Skummel utvikling

[Velvet86]

Hunden min har alltid vært glad i alle folk og barn.. Nå i høst flyttet vi fra Ålesund til Bergen, og der nede er det ikke mye barn hunden min får møte siden vi ikke kjenner noen der.. Nå er vi hjemme i Ålesund igjen og barna i familien er veldig glad for å se Chanel igjen..

Men Chanel har nå en helt annen adferd ovenfor barn. Hun knurrer og trekker seg unna.. Hun har aldri bitt, men kan knurre ganske mye før hun glefser/napper. Det er spesielt ovenfor de barna som er usikre på henne. Tantebarna mine har hund selv og er ikke redd, og de har hun aldri knurra på.

Jeg er fortvila og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. De bråker ganske mye også, så jeg merker at det rett og slett blir for mye for henne, men kan man akseptere slik adferd da? Jeg mener ikke det.. Noen andre som har vært i samme situasjon, eller har tips og råd?

[akela]

Du har en ung hund som begynner å bli litt mer voksen, har du ikke? Da kan mye komme til uttrykk, som kan ha ligget "skjult" - fordi en valp ikke tør så mye, tør si fra i situasjoner den opplever som ubehagelige eller uvante (eller begge deler) - eller som den kanskje har hatt en lav terskel for (altså at hunden din kanskje ikke har vært helt supertrygg på barn, og når den så ikke har fått treffe nok barn og bli sosialisert på dem, så ser du denne utviklingen).

Du har kanskje vært hjemme på juleferie? Da skjer det mye for en liten og ung hund; mange folk, mye uvant, ting den ikke har vært vant til å oppleve på en stund (lang tid for en valp dét). Og så kommer det en haug bråkete unger.

Nei, du kan IKKE akseptere slik atferd - men samtidig må du sørge for å skåne hunden din fra barn som dette, til du lærer hvordan du skal jobbe med henne og få henne trygg. Todelt altså!

Det beste rådet er i grunnen å ta kontakt med en atferdskonsulent som kanskje kan vise deg litt hvordan du bør jobbe, alternativt en GOD og positiv instruktør som kan gi deg noen tips. Det er alltid best å la noen SE hunden, og se hvordan den reagerer - og ikke bare ta i mot råd fra nettet. For det KAN ALLTIDS være at vi misforstår deg, eller leser det du skriver akkurat såpass annerledes at rådene kan bli litt feil. Og mye avhenger jo av hvordan du som hundefører opptrer, med timing, stemmebruk, inntrykket du gir hunden din - og det er det også vanskelig å vite noe om usett

Slik det KAN høres ut, er din hund usikker på barna - min erfaring er at usikre hunder reagerer på usikre mennesker/barn, da deres atferd blir enda "rarere" enn de sikre menneskenes/barnas!

Hvis du vet at hunden din ikke er blitt skremt av barn, og hun har truffet barn greit tidligere - da hun var yngre, så gir jo det deg et greit utgangspunkt. Samtidig så vet du at når hun føler seg truet NOK, så glefser hun. Positivt på ett vis at hun knurrer - det må du IKKE kjefte på, derimot må du jobbe på en måte som gjør at hun ikke føler at hun MÅ knurre. DU må ta ansvar i "barnesituasjoner", ikke en hund som ikke "kan" det. Og barna selv kan heller ikke ta dette ansvaret... barn er barn.

Jeg tror du helt greit kan jobbe for å få bort dette, gjennom å la hunden få møte nok barn i hverdagen, som gir positive opplevelser. Det er ALLTID barn i nærheten, det er alltid en skole, en barnehage, og det er om ikke annet verdt å reise en gang i uka og OPPSØKE "barnesteder" og trene hunden. Jeg har ikke småbarn i nærmeste familie, så vi sørger for å gå "hundeturer" med de småbarnsfamiliene vi kjenner - heller enn å besøke dem uten hund, og legger alltid tur forbi skoler og barnehager og sørger for å ta kontroll over hilsingen, utstyrt med mange godbiter.

Men som sagt... få hjelp av noen som SER dere sammen, siden det kan bli riktig ubehagelig ellers å ha en liten og søt hund som risikerer å bite et barn til slutt. En trygg liten hund har det dessuten bedre med seg selv! For barn er det overalt... Jeg tror som sagt ikke det skal all verden til. At hunden din "elsker mennesker" behøver forøvrig ikke bety at den er TRYGG på alle mennesker; det kan godt være at den er litt sånn lett underkastende og innsmigrende, hvis du skjønner hva jeg mener - mange unge og/eller små hunder KAN være det. Bare sånn for å ha sagt det! Men det kan jo en hundetrener bedre si. Å bygge trygghet hos små hunder er noe av det viktigste som er, så stå på!