Gå til innhold
Hundesonen.no

ble født valper her i gårkveld


ingrid_92

Recommended Posts

I går kom det sheltievalper (enda fleire ja) her i gården. :icon_redface:

Foreldrene er Treenees Colombina, og Orreknuppen's Gino.

Det gikk ikkje så bra som vi håpte da. Den første som kom veide 70 gram.

Den lever enda, men ja..den vil ikkje spise eller noke, så vi veit ikkje heilt.

Deretter kom det en dødfødt, som ikkje var ferdig utvikla.

så kom det to til som er litt over 100 gram, og som også lever. er bere en av dei som vil ete.

Og så etter ei stund kom det ei lita jente på 100 gram (alle dei tidligere er gutter).

Dei 4 lever enda, men så lenge bere en av dei vil spise så ser det ikkje så lyst ut for resten. Prøver jo såklart og tvangsfòre litt med morsmelkerstatning, men valpene vil ikkje svelge det heller. Har prøvd det meste.

så her går vi og varmer og fòrer valpene, menst andre rundt omkring gjør seg klar til nyttårsfeiring. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da - det høres ikke ut som noen hyggelig måte å tilbringe de første døgnene sammen med sine valper på..

Håper virkelig at flere av dem snart "kommer igang" og skjønner clou'et med å spise!

Ønsker deg riktig lykke til - og stå på! Du skal se at det ordner seg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi vet egentlig ikkje hvorfor :icon_redface:

Vi har fått i valpene litt morsmelkerstatning som vi fikk fra dyrlegen no da. Veit ikkje om det blei så masse, men hver dråpe teller :icon_redface:

Hver dråpe teller, det er sikkert og visst :rolleyes:

Pass også på at de små har det varmt og godt. Om du ikke har varmepute, kan du bruke 1,5 liters brusflasker som du fyller med varmt godt vann og trekker ullsokker over selve flasken. Pass på at valpene (spesielt de svake) ligger godt inntil her når moren ikke er der.

Når du gir tillegg sbør du gjøre dette hver 2. eller 3. time døgnet rundt i starten. 70 gram er ikke mye, men om du jobber intenst kan du klare det :rolleyes: Dette er ikke bare trøst til deg, men fakta for jeg har vært oppe i dette noen ganger selv :rolleyes: Alle sammen lever idag, bortsett fra Ocarina som dessverre hadde "hareskår" og måtte avlives.

Når du gir tillegg, er det viktig å holde hodet til valpen opp og gi en dråpe ad gangen. Det er også viktig at du ikke gir for kald eller varm melk. Drypp en dråpe på din egen underarm og kjenn at det er litt varmere enn din kropsstemperatur.

Lykke til :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver dråpe teller, det er sikkert og visst :rolleyes:

Pass også på at de små har det varmt og godt. Om du ikke har varmepute, kan du bruke 1,5 liters brusflasker som du fyller med varmt godt vann og trekker ullsokker over selve flasken. Pass på at valpene (spesielt de svake) ligger godt inntil her når moren ikke er der.

Når du gir tillegg sbør du gjøre dette hver 2. eller 3. time døgnet rundt i starten. 70 gram er ikke mye, men om du jobber intenst kan du klare det :rolleyes: Dette er ikke bare trøst til deg, men fakta for jeg har vært oppe i dette noen ganger selv :rolleyes: Alle sammen lever idag, bortsett fra Ocarina som dessverre hadde "hareskår" og måtte avlives.

Når du gir tillegg, er det viktig å holde hodet til valpen opp og gi en dråpe ad gangen. Det er også viktig at du ikke gir for kald eller varm melk. Drypp en dråpe på din egen underarm og kjenn at det er litt varmere enn din kropsstemperatur.

Lykke til :rolleyes:

Tusen takk. Har vert nede og hjulpet til meir. I valpekassen har vi lagt ulltepper; en erfaring fra første kullet vi hadde. Da blei valpene fort kalde, og da skjønnte vi at det ikkje holdt med f.eks fleezetepper, men her måtte det ull til.

Med en gang valpene ble født; spesielt den lille, så la vi de på en slik varmeflaske som var trukket med ulltepper utenpå, og som "dyne" over valpen(e).

Om dei blir litt kalde no, så lærte vi tidligere at vi kunne legge valpene inntil brystet vårt, for å overføre kroppsvarme eller noke sånnt. :rolleyes:

Den minste ser fortsatt ikkje heilt fin ut, men dei blei kvikkere når dei fikk i seg litt mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjedd litt andre ting i dag, så vi prøver bere og se positivt.

Det var mulig at det var noke gale med den lille, siden han ikkje gikk opp i vekt eller noke, så var kanskje det beste at han døde.

Uansett så har vi jo Lita sine valper (de var 4 uker i går), så vi har vel nok med dei og gjere no :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...