heller er så bra. noen ganger fjerner jeg han fra folka.

noen tips? personlig liker jeg å ha han ved bena...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det som at hundene liker å ligge nær sjefen.. og det viser jo bajas ved at han ligger ved føttene dine..

synes overhode ikke du burde kjefte på han når han forsvarer seg.. er en helt naturlig reaksjon...

men har ikke noen andre tips enn at du må advare folk og be de være forsiktige når han legger seg ved føttene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg advarer hele tiden. og sier.. pass.. bajas ligger her.. han er ikke sint, bare redd... jeg føler det blir litt feil når besøket hele tiden må passe seg for hunden liksom... men jeg kan jo stenge han ut.. men jeg er ganske egoistisk og liker å ha han med bena mine, og da får han bare ligge... men jeg må kanskje gjøre noe med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Fibi reagert på den måten, ville veien bort fra sofaen (for henne) vært ganske kort, ja! Hvorfor hunden truer eller forsvarer seg, er ikke så viktig. Det som er viktig er å ikke godta slik oppførsel. Jeg sier ikke at du skal kjefte, men forhindre at det skjer. Det skal da ikke være nødvendig å bokstavlig talt liste seg rundt, når en er på besøk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med ida her...

Man skal ikke kjefte på hunden når den forsvarer seg, for det er jo en helt naturlig reaksjon.

Men du trenger jo ikke å sette Bajas vekk når det kommer besøk.. Gi han et sted som han kan ligge, som er hans plass...

Her har hundene vær sin seng, som de går og legger seg i når de har hilst ferdig. Hundene får ikke lov å ligge under bordet, og heller ikke gå mellom sofaen og bordet.. (men oppi sofaen på teppe er ok... :P)

Dette er noe jeg hart gjennomført da en del av de jeg omgås med er litt redd for hunder, og liker ikke å ha dem oppå seg. Synes det er trist å måtte sette hundene i bur når det kommer besøk, så da har jeg et alternativ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi bare sånne hundesaueskinn og noen svære puter som jeg tok vare på da vi kastet den gamle sofaen. Nei, unnskyld. Fibi arvet saccosenga til Solo nå i julen. Så nå har hun igrunnen både det ene og det andre, men ligger helst i sofaen. (Men ikke på bekostning av mennesker som vil sitte der! :rolleyes: ) Men dere har jo hund og det må da være viktigere at hunden har en plass som er sin, enn at plassen står til møblene forøvrig. Det driter bikkja i! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg hadde en slik "klengehund". Han var bare blid og kosete, men det passet jo ikke alltid at han lå oppi meg, bokstavlig talt. Uansett hvor vi var, sa jeg "gå og legg deg", så fant han seg en plass han syntes var høvelig å ligge på selv. Ellers så pekte jeg på det stedet jeg syntes han skulle legge seg. Det er ikke værre enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei.. nok bare jeg som plent vil ha han med bena.. jeg ser at jeg ofte tar meg forran andre i slike små tilfeller... som når vi har besøk.. at jeg ikke legger han bort fra meg, men inntil meg. jeg vet dette ikke er bra! jeg vet også at jeg ikke bør ha han med inn på badet når jeg dusjer, men jeg gjør det alikevell, men jeg gjør det bare verre for meg selv. ganger der han ikke får verme inn, og han står og griner utforbi døra, får han selfølgelig ikke komme inn.. jeg roper ofte på han før han kommer slik at jeg selv vil ha han inn.. ikke han som kommer og lurer seg inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei.. nok bare jeg som plent vil ha han med bena.. jeg ser at jeg ofte tar meg forran andre i slike små tilfeller... som når vi har besøk.. at jeg ikke legger han bort fra meg, men inntil meg. jeg vet dette ikke er bra! jeg vet også at jeg ikke bør ha han med inn på badet når jeg dusjer, men jeg gjør det alikevell, men jeg gjør det bare verre for meg selv. ganger der han ikke får verme inn, og han står og griner utforbi døra, får han selfølgelig ikke komme inn.. jeg roper ofte på han før han kommer slik at jeg selv vil ha han inn.. ikke han som kommer og lurer seg inn..

Her forstår jeg dessverre ikke hva du mener i det hele tatt... Det er jo ikke noe galt i seg selv at hunden ligger ved deg når dere har besøk, eller at han følger deg på badet (hvis det er greit for deg).

Det jeg tror kanskje er litt dumt, er at du ser når ting blir litt feil, men du mangler skolering (erfaring) i hvordan du skal forholde deg til hans forsvar, sutring, eller hva det måtte være og derfor gjør du ikke noe med det!

