Gå til innhold
Hundesonen.no

Super kåt kattefrøken?


Vala

Recommended Posts

Altså, her er greien.

Minste jenten min, Emma (Maine Coon) på to år, har vist tendenser til å snike vekk p-pillen. Men etter at jeg ble klar over dette for noen måneder siden så har jeg fulgt godt med på at hun ikke har den liggende under tungen osv etter at jeg har puttet den ned i munnen (les:halsen) hennes.

"Problemet" er følgende: I de siste dagene, så har mjauingen og sytingen hennes steget betraktelig. Jeg tok henne på "fersken" utendørs med en hannkatt, i den forstand at hun nærmest lå på magen mens hun trakk seg "forførende" fremover med labbene og laget veldig innsmigrende (??) lyd til gutten. Jeg fikk ikke tak i henne da, men om kvelden (etter at hun klart ignorerte innkallingen min i flere timer), så kom jeg over henne i hagen igjen (med denne nuffelige svarte hannkatten som beundrende satt nedenfor henne) og tok henne inn.

Nå hadde hun tydelig hatt seg, etter min mening. Noens munn hadde klart vært på nakken hennes, spyttrester og stiv pels rundt nakkeregionen på henne. Men ingen tegn til noe "action" nedentil. Men inn for katten med meg, og har ikke fått lov til å være ute etter den hendelsen.

Her hjemme går hun og klager og syter, og igjen, trekker seg fremover med forlabbene mens rompa står til værs. Hun går jo nærmest i taket når Sofus (hunden) er borti henne med snuten bak (noe jeg ikke tillater over lengre tid, uansett hvor giret pusefrøken er...). Og hun ligger pal.

Jeg har aldri hatt en katt med løpetid før jeg. Egentlig skulle Emma vært sterilisert, men jeg har ikke kommet til dess enda (den andre katten min er blitt det nå nettopp.. og jeg må ta det i "etapper"). Men er dette "normal" oppførsel for en kåt frøken, eller kan det være noe galt? kan denne oppførselen videre tyde på at hun egentlig ikke har hatt "action" med noen hannkatt og at jeg dermed kan putte p-pillen i henne uten å skade noe?

Jada, jeg skal ringe vetten over helgen. Men i tilfelle dere vet noe, så ville jeg blitt HOPPENDE glad :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å ta en tur til vetten og få tatt abort på henne om hun er gravid. :icon_redface:

Ja, det har jeg tenkt på. Men jeg håper virkelig at det er snakk om en sprøyte, slik som de kan gi hunder også. Dvs. kanskje jeg "likegreit" kunne slå to fluer i en smekk å få henne sterilisert i samme slengen, da "slipper" hun sprøyte OG denne vannvittige plagen ved å bli stappet med p-pille en gang i uken (hun liker det nemlig veldig lite...).

Men utenom det, kan det være tegn på noe annet? Den forrige katten min som fikk kattunger skjedde for sinnsykt lenge siden. Og hun var dessuten svanger da hun kom inn vinduet og flyttet inn.. Da var det jo forsent når vi forsto det :icon_redface: Jeg har ikke lyst til å få kattunger heller, har nok med pelsen og disse to kattene akkurat nå liksom.

Det eneste jeg ble litt redd for var at det kunne være livmorbetennelse, men siden hun oppfører seg HELT anderledes enn den andre frøkna mi gjorde når hun fikk det, så tar jeg det med ro.

Men altså, oppfører de seg så mye på styr? Jeg blir helt sliten av å se på henne når hun "setter" igang jeg!

Tenk hvis vi skulle gått rundt å vært så sprengkåt til tider :icon_redface: *stønn*

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :whistle:

Ja, jeg er forsåvidt helt enig. MEN, har nå tenkt en masse i de siste dagene. Jeg vet alt dette om at vi ikke trenger flere kattunger osv. her i Norge. Men samtidig, jeg føler det blir kynisk av meg å abortere dem på henne hvis jeg først ikke har klart å kontrollere at hun faktisk svelger den jæ---- pillen.

Tenker fremdeles litt på hva jeg skal gjøre. Steriliseres må jeg gjøre på henne nå, uansett. For nå vet jeg jo at hun definitivt "outsmarts me" vedr. svelging eller ei... Men om jeg skal gjøre det nå og ta en abort i samme slengen (hvis hun nå er blitt svanger da... det er jeg jo ikke 100 % sikker på heller), der er jeg usikker... Er jo min feil, egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir det kynisk av deg å få fjernet fosterene? Katter går ikke rundt med et ønske om å få unger, de styres av hormoner og instinkter. Og det er uansett bedre for katten din å bli kastrert nå, enn at du fortsetter og gi den piller som faktisk fører til kreft i det lange løp :wink:

Drektige katter kan også kastreres, selv etter at de har fått patter og begynnt å bli tjukke. Livmora skal jo ut uansett ved en kastraksjon, sammen med eggstokker og eggledere.

Og om du velger å la katten få unger, gjør du det da for å bedre din egne dårlige samvittighet, eller fordi det er hva katten din ønsker? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, joa, er jo klar over det. Men det hele bunner litt i at jeg ble overrasket over at jeg så raskt (etter å ha fått mistanke) ble helt "kynisk" og tenkte at jeg måtte få henne sterilisert samt da abortere evt. fostre. Det er noe jeg ikke ville ha gjort for noen år siden.

Nå har jeg hatt katter i sinnsykt mange år, men aldri vært "årsak" til at de har blitt svangre før. Den forrige katten som fikk kattunger var for ca. 10 år siden. Og hun var en av løskattene som kom inn vinduet mitt og flyttet inn. Da merket vi det ikke før det var for sent (hun fikk mao ungene nærmest bare noen uker etter at hun flyttet inn).

Klart er det at Emma ikke har spyttet ut p-pillen av trang for å få unger, men siden hun først kanskje er svanger, så burde jeg kanskje la henne få ungene først før jeg steriliserer henne.

Og med det scenarioet, så er det jo klart at det ville være for å bedre min egen dårlige samvittighet.

Nei, jeg tror jeg må finne ut om hun er svanger jeg, så heller sterilisere henne hvis hun ikke er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...