Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening


IM

Recommended Posts

Även när jag väntar på att huvudet är helt vridet så blir effekten samma. Så fort jag börjar prata så vänder han tillbaka huvudet så dels kommer klicket på vägen tillbaka och dels så är jag osäker på om han lyssnar på vad jag säger så att han lär sig ordet.

Nå har jeg kommet et stykke uti boken fra Canis, og har forstått det sånn;

Du MÅ ha rett timing. I ditt tilfelle skal du klikke IDET han har hodet vridd. Da gjør det ikke noe om han vrir hode tilbake før han får godbiten. Så lenge du har rett timing, så skjønner han det.

Hvordan går det forresten??

Men dere.

På eksemplene i boka så har de bare trenet økter på 3-5 minutter hver dag. Synes det er litt lite jeg da.

Kan man ikke ta flere økter i løpet av dagen??

Er forresten kjempemoro, og vi er meldt på klikkerkurs første helgen i mars ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jag är för tillfället väldigt upptagen så det har inte blivit så överdrivet mycket mer träning. Jag har försökt lite till och tyckte till slut att han fattade att han skulle vrida när jag sa ordet och inte annars.

Om jag ber honom göra det bara en gång, alltså inte i samband med träning så är det väl 50/50 om han gör det eller inte. Eller rättare sagt, väntar jag tillräckligt länge med en godbit i handen så kommer han att göra det. Men han kan lika gärna prova sitt och ligg först innan han vrider på huvudet.

Så där är det faktiskt med nästan allt jag har lärt honom. Det känns inte som om han fattar att han ska lyssna på vad jag säger.

Det finns bara ett kommando som fungerar felfritt, och det är sitt. Det gör han alltid, även om han ofta är väääääldigt långsam. Sen finns det kommandot "varsågod", det fungerar jättekonstigt.

För t.ex. så säger jag det efter han fått av sig kopplet och ska få lov att gå in i huset. Ibland så rusar han in så fort jag säger varsågod, men ibland kan han bara sitta där och fortsätta vänta och jag måste säga det kanske tre ggr, eller ibland visa med handen att han får gå in...verkar inte vara någon Einstein jag har fått tag på precis.

Eller så är det kanske jag som borde gå till en talpedagog istället.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg brukt klikkertrening for første gang ute på tur! Ville forsterke at han gikk pent i båndet. Det tok han meget raskt, og det ble en veldig behagelig tur (gikk jo litt løs å da...) men.. Da vi kom ned fra skogen igjen og jeg tok på båndet, syntes jeg at han gjorde det så bra med å gå pent, at jeg utvidet litt det jeg var ute etter. Nå skulle han gå pent ved siden av meg.

Willy er blitt fort klikkerklok, og tok det på et par forsøk. Forsterket det fler ganger, før jeg la på kommandoen "på plass" som jeg har forsøkt å lære han tidligere. Kom så langt før jeg kom hjem, at hvis han gikk foran meg og jeg sa "på plass" helvendte han, jogget bort og rundt meg og gikk på venstre siden av meg.

Men så! Jeg klikket jo, og et kvart sekund etter klikket, hopper han opp å biter etter hånden min. Han vil jo ha godbiten, men jeg har jo ikke hentet den fra lomma engang!

Det er "greit nok" at han gjør det med meg, for jeg vet at han ikke biter og blir ikke redd, men det er en stygg uvane.

Synes det er litt vanskelig i denne situasjonen. Jeg har jo alt klikket for noe jeg syntes var bra, og da må jeg jo forsterke, men rett før forsterkingen "biter" han! Kan jo ikke kjefte, eller si nei, da for da blir jo klikket negativt!

Hjelp!

Er skikkelig i villrede her. Han er så superdupergal etter godt, og setter sammenhengen klikker-godt, at jeg rekker ikke være like rask.

Han tar heller ikke godbiten noe pent, men hvordan skal jeg øve på det? Holde en godbit foran han, gi han den og klikke hvis han tar den pent, men lukke hånda slik at han ikke får den, hvis han glefser etter den?