Hundesonen er et fint sted å utveksle erfaringer, eller spørre om råd i ulike saker, men grunnleggende (og viderekommende) ferdigheter i hundedressur, må du tilegne deg "i det virkelige" livet. Altså gå på kurs, lese bøker, delta i treningsgrupper, etc! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går på treninger.. ikke lenge siden jeg begynte å trene "aktivt". her inne er det ikke noe kurs før vi har mange interesserte, men det er desverre få som møter opp på noe som helst treninger.. når det først er kurs er inne, så gjør ikke folk hjemmeleksa si og ferre og ferre står igjen når kurset er slutt. (trente ikke da når de hadde de kursene) lite interesse rett og slett.. leser ikke bøker pga. dysleksi, men kjøper noen filmer men ikke så mye.. er så aktiv jeg kan på treningene. får mye hjelp og har lært en god del i det siste.. tidligere har jeg bare hatt hund for tur, kos og litt hverdags trening. jeg vil veldig gjerne lære mer om trening og hund generelt men er bare et stykke på vei. det stemmer som du sier, at jeg ikke alltid vet hvordan jeg skal reagere i situasjoner. har lakt ut en tråd for noen måneder siden der jeg slet med å møte opp på kurs. jeg var medlem i 6 år, men torde aldri å møte opp.. jeg kom meg til slutt på kurs og ser stor fremgang på både hunden og meg.

tråden var kanskje litt menings løs, der jeg egentlig visste at han måtte bort fra bena mine så lenge vi hadde besøk og fare for å bli trøtt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du tar ditt hundehold alvorlig og gjør mange skritt i riktig retning! Synd at dere ikke har et aktivt hundemiljø der du bor! Her er kursene så dyre at de jeg har gått på, ikke har mistet mange underveis! Kanskje det har noe å gjøre med at folk har vært fornøyd også! Stå på du! Alle har jo begynt en gang! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller viktigste er at dyrene har det bra, er trygge på sine eiere og føler seg hjemme der de bor. Erfaringer må jo alle tilegne seg..

Er som ida sier; alle har begynt en gang :P

stå på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg ville tillatt det i det HELE tatt, for som du sier - dette kan bli farlig, og jeg har en liten følelse av at du MULIGENS forsterker problematikken ved å la ham ligge ved beina dine og "vokte" deg - at den "berøringen" du gir ham med beina "for at han ikke skal være redd" kanskje heller FORSTERKER det. Men det betyr IKKE at du skal kjefte på ham, eller bare ta ham vekk - heller at du skal jobbe for å øke tryggheten, også den han føler for at DU har styringen og tar ansvaret. Men å akseptere knurring og utagering mot gjester... det er ikke så lurt; da "lærer" du hunden at det er lov å ta initiativ selv til å jage bort "dumme folk" - noe som IKKE er så lurt :P

Har du en litt usikker hund i visse situasjoner, så er det en hårfin balanse mellom det å roe den ned og gjøre den trygg - og på det å trøste/forsterke atferden han viser, som du faktisk selv synes er litt vemmelig. Jeg bommet selv litt en gang, men fikk hjelp av en dyktig fyr som observerte oss begge to - og gav meg solid påpakk for å FORVERRE en atferd jeg innbilte meg at jeg dempet! Han hadde selvsagt rett... og jeg er glad for at jeg lærte det da, for da fikk jeg forandret hele greia.

Det er nesten umulig å gi råd ut fra noen få linjer som dette du beskriver det på, men jeg tror HELLER jeg ville gjort ham trygg på andre - gi ham positive forventninger til folk som rører seg, som gjennom en rett timet godbit, i det de rører seg.

Kanskje legger han seg ved beina dine fordi han føler seg litt utrygg, og så liker du det - man føler seg litt "dyrket" som eier da, men kanskje gjør man saken verre for hunden. Hunder som "MÅ" følge etter deg overalt kan kanskje bli FOR hengete, at det kan bli verre enn nødvendig å være alene, eller bli igjen i visse situasjoner - kontra det å lære dem at "ja, jeg kommer tilbake fra dusjen", og gi dem trygghet i det.

Kanskje du kan gi ham et sted som er tydelig avgrenset - en kurv - og likevel plassere den i nærheten av der dere sitter; og samtidig OGSÅ på forhånd instruere gjestene nøye - at de passer beina sine godt. At han er skvetten på brå bevegelser er det lurt å merke seg, da kan du kanskje jobbe litt med å lære ham trygghet i det - men da må du også kunne styre gjestene! Så hvis det er små barn, så er det kanskje lurt inntil videre å ta ham vekk, ikke sant.

