Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne valpen av med "ringeklokke bjeff" ?


Muffins

Recommended Posts

Hei! Troja blir snart 7 mnd og har funnet ut at det er veeldig artig dette med bjeffing. Ettersom vi har en voksen vakthund fra før av som bjeffer hver gang det kommer folk eller ringer på døra, tar Troja raskt etter han. Vi har funnet ut at det holder i massevis med én vakthund, hehe.. Så lurer på om noen har et par tips om hvordan vi kan venne valpen av med dette? :D

PS: Det største problemet er vel at hun stadig tar etter Sako (som er den voksne hunden her). Hun bjeffer ALLTID når han bjeffer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkleste er å de-assosiere hva det betyr at det ringer på døra. Som regel har hundene lært at hvis det ringer på døra, kommer det fremmede. For å få slutt på bjeffingen, må man lære hunden å assosiere ringeklokka som noe normalt og at det ikke nødvendigvis er fremmede som kommer på besøk.

Begynn å ring på døra flere ganger om dagen, gjør det til en daglig rutine. Når dere går ut døra, inn døra, når dere henter posten, kaster søppel og i det hele tatt bare ring på i hytt og pine. Hvis dere er flere i samme hus, kan en ringe på døra når den personen skal ut, mens de andre blir værende inne og overser at det ringer på døra. Når en i familien kommer fra jobb eller lignende kan dere gå til døra og åpne slik at hunden ser det er en i familien som kommer.

Etterhvert vil hundene være så vant til at det ringer på døra i hytt og pine uten at det vil si at matmor springer til døra for å ta i mot fremmede, og de vil slutte raskt med å bjeffe/vokte.

Regner med at det tar dere en ukes tid- kanskje mer kanskje mindre, det kommer ann på hvor fort hundene venner seg til lyden.

Jo flinkere dere er til å stadig ringe på døra, jo fortere vil hundene syns ringeklokka er dagligdags og ikke noe å bjeffe for. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Troja blir snart 7 mnd og har funnet ut at det er veeldig artig dette med bjeffing. Ettersom vi har en voksen vakthund fra før av som bjeffer hver gang det kommer folk eller ringer på døra, tar Troja raskt etter han. Vi har funnet ut at det holder i massevis med én vakthund, hehe.. Så lurer på om noen har et par tips om hvordan vi kan venne valpen av med dette? :D

Jeg sliter egentlig med samme problem, med min tispe på 16 mnd.. Veldig kjedelig når hun skal boffe på alt som rører seg utenfor inngangsdøren og vinduene.. <_<

Jeg prøver å belønne når hun tier selv om hun hører noe, mens jeg holder over snuten og sier et strengt "NEI!" hvis hun begynner å tøffe seg. Jeg har satt inn kommandoen "stille" som jeg sier når hun bjeffer, og av og til hjelper det, hvis ikke gjør jeg som over.

Kommandoen for å holde kjeft (!) lærer du inn ved å si den i samme øyeblikk som hunden faktisk er stille, og belønner rett etterpå. Når hunden forstår dette, kan du vente med å si kommandoen til hunden bjeffer, og hvis den da stopper har den skjønt det :D

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkleste er å de-assosiere hva det betyr at det ringer på døra. Som regel har hundene lært at hvis det ringer på døra, kommer det fremmede. For å få slutt på bjeffingen, må man lære hunden å assosiere ringeklokka som noe normalt og at det ikke nødvendigvis er fremmede som kommer på besøk.

Begynn å ring på døra dere flere ganger om dagen, gjør det til en daglig rutine. Når dere går ut døra, inn døra, når dere henter posten, kaster søppel og i det hele tatt bare ring på i hytt og pine. Hvis dere er flere i samme hus, kan en ringe på døra når den personen skal ut, mens de andre blir værende inne og overser at det ringer på døra. Når en i familien kommer fra jobb eller lignende kan dere gå til døra og åpne slik at hunden ser det er en i familien som kommer.

Etterhvert vil hundene være så vant til at det ringer på døra i hytt og pine uten at det vil si at matmor springer til døra for å ta i mot fremmede, og de vil slutte raskt med å bjeffe/vokte.

Regner med at det tar dere en ukes tid- kanskje mer kanskje mindre, det kommer ann på hvor fort hundene venner seg til lyden.

