Gå til innhold
Hundesonen.no

Blanding mellom drever og border collie


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Svigerfar ringte i dag å lurte på om vi kunne være intr i en blandingshund av rasene Drever/border colie. Noen som har efaring med dette. hundene var ventet medio januar. Så jeg sa vi skulle undersøke litt.

Skjønner at stakkaren vil gi oss ny hund, men vi må jo tenke igjennom om vi har plass til to, om tarzan kommer hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så ville jeg ikke tatt i mot den blandingen. Det samme er med Border collie/ Schäfer. Border collien er ofte nervøs, og når den blir blandet med Schäferen, er ikke resultatet alltid så bra.(Bare i år vet jeg om 5 av den blandingen som er avlivet pga av de har bitt). Drveren har ikke alltid det beste gemyttet de heller (ofte glefsete). Selv om jeg ikke har erfaring med akkurat den blandingen, ville jeg aldri hatt det i hus selv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo en litt spessiell blanding:P Men nå for tida er jo mange forskjellige raser i en Blandingshund:P

crizpo:

Det er jo ikkje alle som blir blandet med B.C & schæfer som biter :PJ

Jeg kjenner 6 som er blandet med det alle søsknene til Hunden min ,

de er snille som et lam :icon_redface:

Har aldri bitt før.. Og de er utrolig Lydige , hunden min går jo laus overalt, hun err B.c & schæfer..

Verdens Beste hund faktisk:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigerfar ringte i dag å lurte på om vi kunne være intr i en blandingshund av rasene Drever/border colie. Noen som har efaring med dette. hundene var ventet medio januar. Så jeg sa vi skulle undersøke litt.

Skjønner at stakkaren vil gi oss ny hund, men vi må jo tenke igjennom om vi har plass til to, om tarzan kommer hjem

er tarzan borte?? jeg vet ikke så mye om dreveren.. men du må være litt forsiktig med avgjørelsen.. men du kjenner jo selv til BC en så av oss to så er det nok du som har mest peiling på den blandingen! hihi :icon_redface:

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dreveren kan jeg fortelle litt om. Min første venn var nemlig en drever ved navn Arja! Jeg vokste opp midt inni skogen, og er førstefødte, så kan trygt si at Arja var min eneste venn mine første leveår. Hun var med på alt jeg gjorde, og på alle bilder av meg så er Arja med en eller annen plass. Jeg hadde ALDRI noen negtive opplevelser med henne, men det er det mange andre som hadde! For makan til bitch skal en lete lenge etter. Det var en dame med bestemte meninger, og som bet ved to anledninger. Hun endte sine dager etter en slosskamp med ei tispe som var dobbelt så stor. Så at de er litt "glefsete" kan jeg skrive under på...

Så hadde jeg fått tilbud om en blanding mellom border og drever så hadde jeg tenkt meg om noen ganger...

Godt nyttår!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo en litt spessiell blanding:P Men nå for tida er jo mange forskjellige raser i en Blandingshund:P

crizpo:

Det er jo ikkje alle som blir blandet med B.C & schæfer som biter :PJ

Jeg kjenner 6 som er blandet med det alle søsknene til Hunden min ,

de er snille som et lam :icon_redface:

Har aldri bitt før.. Og de er utrolig Lydige , hunden min går jo laus overalt, hun err B.c & schæfer..

Verdens Beste hund faktisk:P

Det er sant :icon_redface: Men allikevel så ville jeg aldri ha kjøpt en bc/sch per i dag. Drever/Border collie høres ikke helt stabilt ut det heller. Selvfølgelig kan det gå bra, men det kan også gå veldig dårlig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi går for ren raset hund denne gangen. men det er ikke så mange som hadde tro på Beagle/basenji heller. men gud så fornøyd vi har vær med han :rolleyes:

Den første hunden vi hadde. Fikk vi gratis på Finn.no. Har lært en del siden den gang ja :P

Det var en blanding av rottweiler og gordon setter. meget pen hund. Men gud for en energi. Dessuten holdt han på å spise meg opp. Når han satt oppå guttungen min og beit han meg i nakken, da VAR DET UT. Han ble bare en mnd hos oss han. men jeg klarte å finne ett godt hjem til han :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo noe med dette, da... at dersom man velger en blanding, så BURDE man - selv om det ofte ikke er mulig - sjekke foreldrene. AKKURAT som man gjør når man velger renraset hund! En border collie etter gode, stabile foreldre er jo noe helt annet enn en border collie etter elendige linjer mentalt sett, akkurat som det gjelder schäfer også, eller kanskje drever. Jeg har kjent et par utrolig trivelige drevere, men vil ikke påberope meg noe mer kjennskap enn det - men de varierer sikkert de også.

Nå er jeg alltid litt skeptisk til blandingshunder som har jakthund i seg, fordi det kan jo noen himla mikser som ikke er så egnet til "familiehundbruk" - fordi jaktlysten og instinktene sitter så hardt i, at det ofte blir med. Og i kombinasjon med andre, intense raser - som gjeterhunder - så kan det bli ganske ille resultat, hvis man har uflaks; med hunder som er superivrige og bare stikker i vei. Eller, man kan være heldig! Husker en blanding av setter og softcoated wheaten, som var fugleinteressert som bare det, men som raste rundt og bjeffet terrierintenst under trærne - ikke noen hund jeg ville ønsket meg, nei, selv om han ellers var snill.

Blandingshunder bør ifølge de som kan dem (blandisklubben i Sverige) helst være innen rasegruppen, altså gjeterhund med gjeterhund, jakthund med jakthund, for å få den beste balansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...