Fant du en god instruktør i hundeklubben, synes jeg IKKE dette er noe dumt spørsmål eventuelt å ta opp der heller (hvis det er en som jobber positivt) i det hele tatt - tvert om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, mulig det, akela! som jeg skrev tidligere, så tror jeg bare at jeg forverrer adferden med å la han ligge med bena mine og la han ligge på badet mens jeg dusjer...

takk for svar! skal nok klare å legge han i ei seng på et bestemt sted. er det galt å legge senga hans under et lite bord? med tanke på at han slipper å være redd for ben.. (ikke det boret vi sitter rundt og har bena uner, men et lite på siden av sofaen slik at han er nær meg men ikke oppå bena mine...) eller signaliserer jeg på noen måte at han må ligge der pga trygghet?

jeg skal nok ta opp dette med instruktøren. de er erfarne, men er ikke super erfarne, men det er flere med forskjellige meninger og det kan være positivt slik at jeg kan velge hvilken vei jeg vil gå. men også negativt fordi det hadde vert sååå greit om det bare hadde vert en enkel fasit :P men men...

jeg ser selv på min huns som er usikker. jeg ser han stivner også med mye barn rundt seg. da tar jeg han vekk. han har også gode forhold til kjente barn. han oppsøker de selv! han ligger på ryggen mens han får kos av en 7 år gammel jente.

hvordan kan jeg trene på at han skal bli trygg? utenom at han ikke skal følge meg osv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er alltid litt vanskelig å forklare... kan være litt lite som skiller. Du skal IKKE "skyve ham vekk" fra deg heller, når han tyr til deg, men prøve å være i forkant. Ikke sant... først kan du kanskje etablere en plass, gjerne NÆR deg, hvor han føler seg trygg, og lærer å ligge når dere er alene, så får dere besøk, så roser du når han ligger der.

Så spørs det jo om han er trygg på folk i SEG SELV (er han "bare" redd for å bli tråkket på, eller er han usikker ellers med folk i noen situasjoner også - du sier jo det om barn?), og at du kanskje bør gi ham MANGE gode erfaringer og opplevelser med både store og små, at de gir godis - i forskjellige situasjoner, uten å "mase" for mye med ham, bare "fôre, fôre, fôre" ham med godbiter uten å gjøre så stort oppstyr av det - at han lærer å FORVENTE og FORBINDE mennesker med hyggelige ting som nettopp mat!

Gjør du hans forventninger til en situasjon positiv, vil han kanskje få høyere "terskel" for å reagere - og så lærer han noe av det også; "oi, det var visst ikke nødvendig å kjefte". Da får du en god sirkel.

For du skal OGSÅ passe på at han ikke blir liggende og vokte plassen sin istedet for seg selv og beina dine! Særlig hvis du har barn på besøk. Du får vurdere ham selv, om han viser tegn til vokting, så må du kanskje heller gjøre plassen kanskje litt mer midlertidig - ikke "hans", eller få hjelp til å jobbe med voktingen. Vokter han ikke ellers, så kan du likevel holde et lite øye med ham hvis han får en plass - en litt usikker hund, selv om det bare gjelder én situasjon, kan godt "klamre" seg litt til å passe på noe i KUN den situasjonen.

Det er lurt at du passer på rundt barn, samtidig er det lurt å jobbe med å knytte hyggelige forventninger til barn også - der bør du kanskje få noen som ser hunden din, og reaksjonene hans, til å hjelpe deg. Se om det er en trener som er positivt og trivelige, det må IKKE kjeftes for slikt.

Samtidig er det lurt å lære hunden å være opptatt av deg som hundefører, at du styrer ting, tar initiativ til morsomme ting, at han blir litt opptatt av hva du "synes og mener" - og aktivt søker kontakt. Da blir DU mer spennende, såvel som at du blir viktigere for ham som "leder" også, og da vil det kanskje bety mer for ham om du rolig sier "dette går greit, bare ligg stille" enn om du ikke har det forholdet. Vet ikke om du skjønner?

Jeg synes også det er nyttig å lese gode hundebøker, lese mer om både grunnleggende oppdragelse, såvel som om hundespråk. Det er alltid noe å lære! Det er masse spennende lesning "der ute" som venter på deg, og som du kan lære mye av - også ved "selvstudium". Både nyttig og interessant å lese. Jeg vet ikke hva du har lest, men det har vært noen tråder her inne med anbefalinger som du kanskje kan lete frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...