Gå til innhold
Hundesonen.no

ble født valper her i gårkveld


ingrid_92

Recommended Posts

Skrevet

I går kom det sheltievalper (enda fleire ja) her i gården. :icon_redface:

Foreldrene er Treenees Colombina, og Orreknuppen's Gino.

Det gikk ikkje så bra som vi håpte da. Den første som kom veide 70 gram.

Den lever enda, men ja..den vil ikkje spise eller noke, så vi veit ikkje heilt.

Deretter kom det en dødfødt, som ikkje var ferdig utvikla.

så kom det to til som er litt over 100 gram, og som også lever. er bere en av dei som vil ete.

Og så etter ei stund kom det ei lita jente på 100 gram (alle dei tidligere er gutter).

Dei 4 lever enda, men så lenge bere en av dei vil spise så ser det ikkje så lyst ut for resten. Prøver jo såklart og tvangsfòre litt med morsmelkerstatning, men valpene vil ikkje svelge det heller. Har prøvd det meste.

så her går vi og varmer og fòrer valpene, menst andre rundt omkring gjør seg klar til nyttårsfeiring. :rolleyes:

Skrevet

Nei, vi vet egentlig ikkje hvorfor :icon_redface:

Vi har fått i valpene litt morsmelkerstatning som vi fikk fra dyrlegen no da. Veit ikkje om det blei så masse, men hver dråpe teller :icon_redface:

Skrevet

Huff da - det høres ikke ut som noen hyggelig måte å tilbringe de første døgnene sammen med sine valper på..

Håper virkelig at flere av dem snart "kommer igang" og skjønner clou'et med å spise!

Ønsker deg riktig lykke til - og stå på! Du skal se at det ordner seg.

Susanne

Skrevet
Nei, vi vet egentlig ikkje hvorfor :icon_redface:

Vi har fått i valpene litt morsmelkerstatning som vi fikk fra dyrlegen no da. Veit ikkje om det blei så masse, men hver dråpe teller :icon_redface:

Hver dråpe teller, det er sikkert og visst :rolleyes:

Pass også på at de små har det varmt og godt. Om du ikke har varmepute, kan du bruke 1,5 liters brusflasker som du fyller med varmt godt vann og trekker ullsokker over selve flasken. Pass på at valpene (spesielt de svake) ligger godt inntil her når moren ikke er der.

Når du gir tillegg sbør du gjøre dette hver 2. eller 3. time døgnet rundt i starten. 70 gram er ikke mye, men om du jobber intenst kan du klare det :rolleyes: Dette er ikke bare trøst til deg, men fakta for jeg har vært oppe i dette noen ganger selv :rolleyes: Alle sammen lever idag, bortsett fra Ocarina som dessverre hadde "hareskår" og måtte avlives.

Når du gir tillegg, er det viktig å holde hodet til valpen opp og gi en dråpe ad gangen. Det er også viktig at du ikke gir for kald eller varm melk. Drypp en dråpe på din egen underarm og kjenn at det er litt varmere enn din kropsstemperatur.

Lykke til :rolleyes:

Skrevet
Hver dråpe teller, det er sikkert og visst :rolleyes:

Pass også på at de små har det varmt og godt. Om du ikke har varmepute, kan du bruke 1,5 liters brusflasker som du fyller med varmt godt vann og trekker ullsokker over selve flasken. Pass på at valpene (spesielt de svake) ligger godt inntil her når moren ikke er der.

Når du gir tillegg sbør du gjøre dette hver 2. eller 3. time døgnet rundt i starten. 70 gram er ikke mye, men om du jobber intenst kan du klare det :rolleyes: Dette er ikke bare trøst til deg, men fakta for jeg har vært oppe i dette noen ganger selv :rolleyes: Alle sammen lever idag, bortsett fra Ocarina som dessverre hadde "hareskår" og måtte avlives.

Når du gir tillegg, er det viktig å holde hodet til valpen opp og gi en dråpe ad gangen. Det er også viktig at du ikke gir for kald eller varm melk. Drypp en dråpe på din egen underarm og kjenn at det er litt varmere enn din kropsstemperatur.

Lykke til :rolleyes:

Tusen takk. Har vert nede og hjulpet til meir. I valpekassen har vi lagt ulltepper; en erfaring fra første kullet vi hadde. Da blei valpene fort kalde, og da skjønnte vi at det ikkje holdt med f.eks fleezetepper, men her måtte det ull til.

Med en gang valpene ble født; spesielt den lille, så la vi de på en slik varmeflaske som var trukket med ulltepper utenpå, og som "dyne" over valpen(e).

Om dei blir litt kalde no, så lærte vi tidligere at vi kunne legge valpene inntil brystet vårt, for å overføre kroppsvarme eller noke sånnt. :rolleyes:

Den minste ser fortsatt ikkje heilt fin ut, men dei blei kvikkere når dei fikk i seg litt mat.

Skrevet

off det hørtes ikke bra ut! Bare stå på, så skal vi krysse fingre og labber for dere! :icon_redface: Gratulerer med valper forresten!

Og godt nytt år! Kanskje alle valpene overlever i nyttårsgave! :icon_redface:

Skrevet

Bare 1 av valpene lever fortsatt, og han ser ikkje bra ut han heller.

Bonnie har vert hos dyrlegen i dag. ho fikk feber i natt, og det viste seg og vere jurebetennelse, så ho går no på antibiotika. :unsure:

Skrevet

så trist *gåsehud* :P

*også gråte en tåre for de små*

håper virkelig at det går bra for den som er igjenn og moren da...

Guest Just me!!
Skrevet

Uff, stakkars valpen og Bonnie :sad: Kjempetrist å lese, men håper det gå bedre med alle etterhvert *sende klem* :P

Skrevet

Har skjedd litt andre ting i dag, så vi prøver bere og se positivt.

Det var mulig at det var noke gale med den lille, siden han ikkje gikk opp i vekt eller noke, så var kanskje det beste at han døde.

Uansett så har vi jo Lita sine valper (de var 4 uker i går), så vi har vel nok med dei og gjere no :blink:

Guest Christine
Skrevet

Off da, ikke morsomt å høre sånnt :blink:

Kos dere med det andre kullet idet minste da...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...