Det er jo noe vanskelig for 9 utav 10 ganger får han tak i godbiten!

PS: nileser i boka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så! Jeg klikket jo, og et kvart sekund etter klikket, hopper han opp å biter etter hånden min. Han vil jo ha godbiten, men jeg har jo ikke hentet den fra lomma engang!

Det er "greit nok" at han gjør det med meg, for jeg vet at han ikke biter og blir ikke redd, men det er en stygg uvane.

Synes det er litt vanskelig i denne situasjonen. Jeg har jo alt klikket for noe jeg syntes var bra, og da må jeg jo forsterke, men rett før forsterkingen "biter" han! Kan jo ikke kjefte, eller si nei, da for da blir jo klikket negativt!

Hjelp!

Før ble det sagt at ingenting etter klikket betydde noe. Men man har nå funnet ut at det som skjer mellom klikket og når hunden får godbiten også forsterkes! Det jeg ville gjort, er å klikke for at han går fint. Når han hopper opp for å ta godbiten ville jeg stoppet helt opp, og ventet til han roet seg, og så gitt godbiten. Da forsterker du også at han ble rolig. Du har nok lest at man skal gi godbiten med en gang etter at du har klikket, uavhengig av hunden gjør. Men på klikkerkurs ville du lært å vente dersom hunden ble helt turbo. Klikk og vent til han er rolig (selv om dette tar opptil flere sekunder). Det pleier ikke å ta lang tid før de forstår at de ikke får godbiten før de er rolig, og da vil han forholde seg rolig selv etter klikket. Jeg gjør det samme når jeg trener frivillige atferd hos mine hunder, som f.eks sitt og dekk. Dersom jeg klikket for en sitt, og hunden reiser seg for å få godbiten, så venter jeg med å ta frem godbiten til hunden setter seg igjen(frivillig!). Da får du både belønnet at hunden satt seg + at den ble sittende.

Han tar heller ikke godbiten noe pent, men hvordan skal jeg øve på det? Holde en godbit foran han, gi han den og klikke hvis han tar den pent, men lukke hånda slik at han ikke får den, hvis han glefser etter den?

Det er jo noe vanskelig for 9 utav 10 ganger får han tak i godbiten!

Jeg ville gjort noenlunde det samme som du allerede gjør. Legg en godbit i hånden, og begynn med å holde den litt fra hodet hans, slik at du har bedre tid til å reagere dersom han kaster seg over den. Dersom han prøver å glefse den til seg, så lukker du fort hånden og tar hånden bak ryggen. Når han har roet seg tar du den frem igjen. Og han får kun godbiten dersom han tar den rolig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukar ni använda någon grej när ni ska avsluta träningen också?

För min hund går runt och prövar runt vad vi precis lärt honom i flera minuter efter att jag lagt ifrån mig klickern och godbitarna.

Jeg sitter meg alltid ned på bakken og koser med henne. Da tilbyr hun ikke atferder. Når jeg avslutter en treningsøkt gjør jeg det tydelig at treningen er over, f.eks ved å ta på båndet hennes, gå inn og begynne med noe annet, gi henne vann etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ni era hundar att lyda lika bra även när ni inte har klickern och godbitarna med er???

Någon skrev här innan att man borde lära om alla kommandona igen om man ska börja med klickerträning. Eftersom Caesar ganska ofta sätter sig väldigt långsamt så tänkte jag att det kan vara en bra sak att prova. Å det var ju ingen jättesvår grej att lära in och han satte sig ganska fort när vi tränade.

Men sen så fort jag lägger undan klickern och godbitarna och han inser att dem är borta. Ja då går han tillbaka till sitt vanliga långsamma jag.

Å jag får en känsla av att så kommer det bli med klicker. Man kan få en lydig och bra hund, och man kan lära in vissa saker snabbt. Men utan godbitar så funkar lydigheten sådär...

Har jag rätt eller är det något i träningen som borde ändras?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...