Jo flinkere dere er til å stadig ringe på døra, jo fortere vil hundene syns ringeklokka er dagligdags og ikke noe å bjeffe for. :D

Dette høres ut som gode råd! Jeg leste litt feil jeg! Tok utgangspunkt i at hunden bjeffet på ting som skjedde utenfor, ikke ringeklokken :D Så det er kanskje best å følge disse rådene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi gjorde var at den voksne hunden var ute, så fikk vi noen til å ringe på døra.... men vi reagerte ikke, så da valpen bjeffet fikk den ingen reaksjon, da den sluttet å bjeffe fikk den rolig ros og belønning. Dette gjentok vi et noen ganger, så tilslutt reagerte velpen ikke på ringingen. Da gjorde vi det samme når den voksne hunden var tilstede, bare at valpen var i et annet rom med en annen person som ikke reagerte nå heller. Dette gjentok vi til valpen ikke reagerte på ringeklokken. Så var vi i samme rom som den voksne hunden, men valpen var i bånd slik at den ikke kunne springe bort til døra. Tilslutt kunne vi ha den løst uten at den reagerte på ringeklokka... :rolleyes: Men dette kreves talmodighet og masse godbiter :D Det første kan man øve veldig ofte på, men det blir kanskje litt stress med det andre.... som sagt, det tar tid.. :D

Men dette hjalp hvertfall oss da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er jeg spent på! Så dere har èn hund som skal få lov til å bjeffe, mens en annen skal stoppes nå ved syvmånedersalderen? Som sagt, jeg håper noen har noen gode råd her! :rolleyes:

Bedre det enn at 2 hunder bjeffer vel, synes hvertfall vi. Tror det kan bli vanskelig å venne en 9 år gammel hund av med bjeffing, så vi får begynne i det små med minstemann :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror det er utopi å innbille seg at man kan klare å bare ha en hund som bjeffer på døra - i alle fall når den som bjeffer er "helten".

Rasen tatt i betraktning også så tror jeg dette kan bli en litt for stor utfordring for selv den mest ihuga hundeeier.

Her bjeffes det heldigvis ikke på dørklokka i det hele tatt, mest fordi det ikke er noe mønster - noen ringer på andre ringer ikke på - de som hundene synes er kule går som regel rett inn så det skapes ikke odde forventninger til ringeklokken - i alle fall er det ikke noe mønster i at bikkjene bjeffer inne når det kommer noen.

(jeg kom på at det tidvis har hendt at de gauler litt av og til).

Jeg har forøvrig aldri hatt hunder som har bjeffa på døra, de har forsøkt - men istedet for å lage en masse baluba med klemming på nese, fy, risting, klyping osv. så har jeg heller brukt det positivt, jeg har gitt dem lov til å si voff en gang, for så å ta kontakt med meg og så har vi gått sammen og åpnet døren.

Resultatet har vært helt i tråd med hva jeg aksepterer - de har sagt omfffrrr - og kommet løpende til meg med sånn "det er no'n der det er no'n der" med forventning i blikket..........

Hva har jeg gjort? Jo, hver gang det ringte på begynte jeg å si "tyhhh.... hva skjer" med sånn intens hviskestemme - hvilket på de fleste hunder vil resultere i at de blir superstille og lurer på nettopp "hva skjer" - så beinfløy jeg det jeg var kar om til døra for å nå frem mens hundene enda var i "hva skjer modus" og åpnet..... Det tok ikke mange repetisjonene før de bare sa omffrr (veldig lavt boff egentlig) og kom å stilte seg ved meg full av forventninger når det ringte på - og det har vært veldig deilig.

Resultatet er som sagt at vi ikke har dørhysteri i heimen, og selv om vi tidvis har hatt besøk av bjeffende dyr så har ikke våre hengt seg på - ei heller henger de voksne seg på valper og nye hunder i heimen - men jeg er rimelig sikker på at hadde vi hatt en eldre hund som hadde bjeffa på døra så ville oppgaven med å stoppe de andre blitt for stor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre det enn at 2 hunder bjeffer vel, synes hvertfall vi. Tror det kan bli vanskelig å venne en 9 år gammel hund av med bjeffing, så vi får begynne i det små med minstemann :D

Den eldste hunden vil nok tie still den også, hvis dere følger rådene jeg skrev i første innlegget. Det er ikke noe hokus pokus treningsopplegg, det er bare snakk om å venne hunden til klokka. En fin bi-effekt blir nok at du slipper å ha hunder som bjeffer på klokka i det hele tatt.

Det hender fortsatt jeg ringer på før jeg går inn, når hunden er alene hjemme. Ikke et pip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eldste hunden vil nok tie still den også, hvis dere følger rådene jeg skrev i første innlegget. Det er ikke noe hokus pokus treningsopplegg, det er bare snakk om å venne hunden til klokka. En fin bi-effekt blir nok at du slipper å ha hunder som bjeffer på klokka i det hele tatt.

Det hender fortsatt jeg ringer på før jeg går inn, når hunden er alene hjemme. Ikke et pip.

Ja, er allerede i gang =D Takk for gode tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...